Tilsvar til Hans Rustad fra Republikken Aserbajdsjans ambassadør til Kongeriket Norge, Hans Eksellense Zaur Ahmadov:
Jeg vil gjerne belyse de nylige sammenstøtene langs den uavklarte grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan.
Natten mellom den 12. og 13. september 2022 gikk Armenias væpnede styrker til en storstilt militær provokasjon langs den uavklarte grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan. Sabotasjegruppene i Armenia som utnyttet det vanskelige fjellterrenget og de ugunstige værforholdene, forsøkte å sette ned landminer mellom den aserbajdsjanske hærens stillinger og på forsyningsveiene.
Stillingene, tilfluktsrommene og høyborgene til den aserbajdsjanske hæren ble utsatt for intensiv beskytning fra ulike typer våpen, inkludert bombekastere og artilleri. Dette resulterte i 50 døde eller sårede tjenestepersoner i den aserbajdsjanske hæren, og alvorlig skade ble påført den militære infrastrukturen. Aserbajdsjans væpnede styrker iverksatte straks egnede tiltak for umiddelbart å slå ned på disse provokasjonene og trygge sikkerheten til militæret, så vel som sivilt personell som er engasjert i gjenoppbyggingsarbeid i nærliggende områder.
Ikke et eneste sivilt objekt ble angrepet av Aserbajdsjan. Som det ble bekreftet fra armensk side, er det ingen døde eller sårede blant sivilbefolkningen. Med høy nøyaktighet rettet Aserbajdsjans militære seg kun mot militære objekter i umiddelbar nærhet av den ikke definerte grenselinjen med sikte på å slå ned Armenias evne til å angripe Aserbajdsjan. Disse tiltakene var begrenset hva angår både det geografisk omfanget og det benyttede militære utstyret.
Denne hendelsen er ikke et isolert tilfelle, men utgjør et ledd i en rekke militære og politiske provokasjoner som Armenia har gått til de siste dagene. I motsetning til bestemmelsene i den trilaterale erklæringen av 10. november 2020 om opphør av militære aktiviteter mellom Armenia og Aserbajdsjan, har Armenia ennå ikke trukket tilbake sine militære styrker fra de aserbajdsjanske territoriene, der russiske fredsbevarende styrker er midlertidig utplassert. Armenia har heller ikke lagt frem nøyaktige kart over rundt en million miner landet hadde satt ned, som har drept eller skadet 240 aserbajdsjanske sivile og militære etter undertegningen av den trilaterale avtalen.
På møtet i den tresidige arbeidsgruppen 30. august om åpning av transportveier, benektet Armenia de tidligere inngåtte avtalene, og trakk frem nye elementer etter ca. to år med intense forhandlinger. Aserbajdsjans forslag om å starte konkrete forhandlinger om fredsavtalen ble heller ikke gjengjeldt. Rett etter Brussel-møtet mellom lederne i begge land 31. august foreslo Aserbajdsjan å holde et møte mellom utenriksministrene i slutten av september. Dette har Armenia heller ikke besvart.
Aserbajdsjan er ikke interessert i militær eskalering i regionen. Vi gjennomfører for tiden storskala investeringsprosjekter (verdt 3 milliarder) i områder nær den siste militære opptrappingssonen, og utfører omfattende gjenoppbyggings- og rehabiliteringsarbeid etter konflikt. Militære konfrontasjoner er en umiddelbar fare for disse prosjektene.
I alle disse prosessene opptrer Armenia på en destruktiv måte og forsøker å hemme utviklingen av kontakter og dialog mellom Aserbajdsjan og de lokale innbyggerne av armensk opprinnelse. Parallelt med dette kan Armenias kraftig militariserende intensjoner observeres tydelig.
Ved å ty til store militære provokasjoner på den uavklarte statsgrensen, har Armenia som mål å involvere tredjeparter og utvide det spente området. Armenia har til hensikt å dra nytte av den nåværende spenningen i internasjonale relasjoner, politiske og militære kriser i forskjellige regioner med sikte på å skaffe seg et påskudd for å trekke seg fra fredssamtaler.
