Rainer Prang 
Nylig kunne vi lese at seks av ti fabrikker i Storbritannia står i fare for å kollapse som følge av skyhøye energipriser. Det går fram av en undersøkelse utført av interesseorganisasjonen MakeUK, melder Bloomberg.
Ifølge MakeUK har nesten halvparten av den britiske produksjonsindustrien sett at energiregningene er doblet det siste året.
Undersøkelsen avslører omfanget av energikrisen som den påtroppende statsministeren må håndtere, bemerker nyhetsbyrået. Idag avgjøres det om det blir Liz Truss eller Rishi Sunak som tar over etter avtroppende Boris Johnson.
– Akutttiltak kreves av den nye regjeringen. Vi har allerede falt bak våre globale konkurrenter, sier MakeUK-sjef Stephen Phipson til Bloomberg.
Millioner av briter sliter og vil slite enda mer med personlig økonomi, når strøm, mat, drivstoff øker sammen med renter og økte husleier etc.
Over til Sverige
Sverige har over år bygget ned sin atomkraftkapasitet, og har latt seg forføre av den hjemlige stjernen Greta Thunberg i målet om «grønnifisering av samfunnet» i likhet med Paven, Al Gore, Joe Biden og mengder av norske og utenlandske politikere.
Greta Thunberg, som har null faglig bakgrunn i klimaspørsmål, fikk en visjon for få år siden om at hun skulle skolestreike for klima.
«Helt tilfeldig» dukket det opp et digert markedsføringsapparat bak henne, som etter få måneder brakte henne inn i World Economic Forum som taler og dernest til FN – der hun uimotsagt i hovedforsamlingen fikk si «How dare You?» til menn og kvinner som duknakket satt med skam (med unntak av Kina, Russland, Brasil og Trumps representant).
I Gretas hjemland legger fabrikker ned produksjonen, permitterer ansatte og dropper produksjon på dagtid – men går over til nattskift, når strømmen er billigere.
Husholdningene sliter enormt med å få endene til å møtes, og alt dette fordi svenskene har ønsket å fremstå som «grønnere enn grønnest» i EUs øyne.
Heldigvis er det valg i Sverige om få dager, så da kan man rette opp i mye av den galskapen Socialdemokraterna, Centern, Vänsterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har stelt i stand.
Fra høyresiden loves det flere atomkraftverk og en endret energipolitikk, dersom de vinner valget.
Og apropos Miljöpartiet: Klima er ikke særlig i skuddet, når folk ser for seg å bli blakke og arbeidsledige, og nettopp derfor er miljøaktivistene i Sverige nær sperregrensen.
Folk i Sverige er opptatt av økonomi, kriminalitet og innvandring først og fremst.
Så til Norge
De fleste av oss her hjemme, som ikke har NRK, TV2, Aftenposten, VG, Dagbladet m.v. som eneste rettesnor for hva vi skal stole på av opplysninger innen klima- og energispørsmålet, har klart å fange opp at Jonas Gahr Støre og Erna Solberg driver eksakt samme politikk.
De to ønsker begge å stå på god fot med EU, og Erna tilhører et parti som åpent har sagt at de vil jobbe aktivt for å få Norge inn i EU. Støre er mer tilbakeholden på akkurat det spørsmålet, men den politikken han bedriver er intet annet enn så feig og underdanig, at det ligner på Ernas ambisjoner.
Den politikken som har vært ført på energisiden fra 1991 og til og med dags dato har ødelagt for Norge. De som hevder at «strømutveksling har tjent Norge godt» kan umulig ha fulgt særlig godt med på hva «utveksling» med land som Tyskland og England med flere faktisk innebærer i moderne tid, etter at digre kabler til begge land ble åpnet av Erna Solberg i 2021.
Joda, det blåser i ny og ne i Europa – men de nevnte landene er i akutt nød på stabil strøm fordi det blåser ikke kontinuerlig og det er ikke alltid sol til ett av de enorme anleggene med solcellepaneler.
Allikevel ønsker Erna og Jonas å kopiere Tyskland og England, og at det skal bygges ut enorme mengder vindkraft på land og til havs med digre subsidier.
Det skal også bygges batterifabrikker i stor skala her i landet, som blir et strømsluk av dimensjoner sammen med elektrifiseringen av plattformene og elektrifiseringen av samfunnet generelt.
Vi legger i Norge til rette for digre serverparker for tech-gigantene, i den tro at dette vil bringe ekstremt mange arbeidsplasser og vi lar disse serverhallene få billig strøm.
Hadde norske politikere giddet å se til Sverige, ville de ha oppdaget at «de grønne arbeidsplassene» helt uteblir. Ifølge en konsulentrapport fra selskapet BCG i Sverige skulle serverhallene gi 27 tusen arbeidsplasser innen 2025.
Med hos de etterhvert mange tech-gigantene som er på plass, og som allerede har fått 420 millioner (SEK) i skatterabatt, er det dog ikke fremskaffet mer enn 79 ansatte hos Amazon Web Service, og tallene er ifølge BCG ikke særlig større hos Facebook m.fl., som har tilhold i Sverige med sine servere.
Aldri har så få ødelagt for så mange så fort!
Når norske, svenske, tyske og britiske bedrifter alle sammen sender samme signalet om at de kan stå i fare for å måtte lukke dørene, hvem er disse politikerne som lar dette skje, og hvorfor lytter de ikke?
Er det en helt fremmed tanke for oss nordmenn (og europeere ellers), at om 30 år er det Europa som må be slike som Kina, Russland og andre med «dempet begeistring» for det grønne skiftet om bistand (u-hjelp)?
Dagens planer om å «grønnifisere» Norge og EU er helt urealistiske. Det grønne skiftet vil kollapse av mangel på mineraler og metaller, samt at det ikke vil finnes en fossil energibuffer, fordi Greta Thunberg-typer uten noen kompetanse på området har hevdet at dette må fases ut.
Norske politikere bryr seg ikke om fakta, kun egne følelser. Dagens politikk vil undergrave hele den fremtidige velferdsstaten fra A til Å.
Lokalsamfunn og bedrifter vil bli utarmet og nedlagt. REC Solar er den første av bedriftene her til lands som måtte stenge på grunn av strømpriser, men flere kommer til å følge etter uten at staten og politikerne gjør noe som helst annet enn å plastre på et fossblødende sår i en hovedpulsåre.
Strøm er infrastruktur, og sett fra manges ståsted – meg inkludert – som har lite fagkunnskap på området, ser det ut til at det beste for landet vårt ville være å nasjonalisere kraftverkene, si opp EØS-avtalen og gjøre om Norge til en felles strømsone med muligheter for eksport til en helt annen pris enn det vi tilbyr innenlandske husstander og næringslivet.
Dermed ville vi fått tiltrekningskraft på nyetableringer av næringer, og vi ville sluppet utflytting av bedrifter, nedleggelser, konkurser og tap av arbeidsplasser.
Man snakker om fra kraftselskapenes, kraftkommunenes og stortingspolitikernes side om at «det tjener landet vårt godt» at enkelte kommuner håver inn penger på strøm, og at Staten soper inn på strøm og gass.
Men strøm er ikke en vare.
Strøm er infrastruktur og vi vet alle sammen at i Norge bygges infrastruktur helt uten at det ligger fortjeneste i det. Se bare på de mange tunellene og bruene bygd til grisgrendte strøk der få bor, og der fraflyttingen fortsetter selv etter at det er bygd nye veier, bruer og tuneller for milliarder.
Om 30 år er norsk industri avviklet parallelt med oljeutfasingen. For en galskap.
Og denne politikken er dypt forankret i NHO, LO og Ap og Sosialistisk Høyreparti.
Vi har ikke noe stortingsvalg her på berget om åtte dager, slik svenskene kan redde seg med, vi har et valg først om tre år.
Innen den tid vil mengder av bedrifter ha gått overende, hus være solgt på tvangsauksjon og folk vil måtte gå på sosialkontoret, fordi våre EU-kåte politikere i de to styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre vil det slik.
Og det å ødelegge Norge og Europa gikk sannelig ganske fort. Det er ikke mange årene siden vi hadde atomkraft, kull- og gassfyring i de landene vi utvekslet strøm med, og helt uten at Erna- og Jonas-typer lå flate for klimaaktivister, samme hvor absurde kravene var og er.
Ikke et ord om utviklingen av fremtidig atomkraft finnes i de åtte årene Erna satt som statsminister. Hun er buddy med Angela Merkel, som på tross av advarsler la landet sitt enda tettere opp til russisk gass selv etter invasjonen av Krim i 2014, og parallelt med at hun stengte ned atomreaktorer i sin Fukushima-fobi.
Og Jonas, som mener at «Norge har verdens mest rause støtteordning for strøm», ser altså ikke at han har gitt oss en ekstra skatt ved at han fortsetter å heie fram et energiregime som vitterlig ødelegger landet han er statsminister i.
Strømstøtten er ikke støtte, men en liten tilbakebetaling av alt det vi har innbetalt for mye og et magert plaster på såret som følge av feilslått energipolitikk gjennom 30 år.
Og når Erna og Jonas skylder på Putin, er det bare en flik av sannheten.
Strøm-helvetet begynte for mange av oss i fjor høst, seks måneder før Putin invaderte Ukraina. Dette helvetet var tilrettelagt av samtlige stortingspartier unntatt Rødt fra og med 1991.
Se deg i speilet du som stemte på et av dagens stortingspartier:
Er du fornøyd med deg selv nå?
Denne saken ble først publisert på Facebook, gjengitt med forfatterens velvilje.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
