Det er klare paralleller mellom Sossarna og Demokratene i USA. Begge er hemningsløse når det gjelder å beskylde sin motstandere for fascisme, voldstendenser, rasisme og trusler. Dette fra et parti som har importert to millioner ikke-europeere, som har gjort Sverige til et lovløst land.

Du skal være ganske frekk for å beskylde Sverigedemokratene for vold når du selv er ansvarlig for ran, mord og voldtekt i en grad som har gjort «Sverige» beryktet. Hvis man har sittet med regjeringsansvaret år etter år, kan man ikke løpe fra ansvaret.

Sossarna ser ut til å gjennomgå samme prosess som Demokratene i USA: Parallelt med økende samfunnsproblemer går en økende inkompetanse som kamufleres med hysterisk retorikk. Dette er en farlig dynamikk. Jo større problemer, jo mer hatske anklager mot et parti som ønsker å gjøre noe med dem. Det er langt fra de gamle trauste sosialdemokratiske lederne til dagens lettvektere, som er i stand til å si hva som helst for å bli sittende.

I det ene øyeblikk snakker Magdalena Andersson som om hun var leder for Sverigedemokratene, i det neste beskylder Anders Ygeman SD for å være en trussel mot Sveriges sikkerhet.

De nazistiske røttene holder de aldri opp å tjate om, virkelige eller innbilte. Men hva med sossarnas egen fraternisering med Nazi-Tyskland? Det vil ikke S høre noe om, og norsk presse og Ap følger «solidarisk» opp. Solidaritet i løgn.

Hva med Annie Lööf og hennes partikamerat Federly og pedofile forbindelser? Det er en fersk historie, men Lööf har likevel mage til å svinge den moralske svøpen over Åkesson.

Velgerne får over tid nok. Det er ikke lenger krutt i patronene. Men løskrutt. Brunbeisingen av motstanderne virker ikke lenger. Hulheten og hykleriet er for massivt. Det har vært ropt ulv for mange ganger.

Amerikanske medier har ropt «Russia collusion» for mange ganger. Bevisene uteble. Man gikk på nye jaktmarker, trakk nye kort opp av ermet og mediene hisser opp stemningen.

Anklagene sitter ikke som før. Men de har oppnådd å ødelegge den offentlige samtalen. Gaslighting kaller amerikanerne det. Rommet er fylt med røyk, det er umulig å se hva som er hva.

Kortslutningen oppstår når politikerne nekter å ta ansvar for det man har stelt i stand. Mediene beskytter dem. De er i samme båt.

Det er her Demokratene og Washington er forløper for et nytt regime som ødelegger demokratiet innenfra.

Biden-regimet har kjørt USA i grøfta. Det samme har sossarna.

Men de er umettelige. De vil ha mer makt. De vil ha den til evig tid. Det tar aldri slutt.

Biden-regimet legger løpet til å bli sittende, selv om et flertall vil kaste dem. Med mediene som villige medspillere kan de dra i gang et nytt Russia collusion.

En ny måling fra Rasmussen Reports viser synkende tillit til mediene. Publikum mener de lyver enda verre enn før:

The latest Rasmussen Reports national telephone and online survey finds that 62% of Likely U.S. voters think the problem of bias in the news media is getting worse. Just 10% believe the media bias problem is getting better, while 26% say it’s about the same as usual. (To see survey question wording, click here.)

Dette fra et nivå der 16 prosent har tillit til TV og bare 11 prosent til avisene.

Vi er vitne til at maktfordelingsprinsippet går i oppløsning: Den eksekutive, dømmende og lovgivende makt inngår i symbiose med den fjerde statsmakt, pressen.

Håpet er frie medier.

I USA har Demokratene også politisert politi og den dømmende makt til et nivå som er uten sidestykke i et demokrati. Det snakkes nå åpent om en sovjetisering av USA. Her har Sverige og folkhemmet ligget nærmere. Det har alle sosialdemokratier med sin forveksling av trygghet med frihet. Det løper en autoritær understrøm i sosialdemokratene som nå får næring fra USA.

Strømningen fra USA påvirker sosialdemokratiene. Det er mer som er mulig.

Systemene skal trykktestes. Nå som grepet glipper og Sverige går mot en real krise, tyr partiet til det man kan best: ondsinnet propaganda.

Den hadde ikke fungert hvis det ikke var for at mediene spiller på lag.

Det er samme konstellasjon som i USA: Ytre venstrepublikasjoner/NGO-er som ETC og Expo leverer «varene», og hovedstrømsmediene setter dem i omløp.

Tidligere var det en viss avstand mellom Dagens Nyheter og ETC. Man var klar over den sterke politiske tendensen og ville bevare en viss uavhengighet.

Nå er DN som å lese scener fra et galehus: Isobel Hadley-Kamptz spør hvor mye SD har forandret seg og har samlet en lang liste. Deriblant historien om SD-representanten som innbød til kaffe i anledning angrepet på Polen 1. september. Representanten hadde polsk bakgrunn, men det er en for god story til at DN vil slippe den:

■ 2022-09-01: SD-tjänsteman bjuder in till fika i riksdagen för att fira Nazitysklands anfall mot Polen (Aftonbladet).

Dette er samme metoder som vi kjenner fra USA: Liberale medier trykker lekkasjer fra etterretningstjenestene, FBI eller justisdepartementet, som presenterer dem som sannheter, selv om de er plantede løgner. Nå er de i gang igjen med raidet på Mar-a-Lago. De fleste journalister i hovedstrømsmediene vil ikke ha tid eller ressurser til å sjekke lekkasjene, langt mindre selve narrativet.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!