Energikrisen i Tyskland, som gjør oss alle fattigere, ville ikke skjedd uten utopiske ambisjoner om et hurtig grønt skifte, sier økonomiprofessor i München og mangeårig sjef for Ifo-instituttet for økonomisk forskning, Hans-Werner Sinn.
Tysklands mest berømte økonom, som har levert stadig skarpere kommentarer til den pågående krisen, tok torsdag i forrige uke et generaloppgjør med den tyske klima- og energipolitikken i et langt intervju med det tyske nyhetsmagasinet Focus’ sjefredaktør Georg Meck.
Den første halvparten av intervjuet handler mest om inflasjon, som Sinn har advart mot i årevis. Han kritiserer Den europeiske sentralbanken (ESB) for å ha somlet med å forstå at inflasjonen ikke var et forbigående fenomen, og for ikke å ha bekjempet den like aktivt som USAs og Storbritannias sentralbanker.
En svekket euro gjorde energiimporten dyrere allerede før Ukraina-krigen, poengterer Sinn, som forsvarer renteøkninger med at de ikke forverrer den økonomiske stagnasjonen så lenge etterspørselen er god og problemet er tilbudssiden.
Sinn er ikke nådig idet han i intervjuets andre del gjør en befaring på den branntomten som er Tysklands klima- og energipolitikk.
Focus: Hvordan gikk det til at vi ble så avhengige av den en gang så billige russiske gassen? Skapte de økonomiske beregningene politisk naivitet?
Hans-Werner Sinn: Nei. Energikrisen som knyttes til Ukraina-krigen, ville ikke ha blitt så ille hvis Tyskland hadde basert seg mindre på gass og mer på kull og kjernekraft. Bindingen til gass er en direkte konsekvens av det grønne energiskiftet. Mange overser dette.
Kanskje Tyskland ville ha unngått krisen hvis de hadde satset hardere og tidligere på det grønne skiftet? antyder Focus-redaktøren.
Nei, dessverre, for det er ikke mulig å basere seg kun på fornybar energi, for man har ikke alltid vind eller solskinn, svarer Sinn. Jo mer fornybar energi man bygger ut, desto mer tradisjonell energi trenger man som backup når solen eller vinden uteblir, forklarer han.
Siden kull- og kjernekraft skal fases ut, er det bare gasskraftverkene igjen til strømproduksjon når det er vindstille. En massiv, klart uforholdsmessig inflasjon ble planlagt for disse, uten at det noen gang ble sagt offentlig. De som er ansvarlige for å ha planlagt Energiewende, overlot oss til Putin.
Folk skjønner ikke hvor lite fornybar energi som produseres i Tyskland, og mange overser at sol- og vindkraften i øyeblikket dekker mindre enn ti prosent av energibehovet, sier Sinn.
De seks kjernekraftverkene – de tre som ble stengt i fjor og de tre som skal stenges i år – produserer minst 20 prosent mer strøm enn alle solcellepaneler i Tyskland til sammen.
Så nå skal vi liksom få andelen fornybar energi opp til hundre prosent på få tiår?
Teknologien som kan gjøre et fornybart energisystem mulig, foreligger ganske enkelt ikke, fortsetter Sinn: Batteriene har kun en brøkdel av lagringskapasiteten som trengs, hydrogen som energibærer er ensbetydende med å sløse bort tre fjerdedeler av energien, og med dagens materialteknologi må rørene som transporterer hydrogenet, skiftes ut ofte fordi hydrogen gjør alle foreliggende rørmaterialer sprø.
Et hurtig grønt skifte er fullstendig utopisk, med mindre vi nedlegger all industrien, fastslår Tysklands fremste økonom, som ikke er nådig med sine landsmenns realitetssans:
Jeg kan bare forundre meg over hvor lett det tyske folket lot seg forlede av sine urealistiske drømmer.
Vi andre er kanskje ikke fullt så overrasket som Sinn foregir å være.
Men må vi ikke gjøre noe med klimaendringene? spør Focus.
Sinn avviser ikke det, men sier at det er vanvittig å gå foran og gjøre dette alene. Noe slikt vil bare ødelegge Europas konkurranseevne uten at det betyr mindre CO2 til atmosfæren, analyserer han.
Reduksjon i klimagassutslipp kan bare skje på en realistisk og internasjonalt koordinert måte, mener Sinn. I øyeblikket mangler både realismen og koordinasjonen.
Europeerne tror de går foran med et godt eksempel, men de gjør i virkeligheten det motsatte, konkluderer Sinn: Resten av verden ser hvordan Europa roter det til for seg selv og blir fattigere, og bestemmer seg for ikke å følge etter.
Alle tenkende mennesker forstår dette nå. Når skal europeiske – og norske – politikere ta konsekvensen av det?
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!