Ukrainske styrker har hatt gedigen suksess i nordøst, noe som skaper feiring i hovedstaden Kiev. Men en Putin som er presset opp i et hjørne kan utgjøre en stor trussel.

Den ukrainske fremgangen i Kharkiv-regionen har tvunget russiske styrker til å trekke seg tilbake. Russiske myndigheter måtte selv innrømme nederlaget. Riktignok med et forsøk på å fremstille situasjonen som en omgruppering.

– For å oppnå målene i den militære spesialoperasjonen for å frigjøre Donbas, er det tatt en beslutning om å omgruppere russiske styrker stasjonert i Balaklija og Izium-regionene, for å styrke innsatsen langs Donetsk-fronten, het det i en uttalelse fra forsvarsdepartementet i Moskva.

Gjenerobringen av store områder, inkludert Izium og Kupjansk, skaper store problemer for russiske forsyningslinjer til østfronten. I tillegg skal ukrainske styrker ha beslaglagt store antall pansrede kjøretøy og stridsvogner etter å ha gjenerobret rundt 900 kvadratkilometer på noen få dager. President Volodymyr Zelenskyj sa i helgen at ukrainerne har gjenerobret 2.000 kvadratkilometer.

Fremskrittet kom etter at Russland ble lurt til å omplassere styrker til den sørlige Kherson-regionen for å prøve å motarbeide en forventet ukrainsk kampanje der, skriver The Times.

Oleksiy Danilov er leder av Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd, og sier at ukrainske styrker må fortsette å angripe Kremls krigsmaskin, selv om dette innebærer å krysse grensen og bevege styrker inn i Russland.

– Hvis Russland forblir i den formen det er, er det bare et spørsmål om tid før det vil være i stand til å starte en ny krig, sier Danilov.

– Vår oppgave er å gjøre Russland til et land som ikke engang har lyst til å tenke på at det kan angripe sine naboer. Derfor vil den ukrainske motoffensiven stanses først der det  passerukrainske interesser, og dette avhenger av mange omstendigheter.

Avstanden mellom Kharkiv-regionen og den russiske byen Belgorod er bare omtrent 40 kilometer. Belgorod har tidligere i krigen opplevd flere rakettangrep.

Danilovs kommentarer var sannsynligvis kommet med tanke på Kievs vestlige støttespillere, men ethvert forsøk fra den ukrainske hæren på et omfattende inngrep i Russland ville presse krigen inn i en enda farligere fase.

Putin sa i fjor at Russland ville bruke atomvåpen hvis de følte at deres suverenitet var truet. I februar kom Putin med en klar advarsel til vestlige land om store konsekvenser kunne hvis de intervenerte i krigen.

Noen dager etterpå plasserte han russiske atomstyrker i høy beredskap.

Margarita Simonyan er sjef for det Kreml-støttede nyhetsbyrået RT. Simonyan sa nylig at Russland ville ta i bruk atomvåpen «uten å nøle», hvis de sto overfor et nederlag i Ukraina.

Putin kan også angripe Kiev med kryssermissiler, noe flere russiske rådgivere har oppfordret til månedsvis.

Søndag gikk Tsjetsjenias leder Ramzan Kadyrov ut med klar kritikk mot Russlands krigføring.

– De har gjort feil, og jeg tror de vil trekke de nødvendige konklusjonene, sier Kadyrov, ifølge nyhetsbyrået AP.

Væpnede styrker fra Tsjetsjenia har deltatt i den russiske krigføringen i Ukraina.

Putin har også fått kritikk internt, fra begge sider. Det snakkes om at forsvarsminister Sergei Shoigu skal erstattes. Enkelte politikere, blant annet fra St. Petersburg, kritiserer krigen i seg selv, og mener at Putin bør sparkes og stilles for riksrett, anklaget for forræderi.

Mens enkelte «hardlinere» vil øke og styrke den militære innsatsen. Et eksempel er den nasjonalistiske politikeren Zakhar Prilepin, som skrev på Telegram:

– Nå må til og med blinde og døve se sannheten om at «den spesielle operasjonen» er avsluttet for lenge siden. Krigen har startet.

Er atomkrig en mulighet?

Det store spørsmålet er todelt: Vil Putin bli så desperat at han vil ta i bruk atomvåpen? Hvis han i verste fall gjør det: Hvordan skal da NATO reagere?

Personlig tror jeg sannsynligheten for at atomvåpen blir tatt i bruk er liten. Selv Putin må innse at risikoen er for stor. Trolig har Putin fått klar beskjed om at bruken av atomvåpen er uakseptabelt, ikke bare fra NATO, men også fra Kina.

Det er også en reell sjanse for at Putin vil bli forhindret av andre i den russiske ledelsen, hvis han virkelig blir så desperat at han rasler med atomvåpnene.

Hvis det verste skulle skje står NATO i en svært vanskelig situasjon. På den ene siden føles det utenkelig å akseptere at atomvåpen tas i bruk i 2022. Dette gjelder selv om Ukraina ikke er medlem av NATO.

Samtidig har Russland fortsatt tusenvis av atomvåpen, og selv om kanskje ikke alle er operative, så de utgjør åpenbart en stor og uakseptabel risiko.

Uansett hvor mye man har støttet ukrainernes kamp for å forsvare sitt eget land, bør vestlige støttespillere kanskje gjøre det klart for Kiev at et angrep som fører ukrainske styrker langt inn i Russland ikke kan støttes.

Ikke fordi Putin og hans støttespillere ikke fortjener det. Men fordi risikoen er for stor.

En bedre løsning, hvis russiske styrker presses helt ut av Ukraina, er å bygge opp Ukrainas evne til å forsvare seg ytterligere, for å forhindre det  nye angrepet fra Russland som lederen av Ukrainas nasjonale sikkerhetsråd sier han frykter.

Hvis russernes fullstendig mislykkede «militære spesialoperasjonen» ender i komplett nederlag, vil det trolig ta en god stund før Russland vurderer å angripe Ukraina igjen.

Les også:

Ukraina melder om stor fremgang i øst

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!