Hensikten med Regjeringens CO₂-kompensasjonsordning skulle være å motvirke karbonlekkasje ved at norske bedrifter flytter til land med mindre streng klimapolitikk og lavere kraftpriser. Et krav fra ESA, EFTAs overvåkingorgan, gir Hydro krav på milliarder i statsstøtte frem mot 2030.

Regjeringens forslag til CO₂-kompensasjonsordning ble oversendt ESA 19. august i år.

Regjeringen har ikke ønsket å utbetale CO₂-kompensasjon til industriens egenkraft, og har arbeidet for å holde egenkraft utenfor ordningen. ESA har påpekt at et skille mellom industriproduksjon med kraft kjøpt i markedet og produksjon basert på industriens egenkraft vil kunne utgjøre en ulovlig forskjellsbehandling av virksomheter. (Regjeringen)

Men dette ønsket gikk ikke hjem hos ESA; også egenkraft skal regnes med, skriver Klassekampen fredag:

Fram mot 2030 skal selskaper også få kompensasjon for «egenkraft», kraft de eier og produserer selv. Regjeringen strittet imot, men var nødt til å gi etter, fordi Esa varslet at alternativet var at norsk industri kunne bli stående uten CO2-kompensasjon i en lengre periode.

I Norge er det kun Hydro som omfattes av dette kravet om kompensasjon for ‘egenkraft, Hydro. De har vært utsatt for press fra flere parter for å avstå å søke om denne kompensasjonen.

SV, Rødt og Naturvernforbundet har i Klassekampen bedt Hydro ta hensyn til skattebetalerne ved å ikke søke på pengene.

Klassekampen er kjent med at det også internt i regjeringen har vært håp om at Hydro vil vise samfunnsansvar ved å ikke søke på pengene. Nå knuser Hydro håpet.

– Vi forholder oss til det som Esa har besluttet og regjeringen har innført, sier Eivind Kallevik, konserndirektør for Hydro Aluminium Metal.

– Betyr det at dere vil søke på støtta for egenkraft?

– Ja, når regjeringen og Esa har landet slik de har, vil vi forholde oss til søknadsprinsippene som er lagt. Der ligger egenkraft som en del av det vi kommer til å søke på.

Strek i regningen

Avgjørelsen kommer ubeleilig på regjeringen og ikke minst Klima- og miljøminister, Espen Barth Eide:

– Dette blir en kostnad som slår inn i et allerede presset statsbudsjett, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

Esa og Hydros avgjørelse gjør at regjeringen må skaffe nær to milliarder kroner – og det raskt. Stortinget må gjøre en ekstrabevilgning på 900 millioner for å dekke ekstra støtte til Hydro for 2022. Regjeringen må også finne plass til et beløp i minst samme størrelsesorden i budsjettet for 2023.

– Dette er en gavepakke jeg vet mange synes er urimelig, sier Eide.

Kompensasjonsordningen er beregnet til å koste rundt 100 milliarder kroner frem til 2030, sa Barth Eide til E24 i august.

– For å rekke å utbetale kompensasjon for år 2021 og sikre forutsigbarhet for industribedriftene som forventet kompensasjon for støtteåret 2021, har vi sett oss nødt til å inkludere egenkraft i ordningen. Egenkraften utgjør 18 milliarder av ordningens totale kostnader på 100 milliarder for perioden til 2030, sier Eide. (E24)

ESAs avgjørelse finner han skuffende.

– Vi mener det er helt urimelig at hvis man eier sin egen kraft, som man kan selge dyrt eller bruke selv uten ekstra kostnad, er det rart at skattebetalerne i tillegg skal gi deg penger, sier Eide.

Når Norge likevel ga etter for kravet, var det fordi alternativet var at norsk industri ville stå uten en CO2-kompensasjonsordning i lengre tid.

Tar alle pengene de kan få (Klassekampen – betalingsmur)

Nye ESA-krav til CO₂-kompensasjon: Kostnaden kan øke til 100 mrd (E24)

Les også:

Freyr får stor­kontrakt på batterier – uten å ha levert batterier. Et «eventyr»?

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!