Første og andre verdenskrig (som egentlig var en sammenhengende verdenskrig med en pause imellom) med Holocausts industrielle utryddelse av jødene som det ultimate klimaks, drepte Europas sjel. Kristendommen var kompromittert og kun en blek avskygning av seg selv i tiden etter dette, samtidig som nye sekulære ideologier mobiliserte massene og førte Europa fra aske til ilden. 68-revolusjonen ble unnfanget like etter Europas ødeleggelse, mens det var under gjenoppbygging.
A bronze statue showing German philosopher Karl Marx is unveiled on occasion of the 200th birthday of Marx in Trier, Germany, Saturday, May 5, 2018. The statue was created by Chineses artist Wu Weishan and is a present of China. (AP Photo/Michael Probst)
Det såkalte 68-opprøret ble starten på den venstreorienterte kulturrevolusjoners marsj gjennom institusjonene som har pågått like frem til i dag, først i akademia, mediene og kulturlivet, senere i skolen, kirken, næringslivet (se bare på NHO, DNB, Equinor og Oljefondet), politiet og militæret. Denne kampen ble kronet med seier en gang rundt 2010-2020. Rollene ble plutselig byttet om. Den gamle judeokristne kultur ble nå marginalisert og utpekt som sekterisk og ekstrem, mens 68-ernes sekteriske og ekstreme tankegods ble fanebærende og mainstream.
Resultatet ser vi utfolde seg rett for øynene våre. Europa er i kulturelt, verdimessig og mentalt i knestående. Dette fordi 68-ernes verdensforestilling ikke bygger på virkeligheten, altså slik mennesket og verden er, men på den utopiske forestillingen om hvordan de ønsker at mennesket skal være. USA og EU er i krig med seg selv. Alt som kan ødelegges, ødelegges innenifra. Selve fundamentet som det vestlige sivilisasjon er bygget på er i ferd med å bli totalt smadret i sine grunnvoller. Spørsmålet vi nå alle går og bærer i oss er hvor mye lenger senteret kan holde når det knaker i alle sammenføyninger i den vestlige verden mens de vestlige elitene øker sine bestrebelser på å skape et nytt tusenårsrike, og det bare 77 år etter at Hitlers fanatiske Tredje rike ble lagt i grus.
Things fall apart, the center cannot hold….
The best lack all conviction,
While the worst are full of passionate intensity.
(The Second Coming av William Butler Yeats)
European Commission President Jean-Claude Junker speaks at an event marking the 200th birthday of Karl Marx in Marx’ birth town of Trier, western Germany, Friday, May 4, 2018. (Harald Tittel/dpa via AP)
Europa (EU) er ikke lenger villig eller i stand til å forsvare seg selv fysisk eller mentalt, men er blitt sin egen verste fiende. Det er nå ansett som hatefullt å stå opp for egen kulturkrets og landområde, og tilsvarende prisverdig å bekrefte og styrke de fremmedes kultur, interesser, religion og mål. Elitene har gjort sine befolkninger til en potensiell fiende, og de fremmede til sine allierte. Erdogan forstår det. I Nederland og Sverige er det nå islam-fascistiske partier med sterke bånd til det tyrkiske regimet.
Og Israel som det enste landet i verden som både har kapasitet og vilje til å stoppe ayatollahenes jidad-atombomber, er mer kritisert og demonisert enn noe annet land i vestlige medier og kulturinstitusjoner. Både Biden-regimet og EU forsøker å binde Israel på hender og føtter slik at de ikke skal kunne forsvare seg. De vil prakke på Israel en såkalt endelig tostatsløsning (selv om det i praksis vil bli tre) som i praksis ikke er annet enn Hitlers Endelige løsning i ny forpakning.
I kjølvannet av 68-revolusjonen har Vesten ikke bare styrket sine potensielle og reelle fiender med teknologi, kapital, politisk innflytelse, men også svekket sine egne land med verdi- og kulturrelativisme, kulturkritikk, eksentrisk mangfolds-ideologi. Vestlige ledere har implementert fire krigsoffensiver for å svekke sine nasjoner. Om de forstår det selv eller ikke er irrelevant med hensyn til de faktiske skadene de har forårsaket:
1. Mangfoldsideologien med sin verdirelativisme har svekket kulturens bæreevne ut fra en selvforførende og falsk såkalt verdi- og livssynsnøytralitet, som i praksis har vært negativ mot egen kultur og virket positivt fremmede for andres. Det gjelder spesielt islam. Nøytraliteten var ikke nøytral likevel, men bestod i at noe måtte ut for at noe annet skulle inn. Mangfoldsideologien har dermed bidratt til å knekke landenes identitet og verdimessige sammenholdskraft og undergravd nasjonalstaten som ramme for demokrati, ytringsfrihet og velferd.
Samtidig har menneskerettighetene blitt omdefinert og blitt et våpen for bekjempelse av vertsbefolkningens menneske- og frihetsrettigheter, mens asylinstituttet tilsvarende er blitt systematisk pervertert og omgjort til et immigrasjonskontor, ofte for sterkt intolerante mennesker som bevisst bekjemper demokrati og ytringsfrihet i vår del av verden. Asylinstituttet har i stor grad blitt en beskytter av forfølgerne og ikke de forfulgte.
2. Klimaideologien: Denne har som vi ser slått føttene under det økonomiske, men også demokratiske fundamentet som våre tidligere liberale, kristne demokratier hvilte på. Klimaideologien har altså angrepet de vestlige landenes fysiske eksistensgrunnlag.
3. Woke-ideologien og ekstrem feminisme-ideologi som angriper familien som institusjon og kjønnet som identitet, men også vitenskapen og rasjonaliteten, samt institusjoner som politi, forsvar og kirke. Her går altså kampen på både kollektiv- og individnivå.
4. Den manipulerte vaksine-ideologien som er et direkte angrep på individets biologi.
Legg så nøye merke til at alle disse fire parolene/agendaen utelukkende har blitt systematisk diktert og gjennomført i vestlige land, mens den øvrige verden med enkelte unntak er fritatt. Islamske land har for eksempel ikke blitt pisket av EU, FN, Davos- eller FN-systemet om å underkaste seg disse fire agendaene som vestlige medier, akademiske institusjoner og tenketanker har brukt all sin energi på. Vesten svekket seg selv og styrket den øvrige verden.
Så står vi hvor vi står. Vi utfordres og presses ikke bare av Kina og militant islams ekspansjonsiver, men enda mer av våre egne eliter og den systematiske demoraliseringen som befolkningen utsettes for i barnehage, skolesystemet, mediene, politikerne og de mange tusen betalte meningsaktivistene i dette såkalte sivilsamfunn, som i realiteten er statens og elitenes forlengede armer inn i våre liv og økonomier. Vi går mot en vinter som gjør at mange må velge mellom mat eller varme, og elitene bryr seg ikke. Ikke i Oslo og ikke i Brussel.
Brussel vil nå forsterke energipriskrisen som den har skapt med å kreve makspris på russisk gass. Det er ingen tvil om at de med dette viser at de har en agenda som er svært mørk, og det mens hele verden står på randen av en verdenskrig som kan munne ut i en atomkrig. Det er ikke bare Vesten mot resten. Det er Vesten mot seg selv. Man vet knapt hvor man skal begynne oppryddingsarbeidet når sannheten undertrykkes av løgnmedier og politikere.
Ekstra bittert er det å bevitne at Europa igjen ødelegges av ærgjerrige eliter som representerer borgerskapets og storkapitalens ambisjoner i sine respektive land, slik det også skjedde under første og andre verdenskrig. Millioner av tyske, franske og britiske gutter og menn ble brukt som kanonføde av sine respektive eliter i skyttergravene på Vestfronten. For hva? Millioner av menn og kvinner fikk aldri stifte familier og bygge sine lokalsamfunn.
Og nå gjentas det i en nye klesdrakt. Igjen skal millioner av menn, kvinner, barn, landsbyer og byer i Europas ofres for å fremme sine maktelites dåraktige, forfengelige, dekadente og megalomane drømmer. De skal ofres for å bygge de grandiose multikulturelle, klima-baserte og «helse»-baserte visjonene som skal sikre det vestlige oligarkiet og deres tjenende politiker-teknokrater enda mer makt og penger. Deres appetitt synes uutslokkelig, enten det gjelder rikdom eller det gjelder makt. Og denne gangen har de flere våpen til disposisjon for å forføre og kue innbyggerne enn det maktelitene den gang hadde. Mens de blodtørstig brenner etter mer makt, truer de samtidig med å gjøre ende på vår verdensdel i et inferno av blod og ild. For dem er det alt eller ingenting. Enten total underkastelse eller den totale krig. Akkurat som for ayatollahene i Teheran og Qom.
Redaksjonen er kjent med forfatterens identitet.
