En kinesisk LNG-tanker ligger til havn i Indonesia. Foto: BxHxTxCx / CC BY-SA 2.0 / Wikimedia Commons.

Mens Europa nærmest motstrebende tyr til en smule kull- og kjernekraft for å holde samfunnet i gang uten direkte gasstilførsel fra Russland, tyder Kinas energipolitikk på at russisk gass fremdeles vil ende opp i Europa indirekte, fordi Beijing kjøper gass for å tilby på verdensmarkedet.

En slik utvikling har ligget i kortene, for uten det europeiske markedet må Russland se til Asia, der Kina er den største økonomien, og Kina trenger ikke nødvendigvis all gassen selv.

Men nå finnes det også konkrete tegn til at det går den veien: Det kinesiske energiselskapet JOVO solgte nylig en skipslast med flytende naturgass (LNG) til en europeisk kjøper, opplyser Financial Times, som antyder at dette er god butikk:

A futures trader in Shanghai told Nikkei that the profit made from such a transaction could be in the tens of millions of dollars or even reach $100mn.

JOVO ser ikke ut til å være de eneste i bransjen som videreselger gass til utlandet. Også det statseide kinesiske energiselskapet Sinopec har tilbudt gass på verdensmarkedet:

China’s biggest oil refiner Sinopec Group also acknowledged on an earnings call in April that it has been channelling excess LNG into the international market.

Det er absolutt ikke små kvanta det er tale om:

Local media have said that Sinopec alone has sold 45 cargoes of LNG, or about 3.15mn tonnes. The total amount of Chinese LNG that has been resold is probably more than 4mn tonnes, equivalent to 7 per cent of Europe’s gas imports in the half year to the end of June.

Ingen som kjenner energibransjen, kan være særlig overrasket. Det vil alltid bli forsøkt å finne smutthull i boikotter og embargoer, og for en så livsviktig vare som energi er incentivene store for aktører som ser sitt snitt til å utnytte situasjonen.

Da FN forsøkte å innføre en oljeboikott av Sør-Afrika for mer enn førti år siden, klarte da også apartheidregimet uansett å skaffe seg olje, som kunne ta veien om flere kjøler innen den var fremme i en sørafrikansk oljehavn.

Kina befinner seg nå i en situasjon der økonomien av flere grunner går tregere enn normalt, men der Beijing-regimet likevel ansporer til høy energiproduksjon for å øke energisikkerheten – og hvem bryr seg om den vestlige klimapolitikken? Kina har derfor økt produksjonen både av kull og gass, og har dermed mer energi enn landet trenger.

Shanxi province, for instance, has increased coal production by 100mn tonnes to 1.3bn tonnes this year, and will add a further 50mn tonnes in 2023, according to local media.

China’s own gas production is also expanding. Domestic production of gas is expected to grow 7 per cent year on year in 2022, according to gas consulting firm Sia Energy.

Så hvis koronanedstengninger eller redusert vareeksport til Vesten bremser den kinesiske økonomien, hva enten det er permanent eller midlertidig, hvorfor ikke selge noe av den overflødige energien til Europa istedenfor industriprodukter? Man trenger jo ikke bare selge ræl heller?

Det er uansett resultatet av at Kina tilfører mye mer gass til det internasjonale spotmarkedet, der Europa kjøper mer,

Europe has responded by buying LNG on the spot market — regardless of the higher prices — and has agreed to reduce natural gas consumption by 15 per cent by March next year.

og på den måten kanskje slipper å fryse til vinteren:

If this continues, Europe is likely to reach its stated goal of filling 80 per cent of its gas storage facilities by November.

Slik kan Europa holde det gående på et vis, og fremdeles boikotte Russland formelt, men like fullt være avhengig av Russland. Konsekvensen er også økt avhengighet av Kina, som er Russlands viktigste allierte. Slik sementeres den antivestlige maktblokken som de to landene utgjør.

Financial Times konstaterer at det er ironisk. For den som ønsker seg et fornuftig Europa, er det en bitter ironi.

Kjøp «Klima Antiklimaks» her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!