En 34 år gammel tidligere fallskjermjeger i den russiske hær, Pavel Filatyev, har publisert en bemerkelsesverdig dagbok om sine opplevelser av krigen i Ukraina.

Han publiserte beretningen på Vkontakte, Russlands pendant til Facebook, 1. august. Deretter flyktet han fra sitt land.

Filatyevs opprivende vidnesbyrd er den første detaljerte interne beretningen om de realiteter russiske soldater ble stilt overfor da de invaderte Ukraina.

Filatyev ga dagboken navnet «ZOV» etter de taktiske markeringer som er malt på russiske militærkjøretøyer i Ukraina. Dagboken ble oppdaget av russisktalende vestlige militæreksperter og vakte oppmerksomhet på Twitter før han flyktet til et hemmelig sted i Europa.

Gammel militærfamilie

Filatyev kommer fra en gammel russisk militærfamilie. Han tjenestegjorde i Tsjetsjenia og tok etter det jobb i privat sektor. I 2021 vervet han seg igjen av økonomiske årsaker, denne gang i farens gamle avdeling på Krim og der forventet han å få bedre militær trening ettersom det teoretisk sett var en eliteenhet.

Men det var ikke tilfelle. Treningen de fikk før invasjonen i Ukraina var ynkelig og soldatenes levekår forferdelig.

Det var ikke senger i avdelingens brakker. En annen avdeling fant en seng til ham i deres brakker, men de manglet strømforsyning. Filatyev flyttet til et billig hotell da feriesesongen på Krim tok slutt.

– Jeg løp som en hjemløs mann fra en brakke til en annen på jakt etter en seng å sove i – inntil jeg etter tre uker fant et sted jeg leide for egen regning.

Maten og hygienen var forferdelig:

– Det er ikke nok til alle, potetene er rå, brødet er gammelt. Grunnleggende hygiene er vanskelig å opprettholde, fungerende dusjer og toaletter er mangelvare.

Filatyev ventet ti dager på uniform, men fikk ikke sko i riktig størrelse. Til slutt kjøpte han egne sko. Slike imperfeksjoner tilskrives ofte korrupsjon i forsyningskjeden.

Treningen var ytterst mangelfull:

– Vi står opp klokken fem om morgenen, står tre timer i kø og ankommer klokken 12. Vi stiller opp, men sjefene liker ikke måten et stykke papir er fylt ut på, majoren river arket i stykker og kaster det. Han roper hysterisk at det ikke vil bli noen skyting. Hele kompaniet ser med forakt på majoren og med sympati på den unge sersjanten.

Klokken 13 startet øvelsen i brennende midtsommertemperaturer på Krim. Vi hadde ikke vann og nu viser det seg at vi skulle bli der hele dagen pluss at det ble nattskyting til klokken ett om morgenen.

Vi kom tilbake til basen utmattet, dehydrert og utsultet. Dette er ikke herding av soldatene, dette er sabotasje av ens egen hær.

Avdelingen hans ble i slutten av februar beordret til Ukraina på «rutineøvelse». De var dårlig utstyrt da de 1. mars ankom den ukrainske byen Kherson. Andre russiske hærenheter hadde i forveien okkupert byens havn.

Ubarmhjertig ignorering av fotsoldatene

Filatyevs beretning er et velskrevet vidnesbyrd om Moskvas ubarmhjertige ignorering av fotsoldatene i felten.

– Har du noen gang sett maleriene av barbarenes plyndring av Roma? Det er beste måte å beskrive hva som foregikk rundt meg.

– Alle så utslitt og vill ut. Vi gjennomsøkte bygningene for mat, vann, en dusj og et sted for natten; noen tok datamaskiner og verdifulle ting de kunne finne. Jeg var intet unntak: Jeg fant en lue i en knust lastebil på stedet, og tok den. Min balaclava var for kald. Jeg følte vemmelse av plyndringen tross min balstyrige tilstand.

Hær i oppløsning

Dagboken beskriver en hær i oppløsning: livredde offiserer uten peiling, gammelt og dårlig utstyr, soldater som plyndrer okkuperte områder på jakt etter mat, fallende moral etterhvert som felttoget går i stå.

Han forteller om soldater som skyter seg selv i bena for å få den halve millionen kroner som myndighetene har lovet dem som kommer til skade. Han beskriver enheter som blir utslettet av egne styrker. Han avskyr russiske statsmedier som prøver å rettferdiggjøre en krig Kreml ikke har «moralsk rett» til å føre.

Soldatene visste ikke at de skulle invadere Ukraina.

– Jeg kunne ikke forstå hva som skjedde, hvem som skjøt på hvem og hvorfra… Skyter vi mot ukrainere? Kanskje mot Nato? Ordrer skulle følges blindt som en hingst som blir ført til kastrering.

Sporadiske kamper med ukrainerne forårsaket mange tap og ingen visste nøyaktig hva som skjedde. Han bekymret seg over ukrainernes motstand:

– Jeg tror ikke byens borgermester vil komme ut med brød og salt og heise Den russiske føderasjonens flagg over administrasjonsbygningen.

Da russerne hadde tatt Kherson måtte Filatyev klare seg selv, finne mat og husly. Etter en måned uten vask og vanlig mat kom soldatene over et kjøkken i en kontorbygning:

– Vi spiste alt og oppførte oss som villmenn. Alt som var der – frokostblandinger, havregryn, syltetøy, honning, kaffe, alt ble snudd på hodet, vi spiste alt vi kunne finne.

Da avdelingen presset seg nord og vest fra Kherson, ble situasjonen verre. I flere måneder lå soldatene på begge sider i skyttergravene under intenst bombardement. Skyttergravskrigens redsler påvirket Filatyev og hans medsoldater dypt:

– Under hver artilleribeskytning presset jeg hodet mot bakken og tenkte: «Gud, hvis jeg overlever skal jeg gjøre hva som helst for å endre dette.»

Etter en måned under kraftig ukrainsk artilleribombardement ble Filatyev skadet i øyet og innlagt på sykehus hvor han ble vitne til mangel på legemidler. På den tiden var han fullstendig desillusjonert av krigen.

Utbredt korrupsjon

Filatyev la skylden på utbredt korrupsjon og et system med fotorapporter som gjør det lett å skjule problemene. Han antyder at ikke mer enn 100 000 soldater invaderte Ukraina til tross for at det på papiret var minst 200 000. Han skrev i desperasjon rapport til forsvarsdepartementet:

– Den forferdelige korrupsjonen og rotet i hæren kommer av dens moralske og tekniske inkurans. Korrupsjon har spist seg inn i russiske militære institusjoner og ødelagt dem innenfra. Karrièrefremgang er bare mulig med forbindelser og lojalitet til systemet. Hvordan skal en ærlig sersjant kunne jobbe seg opp?

Jeg ser fullstendig anarki, her er bare en snev av kampberedskap.

Putins kanonføde 

Ikke overraskende falt klagene for døve ører. Han tok en enorm risiko da han til slutt konkluderte med at han og medsoldatene rett og slett var kanonføde for Vladimir Putins design av Øst-Europa, og postet dagboken:

– Dette er en krig der ingen bryr seg om din sikkerhet, om hva du spiser og drikker. De har bestemt seg for å spre likene våre utover Ukraina, kvinnene vil fortsatt føde flere.

Pavel Filatyevs dagbok kan leses maskinoversatt til engelsk her.

“F*** you, putin!” – Pavel Filatyev, a former russian paratrooper, who publicly criticized the invasion in a 141-page testimony.
The fugitive reached Paris. In protest, he tore up his passport, military ID, and veteran's ID right in the airport.
Source: https://t.co/eEl7LZ7xfn pic.twitter.com/kIUsJoNeNR

— Anton Gerashchenko (@Gerashchenko_en) August 29, 2022

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!