Hadia Tajik (Ap) og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) mener løsningen på skatteflukten til utlandet ikke er en liberalisering av reglene som får folk til å flykte, men en tilstramming. Kravet om fem år ute før gevinst er skattefri er altfor lite, det må utvides til minst ti. For Tajik og SV er dette definisjonen på rettferdighet. De tror de kan diktere folk.

De avslører seg som overbeviste sosialister som tror de kan gjøre alle mennesker like. Samtidig har de vært med på å skape et system som gir store forskjeller. Siden grensene er åpne, vil kapitalen søke seg dit den har best vilkår. Det gjelder også privatpersoner. Hvis man øker skattetrykket for rike, vil de flytte ut til steder der trykket er mindre.

Hvis man ikke har forstått disse enkle prinsippene etter mange år med globalisering, må man lure på den politiske intelligensen. Men sosialister bruker tro, ikke fornuft.

Det går en smertegrense for hva rike finner seg i. Folk som har greie på det, sier at smertegrensen er passert. Allerede før siste valg kom det signaler om at rike vurderte utflytting.

Bjørn Dæhlie forsøkte først å ta ut flytting til Bø i Vesterålen. Deretter ble det Sveits.

Det sosialistene ikke vil erkjenne, er at mennesker er forskjellige. Derfor vil noen innen en markedsøkonomi bli rike, andre blir hjul i maskineriet. For sosialistene er rike enkeltmennesker en trussel. Staten er blitt ufattelig rik og mektig. Sosialistene får inn med morsmelken at de eier staten. Hvorfor spiser ikke de rike av deres hånd?

Det har de lenge gjort. Ett av de store paradoksene er at kapitalister har deltatt og tilpasset seg en woke-ideologi som på sikt truer et fritt næringsliv. Det grønne skiftet er et woke-skifte. Det er ikke fornuftsbasert. For å skalke lukene slik at kritikk ikke torpederer drømmen, må det innføres sensur. Dette skjer over hele Vesten og truer en av de fundmantale forutsetninger for et fungerende demokrati: ytringsfrihet.

LHBQT+-ideologien er også woke. Den er et politisk maktmiddel. Det handler ikke om «kjærlighet» og retten til å elske den man vil. Ingen truer folks rett til å elske den man vil. Likevel blåser man opp en imaginær trussel og gjør seg selv til offer. Støre og Erna er her helt på linje.

Rike har jattet med eller tidd stille. De forstår ikke den ideologiske jernneven som skjuler seg i woke. De tar ikke ideologien alvorlig.

Mediene er woke, fordi det handler om makt over sinnene. De ofret lojaliteten til publikum på ideologiens alter. Til erstatning fikk de woke som øker deres makt. Men det er et herredømme bygget på manipulasjon og løgn.

Rike mennesker må forstå at hvis ikke vanlige mennesker er frie, vil heller ikke de være det. En autoritær stat krever underkastelse, akkurat som i Russland. I USA deltar Big Tech og Corporate America i det som er en begynnende forfølgelse av vanlige mennesker, senest var det Mastercard som vil spore bruke av kort i kjøp av våpen og informere myndighetene. Hvis næringsliv og en kontrollerende stat samarbeider, er det slutt på friheten.

Når man ser hva våpenlover betyr i praksis, forstår man at Demokratene bruker «godhetssaker» til å skaffe seg makt og kontroll.

Vi hører at rike menneske er redde for å si sin mening. De vil ikke stikke hodet frem. Men de burde støtte Document for at folk skal ha et organ for sannferdighet.

Sivert Bjørnstad fra FrP minnet i Politisk kvarter om at det ikke bare var rikinger som nøt godt av skattefordeler ved utflytting, det hadde også Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre gjort.

Men det hadde ingenting med skattesystemet å gjøre, hevdet Tajik irritert. Dette var en helt annen historie.

Under sosialismen er alle like. Men noen er likere enn andre.