Du har sikkert hørt om de fantastiske «Bærekraftsmålene» FN har ramset opp, og som politikere og kongehuset her hjemme markedsfører ved et lite jakkemerke. Likestilling og klima(hysteri) er blant bærekraftsmålene.

Det tar altså opp til 286 år å oppnå full likestilling mellom menn og kvinner i alle land, hvis fremgangen fortsetter som i dag, heter det fra FN-Sambandet her i Norge.

Hvorfor man ikke skriver 285 år, 287 år eller 288 år er uvisst, men for meg virker dette til å være en type måling gjort, maken til de vi ser for klima, nemlig at man stikker en finger opp i luften og «føler» seg fram til et tall.

Målene nås ikke uten mer penger

Rapporten om fremgang for bærekraftsmålene med søkelys på likestilling ble lansert av FNs organisasjon for kvinne- og likestillingsspørsmål (UN Women) og FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker (UN DESA).

Forskjell mellom kvinner og menn, jenter og gutter har blitt større som følge av det som beskrives som «en kaskade av globale kriser».

Dette har altså ikke blitt koblet til islamsk utbredelse, men som vanlig til flom, tørke, varme, kulde og sykdommer.

Vold mot kvinner er fortsatt utbredt, og «globale helse-, klima- og humanitære kriser» har ytterligere økt risikoen for vold, spesielt for de mest sårbare kvinnene og jentene. Stort sett føler kvinner seg mer usikre enn før pandemien.

Derfra og ut konkluderes det i rapporten med at det er veldig usannsynlig at FNs bærekraftsmål nummer 5 (om kvinners likestilling) når sine mål uten at det trappes opp i investeringene, og jeg synes jeg hører «Stortingspartiets» ledere Erna og Jonas si:

– Her må det satses milliarder norske kroner, slik det pleier å være når FN roper etter mer penger, for Norge skal være en humanitær stormakt.

Undertrykte i muslimske land, og her i Norge

Det skjer ikke at noen FN-representanter, kvinnesaksforeninger, kongehusets representanter, Stortingspartiets representanter eller andre sier:

– Det er ille og trist at det i muslimske land er så sabla langt frem til likestilling mellom kjønnene.

Nei, da er det lettere og mindre stigmatiserende og krenkende å peke på de bitte, bitte små ulikhetene mellom menn og kvinner her i Norge. Kan det være en mikroskopisk skjevhet, som «hvite, middelaldrende, patriarkalske menn» står bak – da gyver politikere, kvinnefrontere og andre på, sammen med pressen.

For glem ikke pressen i denne sammenheng. De markedsfører all kloakken fra de ovennevnte gruppene, og med den største selvfølgelighet og støtte fra innbyggerne i milliardklassen (pressestøtte og NRK-skatt).

Det er rart å se at da Abida Raja nylig skrev en bok om hvor ille hennes liv hadde vært i familien her i Norge, og at hun ble giftet bort mot sin vilje, hylles søsteren til Abid Raja så kraftig av nettopp kvinnesaksforeninger, Stortingspartiets representanter og pressen.

De opptrer som om de ikke visste fra før av at undertrykking av kvinner ikke bare foregår i «shithole countries» i Afrika og Asia etc, men også midt i blant oss her i Norge.

Slik er det hele tiden, for hvorfor skal ellers kvinner i muslimske familier – og de bitte små pikene – kles opp med hårtildekkende gevanter?

Hvorfor skjer det æresdrap på kvinner, omskjæring og andre uhumskheter som ikke hører hjemme noe sted i verden, men som kvinnesaksforeninger, kongehusets representanter, Stortingspartiets representanter og pressen holder helt kjeft om?

I 2015 var 1,8 milliarder av verdens befolkning muslimer, eller cirka 24,1 %. Dette brer seg ut i Afrika, Asia og Europa med alt det medfører av store barneflokker og flerkoneri. Dette fører til en ytterligere opprettholdelse av en kultur som setter kvinnen langt bak i køen, sammenlignet med menn.

Slaver i vår tid

Som om ikke det er trist nok at det er 286 år frem i tid før kvinner er likestilt med menn globalt – hvis de noensinne blir det, når så mange i den moderne verden holder kjeft om det de vet – så er det 50 millioner kvinner, menn og barn som lever i moderne slaveri.

Tvangsarbeid og tvangsekteskap var en virkelighet for 50 millioner mennesker i 2021, ifølge en ny ILO- rapport. Det er 10 millioner flere kvinner, menn og barn enn i 2016.

Innsatsen mot tvangsarbeide og tvangsekteskap har altså floppet i stor skala fra 2016 og fram til i fjor, og dette på tross av et utalls milliarder dollar brukt på tiltak for å endre bildet.

Dette slaveriet i moderne tid adresseres i liten grad i pressen, og slett ikke blant de lettkrenkede og woke. De er mest opptatt av «kolonialisering» og slaveri flere hundre år tilbake i tid, med kritisk pekefinger til hvite menn fra en svunnen tid, og i det hele tatt de fleste hvite overhodet.

Samtidig utbres islam i mange land. Der sekulære ordninger har sørget for at religioner har levd rimelig greit i fred med hverandre, er det ikke slik lenger. Nå drepes og fordrives f.eks. kristne, parallelt med at sjiaer står mot sunnier og fortsetter å drepe hverandre over en lav sko.

Dette pågår hele tiden, mens FN, norske kvinnesaksforeninger, kongehusets representanter, Stortingspartiets representanter og pressen holder helt kjeft om det de vet skjer, og hvorfor denne ene religionen og personer involvert i den langt på vei bidrar til at det er slik.

Les også:

FNs bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.