– I samarbeidet med helsetjenestene erfarer PST at helsetjenestenes mulighet til å utlevere opplysninger ofte hindres av taushetsplikten. PST mener det er behov for å avklare grensen mellom helsetjenestenes taushetsplikt og hensynet til politiets og PSTs behov for helseopplysninger for å verne viktige samfunnsinteresser, heter det i rapporten.

Rapporten gjentar dermed et poeng som også ble ytret fra PST-sjef Roger Berg i etterkant av skytingen i Oslo 25. juni.

Ikke direkte risikofaktor

Sammendraget begrunner dette med at «Psykiske lidelser heller ikke er en direkte risikofaktor for radikalisering, men kan over tid ha en indirekte og forsterkende effekt sett opp mot det totale bildet av sårbarhetsfaktorer en person kan ha.».

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) uttrykte på pressekonferansen at hun og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil vurdere om det er behov for endring i taushetsreglene.

I tillegg sa justisministeren at det skal komme en ny strategi for å forebygge terror.

God tone

Rapporten ble lagt fram uten representanter fra helsevesenet til stede. Assisterende PST-sjef Hedvig Moe mener likevel det er en god tone mellom PST og helsevesenet.

– Vi har startet arbeid fra PST sin side for å møte helsesektoren i forskjellige settinger, for å spre trygghet og vise hvordan PST håndterer informasjonen når den kommer til oss, sier hun.

Moe la til at PST må bli tydeligere på hva de trenger, og hun sa at helsevesenet kanskje ikke er like vant til å tenke i de baner som når de deler informasjon med det vanlige politiet.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.