Endringen i Sveriges demografi, det vil si sammensetningen av befolkningen, får nå effekt i riksdagsvalget. Når Sverige går til valg på søndag, har 7,5 millioner personer stemmerett. Av disse er hele 1,2 millioner født i et annet land enn Sverige, i følge Sveriges Radio.  Nesten 440.000 får stemme for første gang, og flertallet i denne gruppen har én ting til felles: de er født utenfor Sverige.

Historisk sett har førstegangsvelgere vært de som har blitt myndige siden forrige valg, men ved årets valg er den typiske førstegangsvelgeren i stedet en innvandrer. Rundt 272.000 av velgerne har fått svensk statsborgerskap siden valget i 2018, noe som betyr at innvandrere er i flertall blant førstegangsvelgerne. Selv blant førstegangsvelgere som er født i Sverige er innvandringen merkbar: hver fjerde stemmeberettigede i den gruppen har to utenlandsfødte foreldre.

Tallene ovenfor gjelder riksdagsvalget. For å stemme i kommunevalget kreves det ikke engang svensk statsborgerskap, der er det nok å ha bodd i Sverige i tre år. Det betyr at 603.204 utenlandske statsborgere har stemmerett ved kommunevalget søndag.

Stem og få gratis pizza

Tallene trekkes frem i en reportasje i Dagens Nyheter, som fokuserer på innsatsen som er gjort for å få unge førstegangsvelgere i det flerkulturelle Järva-området utenfor Stockholm til å stemme. Valgdeltakelsen er betydelig lavere i landets marginaliserte områder enn i resten av landet – bare 50 prosent av de stemmeberettigede i Järva stemte for eksempel ved forrige valg, mot 86 prosent i landet som helhet. Järva-beboerne skiller seg også ut på en annen måte: Ni av ti som stemte ved valget i 2018, stemte rødt.

For å motivere de stemmeberettigede til å gå og stemme søndag, har kommunen nå utpekt «valgambassadører» som skal informere innbyggerne i Järva om viktigheten av å bruke stemmeretten. Men det prøves også nye og ukonvensjonelle måter å nå ut til førstegangsvelgere – blant annet arrangeres grillkvelder med valgtema, det tilbys gratis pizza og rekrutteres influencere og YouTube-profiler for å få innbyggerne til å stemme.

I den sosialdemokratisk styrte kommunen Botkyrka investerer de i stedet i to «stemmebusser» som kjører rundt i kommunens forsteder for å samle stemmer ved årets valg. Hensikten er ifølge politikerne å øke valgdeltakelsen, men kritikerne mener at bussene i stedet samler stemmer til Socialdemokraterna, fordi de har fokus på å besøke kommunens innvandrertette områder og oppfordre innbyggerne til å forhåndsstemme ved bussene.

Innvandrere som venstresidens stemme-kveg

I Sverige høres ofte påstanden om at Sosialdemokraterna tillater en så høy innvandring fordi innvandrerne er partiets «stemme-kveg». Når integreringen ikke fungerer, forblir en stor andel av innvandrerne avhengige av trygd, noe som gjør at de oftere stemmer sosialistisk fordi sosialismen tar til orde for sjenerøse trygder. En høy innvandring ville dermed maksimere Socialdemokratenes muligheter til å beholde makten.

Den teorien har det sosialdemokratiske partiet konsekvent bestridt, men en meningsmåling publisert i den arabiskspråklige avisen Alkompis, som har 2,2 millioner følgere på Facebook, støtter påstanden. Sammenlignet med svenskene og landsgjennomsnittet stemmer Alkompis undersøkte følgere vesentlig forskjellig: 42 prosent stemmer på Socialdemokraterna og 22 prosent stemmer på Vänsterpartiet, noe som betyr at disse to partiene kan danne en regjering med 64 prosent parlamentarisk støtte i riksdagen dersom Alkompis leserne fikk sin vilje. I følge den samme undersøkelsen ville 11 prosent av de spurte stemt på det islamistisk-fascistiske partiet Nyans.

Legger man disse tre faktorene sammen – den høye andelen stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn, innvandrernes tendens til å stemme sosialistisk og den massive innsatsen for å få innvandrere til å stemme i det kommende stortingsvalget – er resultatet bekymringsfullt. På den ene siden er det bra at landets borgere bruker stemmeretten sin, det er en viktig del av demokratiet. På den annen side må vi nå begynne å spørre oss hvordan valgresultatet påvirkes når en så stor del av velgerne er innvandrere.

Partisympatiene viser et tydelig skille mellom etniske svensker og nye svensker. Så langt har disse forskjellene selvsagt påvirket valgresultatene, men i begrenset grad fordi innvandrergruppen har hatt lavere valgdeltakelse. Men etter hvert som andelen velgere med innvandrerbakgrunn fortsetter å stige, og arbeidet med å få flere av dem til å stemme intensiveres, vil skillet øke. Resultatet av den utviklingen vil bli sett i valget og sette retningen for hvordan Sverige og det svenske samfunnet vil utvikle seg de neste årene.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!