En synlig konsekvens av energikrisen i juni: Lav vannstand i Kalhovdfjorden, en innsjø i Skiensvassdraget som er regulert til kraftformål. Energikrisen har også finansielle konsekvenser, som ikke er like lett synlige. Foto: Ørn E. Borgen / NTB.

Europa befinner seg i en alvorlig energikrise der energiknapphet har sendt energiprisene til himmels og satt både husholdninger, næringsliv og regjeringer i en særdeles ubehagelig situasjon.

Å dømme etter saker fra de siste ukenes aktualitetsbilde ser det også ut til at denne energikrisen truer med å utløse en finanskrise på toppen av det hele.

29. august meldte E24 at det store finske energiselskapet Fortum er i alvorlig likviditetsmangel på grunn av sine aktiviteter i den finansielle delen av energimarkedet. 6. september kunne E24 opplyse om at den finske staten legger 2,35 milliarder euro på bordet for at Fortum skal kunne bli i dette markedet.

5. september meldte NRK Vestland at norske energiselskaper med Statkraft i spissen taper milliarder av kroner på sine finansielle aktiviteter. Også i Norge må man forvente at staten må komme med en krisepakke til bransjen, skrev Minerva torsdag.

Hvordan er det mulig at energibransjen havner i et finansielt uføre i en tid hvor den selger energi til høye priser?

Det er overraskende vanskelig å danne seg et klart og fullstendig bilde av dette, men det begynner med å forstå hvordan energibransjen er organisert og å skille mellom dens fysiske, kommersielle og finansielle sider. Til dette behøves et mer presist vokabular enn dagligtalen normalt byr på.

Strøm produseres fysisk av kraftprodusentene, som det er mer enn 150 av i Norge. De fleste av dem er offentlig eid, og Statkraft er den klart største aktøren. Strømmen leveres fysisk til brukerne av nettselskapene, som det er over 100 av.

Fra strømmen blir produsert til den blir levert skjer det imidertid handel. På den nordeuropeiske energibørsen Nord Pool møtes kjøpere og selgere av elektrisk kraft, og avtalene de inngår, bestemmer prisen for umiddelbar fysisk levering av strøm. Selgerne er kraftprodusentene, og kjøperne er næringslivet, offentlige etater og fremfor alt strømselskapene, som selger strømmen videre til privatkunder – deg og meg. Også strømselskapene er det mer enn 100 av.

Det oppstår lett forvirring mellom kraftprodusenter og strømselskaper, fordi de sistnevnte – svært uheldig – også omtales som kraftselskaper. Hvor mange har i farten klart for seg forskjellen på en kraftprodusent og et kraftselskap? Det er uansett viktig å være klar over at strømselskapene, som vi foretrekker å kalle dem, er kommersielle foretak som ikke driver med fysisk produksjon av strøm.

En kraftprodusent og et strømselskap kan ikke desto mindre tilhøre samme gruppe eller konsern. Eidsiva Energi omfatter for eksempel både Eidsiva Vannkraft og Eidsiva Marked. Men skillet mellom fysiske og kommersielle aktiviteter gjelder like fullt.

Dette virker jo forholdsvis ryddig, så hva er det som kan gå så gæernt at staten plutselig må stille opp med vanvittige beløp for å redde aktører i energibransjen?

Virksomheten som utløser vanviddet, er den rent finansielle handelen som har med strøm å gjøre, nærmere bestemt handelen med derivater.

Derivater er verdipapirer der verdiene bestemmes av prisutviklingen på en underliggende vare – eller på andre verdipapirer som aksjer, obligasjoner eller annet. Kjente eksempler er opsjoner, som er en rett, men ikke en plikt til å kjøpe eller selge noe i fremtiden til avtalt pris. Den internasjonale derivathandelen har hatt kolossale proporsjoner, og derivater er blitt omtalt som finansielle atombomber. Første gang de truet med å destabilisere verdens finanssystem, var da det amerikanske hedgefondet Long Term Capital Management (LTCM) med nobelprisvinnere i økonomi på laget gikk overende rett før årtusenskiftet.

Derivatene som har skapt en likviditetskrise i energibransjen, er såkalte futures, nærmere bestemt avtaler om fremtidig levering av strøm. Denne handelen foregår på NASDAQ-børsen i Stockholm, og aktørene som tilbyr fremtidig levering av strøm til avtalte priser, er strømselskapene, altså de som ikke produserer egen strøm, men som handler med strømmen kraftprodusentene har laget.

Slike avtaler kan strømselskapene bruke for å tilby store kunder en forutsigbar strømpris som reduserer vedkommendes usikkerhet.

Men de kan også brukes til finansiell spekulasjon, der man enkelt sagt forsøker å tjene penger på å kjøpe strøm billig og selge den dyrt. Hvis strøm blir dyrt og du sitter på en avtale om å kjøpe strøm billig, kan du innkassere differansen. Men i motsatt fall må du selv ut med penger.

Strømselskapenes vanskeligheter har oppstått fordi de har handlet mye med slike kontrakter, og dermed utsatt seg for stor risiko.

Når dette er ensbetydende med likviditetsproblemer for strømselskapene, så skyldes det måten NASDAQ organiserer denne derivathandelen på.

Aktørene som handler med futures, må ha en konto på denne børsen, og på denne kontoen er det bevegelser hver dag som følge av svingninger i markedet. Hvis prisutviklingen gjør at verdien av kontrakten øker i tiden frem til tidspunktet da strømmen skal leveres, får aktørene penger inn. Men hvis verdien avtar, må de sette inn penger selv som en garanti for at transaksjonen vil la seg gjennomføre på tidspunktet for levering.

Detaljene er mange og kompliserte, men det som har skjedd, er enkelt fortalt at griske aktører i energibransjen har forsøkt å tjene penger på svingningene i strømprisen ved hjelp av derivathandel, men de har tapt fordi energikrisen har gjort at prisutviklingen ikke ble som de trodde.

Nå antydes det at staten skal hjelpe strømselskapene med å sette penger de selv ikke har, inn på kontoen hos NASDAQ, slik at de kan bli værende i markedet. I Finland har dette altså allerede skjedd, og skal man tro Minerva, kommer dette snart i Norge også.

Situasjonen reiser spørsmål som det er påfallende vanskelig å besvare. Hvor mye spekulasjon har strømselskapene bedrevet med denne handelen? Hvor mye penger kommer de til å tape på sine feilberegninger?

Og er det egentlig rett av staten å gripe inn for å redde strømselskaper som har tapt så mye penger på børsen at de trues av konkurs?

Bankkrisen i Norge for litt over 40 år siden endte med at staten overtok flere banker og nedskrev deres egenkapital til null (dessverre ble ikke den internasjonale finanskrisen som begynte i 2007/08, håndtert på tilsvarende måte).

Det samme bør skje med strømselskaper som har lekt Petter Smart på børsen. Og ledelsen i slike selskaper bør naturligvis avsettes. I tillegg bør Stortinget vedta lover som setter ansvarlige rammer for de finansielle aktivitetene til energibransjen.

Men vil norske politikere forstå hva slags casino-kapitalisme energibransjen har drevet med? Eller vil de la seg lure trill rundt av bransjen enda en gang?

Om vi skal tro Equinor-topp Helge Haugane, er dette finanshavariet hverken begrenset til strømmarkedet eller Nord-Europa. Det omfatter også gass og gjelder hele Europa, sa Haugane til Dagens Næringsliv sist tirsdag.

Han ønsker seg at EU skal gripe inn, og ser for seg at unionen punger ut minst 15.000 milliarder kroner:

Haugane hilser tiltak fra EU velkommen.

– Jeg har forståelse for at myndighetene ser på tilførsel av likviditet som et mulig tiltak, sier Haugane.

Helge Haugane, er en av toppene i forretningsområdet MMP i Equinor. Området har blant annet ansvaret for all tradingvirksomhet innen olje og gass. Ferske analyser gjort av Equinor viser at marginkrav knyttet til utestående handler i gassmarkedet summerer seg opp til 1500 milliarder euro, eller opp mot 15.000 milliarder kroner. Det er et konservativt anslag, ifølge Equinor-toppen.

Italias energiminister Roberto Cingolani har flere ganger sagt at finansiell spekulasjon er et stort hinder for en fornuftig energipolitikk i Europa. Den italienske statsråden har ikke gått i detalj offentlig, og det har vært vanskelig å forstå eksakt hva han mener.

Men det er litt klarere nå. Det store spørsmålet er hvor store finansielle tapsbomber energikrisen er i ferd med å påføre både Norge og EU. Som om vi ikke hadde nok problemer fra før, liksom.

Kjøp «Klima Antiklimaks» her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!