Lov og orden er en av de viktigste sakene i forkant av riksdagsvalget i Sverige. Politikerne konkurrerer om å love flere politifolk på gata. Socialdemokraterna har gjentatte ganger lovet flere politifolk. For bare noen dager siden lovet de 50.000 nye politifolk, selv om de ennå ikke har oppfylt løftet fra 2017 om 10.000 nye politifolk.
For å skaffe flere politifolk er det blitt investert i flere opplæringsplasser. I Sverige kan du til og med utdanne deg til å bli politi over internett. Til tross for flere opplæringsplasser og senkede krav til å bli politi, lykkes det ikke å fylle opp disse plassene. I 2021 sto halvparten av utdanningsplassene tomme.
Siden flere enn tidligere stryker på politiutdanningen, de såkalte «egnethetsprøvene», har kravene blitt senket i flere omganger. Allerede i 2016 ble kravet senket fra en firer til en treer på egnethetsprøven, som angir resultatene på en skala med ni trinn.
En tredjedel er fortsatt påkrevd for å gå på politiutdanning, men etter 19 år er referansen som nye studenter sammenlignes med endret, slik at kun 16 prosent ikke oppfyller kravet i år, mot 26,5 prosent året før. Ingen myndighet eller politiker ser ut til å ha vurdert at det å senke kravene vil gi dårligere politifolk. En stund har det vært viktigere for politikerne å fylle plassene på politiutdanningen enn å få inn egnede politifolk – og nå kommer alarmene fra politihøgskolene.
Allerede i mai 2022 kom Siverland, politiinspektør og lærer ved politiutdanningen ved Södertörns universitet, med en advarsel i en oppsiktsvekkende debattartikkel i Polistidningen. Deretter beskrev han politistudenter som jukser, som må ta tunge psykoaktive stoffer for å takle hverdagen og som ikke kjenner personnummeret sitt.
Vi kommer att få poliser som jobbar under straffansvar med så låg begåvningsnivå att de inte skulle få göra värnplikten.
Nå er det Aftonbladets 200 sekunder som avslører hvor inkompetente og uegnet politielevene er nå. Aftonbladets avsløring viser at politistudenter ikke kan fylle bensin på biler, at de blir så redde at de låser seg inne i bilene sine i skarpe situasjoner. Studentene har også problemer med aggresjon og språk og kaller mistenkte «horunger.»
En som deler bildet er Stefan Holgersson, politibetjent og forsker ved Linköpings universitet. Han skrev en forskningsrapport i 2018, «Sett hardt mot hardt», der han trekker frem egnetheten til politielevene.
Holgersson sier til Aftonbladet at han har intervjuet politiinstruktører og politifolk i ekstern tjeneste, som sa at det er veldig flinke politifolk som kommer ut, men også de som er superdårlige og som politimyndigheten bare vil komme igjennom får komme opp. til et visst antall.
Ytterst riskerar detta att leda till att människor skjuts till döds under polisinsatser.
– Politifolk har veldig stor mulighet til å handle uten at det er juridisk straffbart. Det blir et problem når man har folk med dårlig dømmekraft, for dersom politiet havnet i en akutt situasjon vil de ikke bli straffeforfulgt rettslig – men kanskje var det politiet selv som bidro til situasjonen, sier Stefan Holgersson.
