Fra Sverigedemokraternas valgvake i Stockholm den 11. september 2022. Foto: Roger Sahlström.

Mandag morgen var det bare 47.000 stemmer som skilte blokkene, mens de sene poststemmene og utenlandsstemmene fortsatt skal telles. Selv om den borgerlige blokken i dag leder med ett mandat, er det derfor for tidlig å kåre vinneren. Det endelige valgresultatet er ikke ventet før onsdag.

Noen viktige konklusjoner kan imidlertid allerede trekkes. Sverigedemokraterna (SD) ser ut til å være de store vinnerne av valget. Partiet gjør sitt sterkeste valg til nå og har for tiden støtte fra 20,6 % av velgerne, en økning på 3,1 prosentpoeng siden valget i 2018. Socialdemokraterna (S) gjør også et godt valg og når 30,5 %, en økning på 2,2 prosentpoeng. Miljøpartiet (MP) brølte, trolig takket være sosialdemokratiske støttestemmer, og klarte å holde seg i Riksdagen med 5 % av stemmene.

En nærmere undersøkelse av hvordan stemmene fordeler seg, viser samtidig et stadig mer splittet land. Det er store forskjeller i stemmeresultater mellom de ulike delene av Sverige, der Nord-Sverige fortsatt er sterkt sosialdemokratisk mens Sør-Sverige er stadig mer sverigedemokratisk – i Norrbotten stemte for eksempel 42 % på S, mens 32,3 % stemte på SD i nordlige og østlige Skåne.

Men skillet er synlig fremfor alt mellom by og landsbygd. I Stockholm, Göteborg og Malmö ligger SD langt under resultatene for landet som helhet, mens de rødgrønne er sterke. Samtidig kan den som gransker resultatene hos Valmyndigheten, se klare trender når det gjelder den svenske landsbygden. I distrikt etter distrikt på landsbygda får SD støtte fra hver andre eller tredje velger, mens Miljøpartiet havner godt under sperregrensen til Riksdagen. Miljøpartiet har i stedet vist seg å være et parti for storbyboere – hver tiende stockholmer stemte på riksdagsmannen, mens tilsvarende tall for et stort antall distrikter i svensk landsbygd er hver hundrede…

En rimelig antakelse er derfor at Miljøpartiet og deres «radikale miljøpolitikk» støttes av velgere som ikke er berørt av konsekvensene av den. Du kan være miljøverner hvis du bor midt i storbyen og tar el-scooter eller t-bane på jobb – ikke hvis du bor på den svenske landsbygda, har en vindpark som nabo og er avhengig av bilen.

Mange, inkludert meg selv, kalte søndagens valg et skjebnevalg for Sverige. Det var nå eller aldri for den borgerlige opposisjonen, hovedsakelig med den begrunnelse at fortsatt høy immigrasjon effektivt ville umuliggjøre fremtidige borgerlige regjeringer, ettersom åtte av ti utenlandsfødte stemmer rødt. Det foreløpige valgresultatet er derfor håpefullt for demokratiet, men mye kan fortsatt skje.

Marginene er så små at det onsdag kan vise seg at de rødgrønne har fått flertall. Hvis opposisjonsledelsen blir værende, venter en tøff og nådeløs forhandling om regjeringsmakt, og riksdagens formann Andreas Norlén påpekte mandag morgen at situasjonen før regjeringsdannelsen er skjør.

En borgerlig regjering krever at Moderaterna, Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna kan komme til enighet – og så sent som mandag morgen lovet for eksempel Kristdemokraternas partisekretær Peter Kullgren at partiet ikke kunne tenke seg å la Sverigedemokraterna få være med i en borgerlig regjering.

Sverigedemokrater jubler idet resultatene av første valgdagsmåling blir kjent. Foto: Roger Sahlström.

Sverigedemokraterna er samtidig styrket av suksessene. I sin tale under valgvaken sa Jimmie Åkesson at de ønsker å «danne grunnlaget for en flertallsregjering for en ny regjering for Sverige», og SDs partisekretær Richard Jomshof mener SD bør få delta i statsministerdiskusjonene.

Men suksessen til Sverigedemokraterna kan vise seg å bli en Pyrrhos-seier for de borgerlige, for den aktualiserer splittelsen som opposisjonen så langt har forsøkt å bagatellisere. Tre av opposisjonspartiene har gått til valg på ikke å samarbeide med det fjerde, og de interne stridighetene kan føre til at Sveriges neste statsminister heter Magdalena Andersson, selv om det borgerlige flertallet består.

Det partiet som representerer den største risikofaktoren innenfor opposisjonen, er Liberalerna, et parti som kom seg over riksdagssperren, men som samtidig er dypt splittet som parti – og splittelsen gjelder først og fremst forholdet til Sverigedemokraterna. En del av partiet kan vurdere å komme nærmere SD, mens en annen del er kategorisk motstander av enhver form for samarbeid.

Konsekvensen av dette kan, selv om det er usannsynlig, bli at Liberalerna lar seg lokke av Annie Lööf, for sammen med Centerpartiet å danne et «bredt og liberalt sentrum» i politikken. En annen fare for de borgerlige er at noen liberale parlamentsmedlemmer rett og slett «gjør en Kakabaveh», blir politiske villmenn og velger å stemme mot sin partilinje dersom Liberalerne kommer nærmere Sverigedemokraterna. Uavhengig av detaljene ville resultatet bli at de borgerlige ikke kan danne regjering.

Sverige befinner seg i denne usikkerheten akkurat nå. På den ene siden viser valgresultatet at de svenske velgerne har utfordret den rødgrønne politikken, på den andre siden viser den et dypt splittet land. Først onsdag får vi vite hvordan mandatene fordeler seg, men svaret på hvordan Sverige skal styres de neste årene, kan ta lang tid.

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!