Folk står i kø får stemme ved det svenske riksdagsvalget i Rinkeby utenfor Stockholm den 11. september 2022. Foto: Ali Lorestani / TT via AP / NTB.

På grunn av de innvandrings­drevne demografiske endringene kan dagens valg til Riksdagen være den borgerlige opposisjonens siste sjanse for valgseier, og dermed siste mulighet til å snu utviklingen i Sverige. Det er uhyre jevnt, og noen tusen stemmer kan bli utslags­givende. Men Social­demokraterna vil ikke slippe grepet om makten frivillig.

I dag gjelder det. Klokken åtte åpnet dørene til valglokalene og svenskene går til et valg som meget vel kan bli helt avgjørende for nasjonens fremtid. Meningsmålingene signaliserer at situasjonen er ekstremt jevn – selv om 7,5 millioner innbyggere har stemmerett, kan så få som 13.000 stemmer skille mellom blokkene.

Når neste valg holdes om fire år, vil situasjonen være annerledes. Da vil ytterligere nærmere en halv million innvandrere, en gruppe der åtte av ti stemmer rødt, ha fått stemmerett. For den borgerlige opposisjonen kan dagens valg derfor i praksis være siste sjanse for valgseier og dermed siste mulighet til å snu utviklingen i Sverige.

Dette er altså et skjebnevalg, men opposisjonen virker merkelig splittet til tross for det. Selv om Sverige­demokraterna (SD) i de siste menings­målingene har fremstått som det største partiet på borgerlig side, har Moderaterna (M), Krist­demokraterna (KD) og Liberalerna (L) konkurrert om å ta størst avstand til SD, og de tre partilederne har lovet ikke å slippe dem inn i en borgerlig regjering. Men har de noe valg? De trenger Sverige­demokraterna, for de vil aldri oppnå flertall alene.

Da velgerne ble bedt om å rangere hvilke politiske saker de prioriterte høyest, var de fem første punktene helsevesen, lov og orden, skole, migrasjon og energipolitikk. At tre av opposisjons­partiene frem til valgdagen har prioritert fordømmelsen av Sverige­demokraterna fremfor muligheten for å påvirke disse områdene sier sitt – de er ikke hundre prosent fokusert på å ta makten. Det er derimot Social­demokraterna (S).

De siste månedene har de svenske velgerne derfor vært utsatt for en massiv, psykologisk påvirknings­operasjon fra både statsråder og myndigheter. Sverige­demokraterna har under presse­konferanser blitt kalt «en sikkerhets- og utenriks­politisk trussel» og knyttet til Putins Russland, mens statsministeren har forsøkt å få velgerne til å tro at det er Social­demokraterna som øker pensjonene og studiemidlene, når økningene de facto skyldes at pris­grunn­beløpet har endret seg på grunn av inflasjon.

Forsvarsministeren og migrasjons­ministeren har også advart om at en borgerlig regjering kan gi Sverige­demokraterna såkalt utnevnelses­makt, noe som ifølge ministrene vil føre til at svenske myndigheter vil føre en nazistisk og prorussisk politikk hvis de borgerlige vinner valget.

Spennende nok har ikke Social­demokraterna sett noe problem med at de selv har hatt tilsettings­makt i snart et århundre, noe som blant annet ble klart da 261 «upolitiske» tjenestemenn ved Regerings­kansliet sluttet seg sammen etter valget i 2018 i en utlysning der de formulerte sine bekymringer om et mulig maktskifte. I oppropet ba tjeneste­mennene om garantier for at Regerings­kansliets verdigrunnlag ikke ville bli uthulet, og de spurte også hvordan deres muligheter til å representere Sverige inter­nasjonalt ville bli påvirket dersom representanter for regjeringen eller regjerings­grunnlaget hadde feil (det vil si ikke-sosialistisk) verdigrunnlag.

Socialdemokraterna har gjennom årene etablert et solid grep om makten, og de viser ingen tegn til å gi slipp på den. Allerede før stemmene er talt opp, rapporterer også nyhets­sendingene om en rekke forhold som åpner for spørsmål ved valg­resultatet: Timelange køer ved valglokalene har fått velgere å gi opp og ignorere å stemme, det islamsk-fascistiske partiet Nyans ser ut til å ha uventet stor oppslutning i enkelte valgkretser og mange spurte velgere sier de har stemt for å hjelpe et parti som nå balanserer på fire­prosent­terskelen å forbli i Riksdagen. Når bare 13.000 stemmer skiller blokkene, kan det derfor ende på akkurat hvilken som helst måte – men hvordan det de facto ender, vil ha enorm betydning for Sveriges og svenskenes fremtid.

Om morgenen kunne TV-seere se statsministeren gå og stemme i valglokalet sitt i Nacka utenfor Stockholm. Magdalena Andersson var kledd i en seriøs, mørk jakke, og klesvalget kan kanskje betraktes som et freudiansk signal for hvordan valget i 2022 skal oppfattes: Det er alvor nå.

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!