Erling Marthinsen 
Pakistanske politikere mener flomkrisen de har opplevd er noe de er påført av de rike landenes grådighet og sløseri. Og de får respons: Så å si alle gir klimaendringer skylden for den katastrofen Pakistan har opplevd.
James Woudhuysen skriver i Spiked: Stop blaming climate change for Pakistan’s floods
De massive flommene hadde i slutten av august plassert en tredjedel av Pakistan under vann. Over 1200 mennesker har mistet livet, og 3600 km av veier er ødelagt. En million hus er skadet og en million husdyr er forsvunnet.
30 millioner mennesker er rammet av katastrofen. Verdensbanken og andre internasjonale institusjoner har lovet hundrevis av millioner dollar for gjenoppbygging, men skadene totalt er beregnet til rundt 10 milliarder dollar.
Selv Vårt Land har skrevet at Norge må ta ansvar i Pakistan.
En lang rekke eksperter og tjenestemenn legger skylden for det uvanlig kraftige monsunregnet og oversvømmelsene på klimaendringene, inkludert FNs generalsekretær António Guterres. Også pakistanske ledere benytter denne forklaringen.
Pakistans utenriksminister Bilawal Bhutto Zardari sa til CNN at industrialiseringen i rike land hadde forårsaket klimaendringene som var skyld i katastrofen.
Men ved å skylde på klimaendringene sniker den pakistanske ledelsen seg fra det ansvaret de selv har for situasjonen i landet. Da snakker vi om en feilslått politikk i flere tiår.
Pakistan har ikke klart å modernisere seg, og er dermed i dårlig stand til å takle kriser som flom. Og selv om BNP har økt betydelig, så forklares dette i hovedsak av folkeveksten (45 millioner i 1960 har blitt til 225 millioner i 2021).
En av forklaringene er manglende bruk av prevensjon. Den islamske republikken innførte i 2017 forbud mot prevensjon, men det var før forbudet ikke vel ansett blant de religiøse å forsøke og forhindre fødsler.
Jordbruket er gammeldags og lite utviklet, og krever derfor 42 prosent av arbeidsmarkedet. Korrupsjon, en reaksjonær og militaristisk elite, slike ting har forhindret forbedring av levestandarden for befolkningen. 46 millioner pakistanere lever under fattiggrensen, 50 millioner mangler tilgang til elektrisitet, og de som har tilgang opplever stadige strømbrudd.
Klimaendringer kan ha hatt en innvirkning, men det er vanskelig å si med sikkerhet når det gjelder enkelte hendelser. Men å gi klimaet skylden for alle problemer har blitt en internasjonal trend, som støttes av de fleste mediene.
Friederike Otto, som er en kjent klimaforsker, sa det slik: – Når en ekstrem hendelse skjer, spør folk vanligvis: «Spilte klimaendringer en rolle?»
De fleste har gitt svaret på forhånd. Men hvis klimaendringer fører til utallige katastrofer, hvorfor har antall mennesker som har dødd av katastrofer blitt kraftig redusert de siste 50 år? Nettopp på grunn av økonomisk utvikling: 91 prosent av dødsfallene knyttet til værforhold skjer i utviklingsland, skrev World Meteorological Organization i 2021.
Så fattigdom virker å være en større trussel enn klimaendringene. Eller, som Christian Skaug sa det på gårsdagens Rett på sak: – Det er mer grunn til å frykte klimatiltak enn klimaendringer.
James Woudhuysen er gjesteprofessor i prognoser og innovasjon ved London South Bank University. Han konkluderer slik:
På umiddelbar sikt trenger Pakistan langt mer humanitær hjelp enn Vesten er villig til å gi. Og på lengre sikt trenger Pakistan robust økonomisk utvikling. Først da kan landet beskytte seg mot flommene og andre ekstreme værhendelser som tragisk nok sannsynligvis vil ramme dem.
Interessant nok er dette ikke så annerledes min tanke om hvordan Europa og Norge burde forberede seg på (eventuelle) klimaendringer. Nettopp ved å bygge opp en solid økonomi, planlegge trygge boligfelt, sørge for at man er selvforsynt med energi til en rimelig pris, og ikke la drømmen om det grønne skiftet føre oss ut i fattigdom.
Det er viktig å huske at langt flere mennesker dør av kulde enn av varme, men i klimatiden vi lever i er det bare de som dør av varme som får medienes og politikernes oppmerksomhet.
Dette kan, dessverre, endre seg allerede til vinteren. Da risikerer europeere å fryse ihjel innendørs, fordi de ikke har råd til varme i huset.
