Christian Skaug De europeiske gass- og strømprisene har falt i to uker, melder NTB og viser til Rystad Energi, «som knytter nedgangen til EUs varslede kriseplan».
Fallet det er tale om, skjer uansett til et nivå som fremdeles er skyhøyt. Det siste årets utvikling i prisen på gass for fremtidig levering på TTF-børsen i Amsterdam ser slik ut:
Kilde/grafikk: Trading Economics.
For nøyaktig ett år siden var gassprisen litt over 60 euro pr. megawattime (MWh), eller omlag den tredobbelte av gjennomsnittet for tidsrommet 2017–2020.
Kilde/grafikk: Trading Economics.
I skrivende stund er prisen litt over 190 euro/MWh, som altså er mer enn tre ganger dét igjen. Med andre ord koster gassen i øyeblikket omtrent ti ganger så mye som for fem år siden, og det influerer også på strømprisen.
Om vi ser bort fra det kortvarige prissjokket like etter Russlands invasjon av Ukraina, er det tydelig at prisstigningen først ble strukturell etter at Putin-regimet for alvor begynte å bruke energivåpenet i hybridkrigen mot Europa, som ledsager krigen på slagmarken i Ukraina.
I ukene etter det kortvarige prissjokket har gassprisen ligget rundt 100 euro/MWh. Etter at de russiske gasskranene ble gradvis stengt, har den vært opp mot 3–3,5 ganger høyere, og er nå litt mindre enn dobbelt så høy.
Det er kanskje noe i analysen som sier at prisnedgangen kan knyttes til EUs kriseplan. Men det er et skår i den nokså lille gleden.
For de eneste planene man hører om, er spareplaner – ikke planer om å gjøre alt som står i menneskelig makt for å skaffe seg mer energi fra andre steder enn Russland. Sparing reduserer etterspørselen, og dermed også prisen.
Men redusert etterspørsel er ensbetydende med europeisk avindustrialisering og mindre komfortable liv i noen hundretalls millioner europeiske hjem. Noe bedre enn det har ikke EU å by på.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
