Norge går i front for bekjempelse og forebygging av globale pandemier. Men referatet er så summarisk at det er all mulig grunn til skepsis. Er dette WHOs globale helsediktatur i ny innpakning? Det lyder mistenkelig som det.

Norge går inn i et nytt initiativ for å styrke verdens pandemiberedskap. Det skal redusere faren for og konsekvensene av en ny pandemi.

Norge går inn med såkornsmidler til en ny finansieringsmekanisme for å bedre global helseberedskap, ifølge utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). Mekanismen etableres i Verdensbanken med tett tilknytning til Verdens helseorganisasjon og andre internasjonale og regionale organisasjoner

– Covid-19-pandemien har vist viktigheten av å styrke global helseberedskap, særlig i fattige land. Dersom et virus får fortsette å utvikle seg i ett land, vil det true helsesikkerheten til oss alle, sier hun.

Målet er å styrke alle lands mulighet for å forebygge, oppdage og respondere bedre i møte med nye infeksjonstrusler med fokus på land med svake helsesystemer og styrke globale og regionale samarbeid.

Hvem kan være mot global helseberedskap? Men ser man på aktørene kan man bli skeptisk til deres agenda. Verdens helseorganisasjon holdt på å bli verdens helsediktator, hvis de foreslåtte endringene hadde gått gjennom på kongressen rett etter påske. Vedtaket ble utsatt pga prosedyrespørsmål. Kjerkhol hadde ikke noe problem med å overdra overoppsynet og kontrollen med nordmenns helse til WHO. Hvis man bare bruker de rette orden fordamper motforestillingene som damp for solen: Fellesskap, forebygging, trusler.

En merkelig blanding land deltar:

18 land, som USA, EU, Tyskland, Indonesia, Kina, Singapore, og filantropiske aktører går inn med pengestøtte.

Hvis Kina er med er det grunn til aktsomhet. «Filantropiske aktører» er vel en omskrivning av Bill Gates.