Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB.

Det er få røde kluter som hisser opp venstresiden slik som formuesskatten. Flere rike nordmenn har i de senere årene valgt å emigrere til land som Sveits eller Belgia, og deres exit har vært akkompagnert av fantord og regelrett utskjelling fra ledende norske politikere.

Toppen av frekkhet står Arbeiderpartiets lurifaks og pendlerakrobat Hadia Tajik for, hvilket sier sitt om både henne og det faktum at Ap sender dobbeltmoralisten Tajik i front i skattedebatten.

I motsetning til skatt på inntekt (hva du tjener) er formuesskatt en skatt på kapitalbeholdning (hva du eier) på gjeldfri basis, såkalt nettoformue. Nettoformue er altså verdien av huset, hytta, bilen osv. etter at hus-, hytte- og billånet er trukket fra. Nettoformuen avgjør hvor mye formuesskatt som skal betales til kommune og stat. Har du en nettoformue under 1,7 millioner kroner, slipper du formuesskatt. Er den over 20 millioner kroner, er den totale formuesskatten til kommunen og staten for 2022 på 1,1 %. Det er opp fra Ernas 0,85 % i 2021 – eller en økning på 29 %, hilsen Vedum.

Fra år 2023 har regjeringen Støre bestemt at den såkalte aksjerabatten på fastsettelse av skattemessig formue skal reduseres slik at 75 % av aksjeformuen (aksjer og aksjefond) skal legges til grunn for beregning av formuesskatt. Tidligere var aksjerabatten 55 %, og økningen innebærer en ytterligere skatteskjerpelse på 36 %. Hvis du pr. 31.12. eier en aksje med verdi 100, legges 75 til grunn for din formuesskatt. Om aksjeverdien et par måneder senere har «krakket» med f.eks. 50 % – ja, så skattlegges du altså allikevel for 75 i det du fyller ut skattemeldingen for foregående år.

Legg også til at utbytteskatten ble økt fra 31,68 % i 2021 til 35,2 % i 2022, så ser man hvor det bærer med rødgrønn styring.

I dag betaler i overkant av 420.000 personer formuesskatt. Flere enn ni av ti betaler formuesskatt basert på netto ligningsformuer under 10 millioner kroner. Disse er f.eks. eiere av små eller mellomstore bedrifter, som har få eller ingen muligheter til å selge aksjer i sine ofte illikvide familieselskaper. Mulighetene til å låne penger med pant i illikvide aksjer i bedriften for å dekke økte skatteregninger, er beskjedne. Det er altså mange «vanlige folk» som betaler formuesskatt.

Debatten om formuesskatt gjelder derfor i hovedsak de ca. 1500 personene i Norge med ligningsformue på over 100 millioner kroner. Hadde målet vært kun å skattlegge de aller rikeste, burde innslagspunktet vært satt til 50 eller 100 millioner kroner. Da ville 99 prosent av alle som i dag omfattes, vært skjermet for formuesskatten, skriver Mathilde Fasting i Civita. Hun bekymrer seg primært om formuesskatten på såkalt næringskapital, dvs. den delen av formuen som er knyttet til en bedrift.

Økt skattetrykk på eierne fører derfor til økt utbytte for bedriftene, slik at eierne har råd til å betale formuesskatten privat. Dette innebærer at det blir mindre penger igjen i bedriften til å investere og sikre arbeidsplasser. Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, illustrerer godt hvilken ulempe formuesskatten betyr for en bedrift:

Ved at Røkke flytter til Sveits, så vil han fremover slippe å tappe Aker for utbytte. Røkke beskytter dermed Aker fra å bli belemret med å ha en stor norsk eier.

Neste år måtte Røkke, ifølge beregninger fra Finansavisen, ta ut rundt 600 millioner i utbytte fra Aker for å dekke formuesskatten på aksjeposten på Røkkes eierskap på rundt 68 prosent av Aker. Siden alle aksjonærer må likebehandles, må de få tilsvarende utbytte.

Aker må altså, kun for å dekke skatten til Røkke, utbetale utbytte på grovt sett en milliard årlig.

Det som er spesielt, er at dette kun rammer norske bosatte private eiere av industribedrifter. Og eierne må betale denne skatten selv om bedriften går med over- eller underskudd. Det betyr at om Aker en gang i fremtiden skulle begynne å gå dårlig, så vil utbyttepolitikken fortsatt bestemmes av eierens behov for utbytte ene og alene for å dekke en særnorsk skatt.

Røkkes flytting fra Norge betyr at Aker kan beholde én milliard kroner årlig i bedriften til å trygge arbeidsplasser, og til å investere videre innen nye satsningsområder. Akers utbyttepolitikk vil heretter styres av bedriftens økonomiske evne til å glede eierne med et utbytte i gode år, og ikke Røkkes behov for midler til å dekke privat formuesskatt.

Formuesskatten knyttet til det å f.eks. eie en industribedrift i Norge er i verdenstoppen. Holvik skriver videre:

Det er faktisk ingen land i verden som har en så høy skatt på det å eie en industribedrift som det Norge har. Finland fjernet den helt i 2006, Sverige i 2007. Danmark og Tyskland fjernet den allerede i 1997. Og selv Frankrike fjernet den for eierskap i bedrifter i 2017. Ingen av våre naboland i Europa har altså formuesskatt på det å eie en industribedrift.

Verst er at formuesskatten skiller mellom utlendinger som slipper og norske bedriftseiere som må betale. Det er et tåpelig skattesystem når Røkke ved å ta flyet til Sveits kan eliminere norsk formuesskatt, skriver professor emeritus Ole Gjems-Onstad. Han tar også et oppgjør med stortingsrepresentantene:

Mange stortingsrepresentanter forstår neppe formuesskatten. Ifølge Klassekampen og Finansavisen betalte i 2019 bare 63 av 169 stortingsrepresentanter formuesskatt, altså under 40 prosent. For enkelte politikere kan kanskje satsen på 1,1 prosent i formuesskatt virke lav. Si det til Røkke.

En sideeffekt av at Røkke flytter er at det blir mindre forskjeller i formuesfordelingen i Norge. Det ble forleden dag litt mindre ulikhet mellom oss, målt ved bruk av politikeryndlingen Gini-koeffisienten, fordi ca. 25 milliarder kroner knyttet til én person forsvant ut av landet. Men får Norge det noe bedre av at Røkke og alle de andre milliardærene flytter? Nei, vi er i realiteten blitt fattigere, for et land blir ikke bedre av at flinke folk reiser.

Høyere formuesskatt kombinert med lavere aksjerabatt, økt utbytteskatt bare for å betjene formuesskatten, og en monsterskatt på toppen, som er ment å ramme privat konsum i selskap, ble for mye for Kjell Inge Røkke og Bjørn Dæhlie. Og når flytter Gustav Magnar Witzøe sine 45 milliarder? spør Finansavisen. Avisen har satt opp en liste over 50 nordmenn som i de senere årene samlet har tatt med seg 500 milliarder i formue ut av landet.

Faksimile: Finansavisen.

Og det er nå det begynner å svi for sosialistene i regjeringskvartalet. Skatteflukt handler ikke om hvorvidt det er synd på Kjell Inge Røkke (det er det ikke). Det er en avsporing av debatten som fjerner søkelyset fra det viktigste, nemlig at hjerneflukt og kapitalflukt rammer oss alle fordi de som forlater landet, er de flinkeste i mange bransjer, skriver Gunnar Stavrum i Nettavisen.

Den kjente skatteadvokaten Bettina Banoun sier hun har hatt stor pågang av aksjeeiere som vil flytte ut på grunn av den skjerpede skatten på utbytte og formuesskatt i 2022. – Jeg tror jeg har hatt ti ganger så mange som tidligere som vurderer å flytte ut, sier hun til Dagens Næringsliv (DN). Det lover ikke godt for Norge.

Holvik beskriver en realistisk utvikling for Norge:

Det er ikke synd på Røkke. Det er synd på lokalsamfunn rundt om i Norge som mister sine aktive norske bosatte lokale eiere. Lokale eiere som gjør som Røkke har gjort i alle år, støtte lokalsamfunn de kommer fra og der de bor. Jeg frykter at om ikke et samlet Storting tar til vettet og fjerner den særnorske formuesskatt på det å eie industribedrifter og næringsliv i Norge, så kommer flyttestrømmen og salg av familiebedrifter til å øke kraftig fremover.

Det vil særlig ramme Distrikts-Norge der mye av lokalsamfunnene holdes oppe av det private næringsliv og lokalpatriotiske lokale eiere. Skatt på overskudd og utbytte er helt greit, men en skatt som over tid tvinger eiere til å tappe bedrifter for kapital, vil jo over tid redusere både investeringsevnen, konkurranseevnen og føre til utflytting av ressurssterke industribyggere og gründere, og salg av lokale hjørnesteinsbedrifter.

Personfokuset i debatten om formuesskatten tilslører tre helt vesentlige faktorer som må løftes tydeligere frem:

For det første er formuesskatten en særskatt som virker sterkt konkurransevridende i favør av ikke-norsk eierskap til norske bedrifter. Det kan umulig kalles en sunn og god skattepolitikk at man ikke prioriterer egne landsmenn fremfor utenlandsk kapital. Tåpelig, er Gjems-Onstads merkelapp på en slik skattepolitikk, som også svekker bedriftenes konkurranseevne.

For det andre demper formuesskatten risikokapitalens investeringslyst i Norge. Kapital vil alltid søke seg dit den får best risikojustert avkastning og lavest beskatning, og et ugunstig skatteklima vil ikke uten videre motivere norske borgere til å satse private midler i Norge hvis utenlandske alternativer er bedre og mer forutsigbare. Dette går naturligvis ut over Norges evne til å bygge nye arbeidsplasser, hvilket er spesielt viktig i en tid der vår desidert største næring (olje og gass) er under hardt angrep fra de rødgrønne, som ønsker denne næringen kraftig desimert.

For det tredje er det en betydelig geopolitisk risiko knyttet til eierskap. Kinas fremvekst de siste tiårene som en økonomisk supermakt, har gjort landet og rike kinesere i stand til å kjøpe landarealer og bedrifter verden over. Dette spenner fra vinslott i Bordeaux til kritisk infrastruktur i vestlige havner. Her til lands stanset regjeringen Solberg i 2021 salget av motorfabrikken Bergen Engines fra Rolls Royce til det oligark-kontrollerte russiske firmaet TMH Group, som antas å ha nære forbindelser til Kreml og president Vladimir Putin. Eierskap blir i stigende grad brukt strategisk av stormakter vi helst ikke vil ha i vår bakgård, og da må norsk eierskap styrkes.

Med mindre man er arving eller lottovinner, kommer ikke en formue av seg selv. Den er et resultat av lang tids slit og innsats. Men aller mest er den et resultat av en personlig økonomisk risiko der ofte hus og hytte har vært pantsatt til pipa for å realisere en forretningsidé. Hvor mange stortingsrepresentanter har tatt slik personlig risiko i sitt liv? Svaret på det spørsmålet forklarer nok hvorfor mange politikere så iherdig forsvarer formuesskatten.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!