Forsvarssjefen sier det er viktig at vi fortsatt står bak Ukraina, selv om sanksjoner og krig gjør det dyrere å tanke opp bilen eller betale for strømmen.
Eirik Kristoffersen sier at det fortsatt er slik at krigen kan bli langvarig, og at det er viktig at sanksjonene mot Russland fortsatt virker framover.
– Det betyr at vi kanskje må leve med energimangel, høyere priser og en del ting. Jeg tenker at alle som fyller diesel til mer enn vi skulle ønske, bør tenke at vi gjør det fordi det er en krig i Europa, sier forsvarssjefen til NTB.
Samtidig sier han at Ukrainas lynoffensiv og suksess på slagmarken gjør at man kan lure på om de russiske styrkene kollapser. Da kan Ukraina vinne raskt.
Han drar paralleller til Afghanistan, der han selv har tjenestegjort og der han som forsvarssjef så den afghanske hæren falle sammen i fjor sommer. Taliban kunne dermed innta Kabul nesten uten kamp.
– Jeg er spent på hva det egentlig betyr for de russiske styrkene. Hvis det er en kollaps i deres kampmoral har de et alvorlig problem. Vi så det tydelig i Afghanistan hvor fort Taliban egentlig overtok, sier Kristoffersen.
– Det er for tidlig å si. Jeg vil ikke undervurdere på noen som helst måte de russiske styrkene. Det er en del spekulasjoner om det er en kollaps eller ikke, sier han.
Ifølge Kristoffersen er det en slik kollaps som må til hvis Ukrainas suksess i den siste tidens offensiver skal bli et vendepunkt for krigen.
– For rent militært er Russland fortsatt sterke nok til å holde områdene lenge. Jeg tror fortsatt at dette blir en langvarig krig, som kommer til å ha dynamikk langs frontlinjene. Hvis ikke det ikke blir en slik kollaps, da.
Ukraina har hatt enorm suksess i Kharkiv, men har også en offensiv i Kherson i sør, har truet Krim med raketter og holder stillinger i Donbas.
– Den offensiven som startet i sør og i Kharkiv, den hadde veldig stor fremgang på ukrainsk side. De russiske styrkene trakk seg ikke tilbake i ordnede former, men måtte rømme stillingene sine. De måtte etterlate materiell og det var ingen kontrollert tilbaketrekking, sier Kristoffersen.
– Det ble tydelig da Ukraina sa «det er Russland som nå forsyner oss med mest våpen». Og det er sant. Russerne rømte stillingene sine og etterlot masse materiell, sier forsvarssjefen.
Vestlig støtte er et viktig element i den siste tidens framgang for Ukraina. Det skjer både i form av våpen- og ammunisjonsstøtte, men også gjennom etterretning og såkalt wargaming med USA, der scenarioer for en offensiv eller et slag spilles ut.
– Jeg vil ikke gå inn i detaljer, men betydningen av den vestlige, militære støtten er helt uvurderlig. Ammunisjonsforbruket er veldig høyt. Ukraina mister materiell og soldater, så det å fortsette å gi støtte med militært materiell, ammunisjon og trening av ukrainske soldater er viktig for at Ukraina skal stå imot Russland, sier Kristoffersen.
Det norske forsvaret har også trent opp ukrainske soldater i Norge. Det er gitt få detaljer om dette.
– Fra norsk side har vi trent de i mindre forband, på artilleri i en runde der vi lærte dem å gjøre enkelt vedlikehold og fulgte opp med avansert vedlikehold. Så har vi sagt oss villig til å støtte grunnutdanning av ukrainske soldater utenfor Ukraina, men der er det mange som har sagt seg villig, så det er ikke mangel på instruktører, sier Kristoffersen.
Det norske forsvaret følger tett med på krigen for å se hva som kan læres av den. Ukraina er et land i en helt annen størrelsesorden enn Norge, men forsvarer seg mot et større land. Det er noe Forsvaret analyserer i alle våpengrener, sier Kristoffersen.
Han sier at det ikke er noe som tyder på at sikkerhetsbildet er endret for Norge. Det er liten aktivitet på russisk side i nordområdene, sier forsvarssjefen.
Les også:
Uavhengig russisk ekspert: Krigen i Ukraina kan vare i 20 år