Det er etter læreboka at Ukraina jobber seg sakte framover i offensiven i Kherson, sier ekspert. Samtidig kan det vise sårbarheten til de ukrainske styrkene.
Ukraina varslet for en drøy uke siden at en stor offensiv var i gang i Kherson fylke. Siden er det blitt stille. Ukraina holder igjen informasjon fra fronten, mens det er sprikende budskap hos russiske kilder.
I helgen sa Ukrainas presidentrådgiver Oleksij Arestovytsj at målet ikke er å ta landområder raskt, men systematisk bryte ned Putins hær. Samtidig har ukrainske styrker kun erobret enkelte landsbyer, som søndag da det ukrainske flagget ble hevet over myndighetsbygg i Vysokopilja.
– Dette kan tyde på at de ukrainske styrkene som setter i gang motoffensiven, er svært sårbare. Særlig i møtet med russiske stridsvogner, artilleriskyts og luftangrep fra baser på Krim-halvøya, sier Tormod Heier, professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen, til NTB.
– For at offensiven ikke skal stanse opp, og for at de ukrainske styrkene ikke skal knekke ryggen i første møte med russiske kampstyrker, kan det derfor være klokt å gå forsiktig fram, sier han.
Oberstløytnant og hovedlærer ved Krigsskolen, Palle Ydstebø, sier at ukrainerne i lang tid har gjennomført forberedende angrep. Den fasen av offensiven som skjer nå, er manøvrer på bakken for å engasjere russiske styrker og påføre dem tap, sier han.
– Og det på en måte som i størst mulig grad skjermer de ukrainske styrkene mot for store egne tap. Ukrainerne tar terreng, men det er for å kunne virke med sine våpen mot de russiske styrkene, ikke for å erobre mest mulig terreng for terrengets egen skyld, sier Ydstebø til NTB.
– Hensikten med en slik tilnærming vi nå ser i sør, er for det første å slite ned de russiske styrkene så mye at de ikke lenger er i stand til å gjennomføre effektiv motstand. Ukraina vil antakelig prøve å splitte opp de russiske styrkene i mindre biter, og så konsentrere sine styrker og ødelegge bit for bit, sier han.
Heier sier at Ukraina for eksempel kan finne de mest sårbare punktene i de russiske forsvarsstillingene, for så å ta ut dem.
– Ikke minst slik at egne styrker på systematisk vis kan finne og ødelegge de viktigste punktene som russisk kampkraft stammer fra: kommandosentralene, ammunisjonsdepotene, pongtongbroene og forsyningslinjene tilbake til Krim-halvøya og Russland, sier Heier.
Målet er å gjøre det slik at russerne er uten ammunisjon, drivstoff, mat, medisiner og reservedeler som de er avhengige av.
– Den ukrainske motoffensiven følger sånn sett læreboka: De unngår avgjørende slag mot russernes sterkeste styrker, og vektlegger heller sårbarhetene i bakre områder. Varsomheten i den ukrainske offensiven tyder på at generalstaben i Kyiv er svært forsiktige med å ta risiko, sier Heier.
Ydstebø sier at ett av de store spørsmålene for om offensiven lykkes, er om Kherson by blir befestet.
– Siden russerne er avskåret og slåss med elva i ryggen, må de etterlate alt tyngre materiell, som artilleri og stridsvogner, om de vil trekke seg tilbake. Det knytter seg en usikkerhet til Kherson by, om russerne vil befeste denne og forsøke å tvinge Ukraina til en kostbar bykrig, sier Ydstebø.
Det at Ukraina tar små landsbyer underveis er en del av planen til ukrainerne, sier han. Når russerne blir tvunget på retrett, tar ukrainerne over og oppretter forsvarsstillinger.
Det har vært flere demonstrasjoner mot de russiske okkupasjonsmyndighetene i Kherson, her fra frihetsplassen i Kherson 7. mars. Foto: Olexandr Chornyi / AP / NTB
Heier påpeker at ukrainerne kunne ha satset på et krafttak med artilleri og stridsvogner for å bryte gjennom forsvarslinjene til russerne.
– Men dette er en risikabel og ressurskrevende handlemåte. Derfor er det klokere å tenke som talibankrigerne da de kriget mot vestlige styrker i Afghanistan: «Dere har klokkene, men vi har tiden», sier Heier.
En slik strategi kan også antyde at offensiven vil bli langvarig. Heier sier ukrainerne trolig vil unngå kamper i Kherson by.
– Men vi kan nok forvente å se mer partisanvirksomhet fra ukrainsk side bak de russiske linjene. Dette er nemlig viktig for å binde opp så mange russiske styrker som mulig i andre deler av frontavsnittet, slik at det blir enklere for ukrainerne å gnage seg framover, sier Heier.
Han kaller motoffensiven en viktig psykologisk seier for den politiske og militære ledelsen i Kyiv. Samtidig viser det vestlige støttespillere at det nytter å gi Ukraina våpen.
– Og dette kan Vesten fortsette med, uten frykt for russiske straffeaksjoner mot Nato-land i Øst-Europa. Dette er fordi USAs fremskutte atomparaply over Europa virker: Russlands atomstyrker holdes i sjakk av USA, samtidig som den ukrainske offensiven tiltar i styrke gjennom betydelige våpenleveranser fra vest, sier Heier.
Han sier at forsterkningene Russland har sendt til frontlinjen ikke gir merkbar uttelling, og viser til at soldatene kan mangle både erfaring og trening.
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
