Nabolandene frykter kraftkollaps – ikke behov for tiltak i Norge nå, sier regjeringen

Den finske regjeringen tilbyr energisektoren en gigantisk garantiordning på 10 milliarder euro for å hindre kollaps i markedet. Sverige har gjort det samme.

Finlands statsminister Sanna Marin forklarer at det er et grep som er en siste utvei for å hindre at selskaper kollapser.

Hun ber nasjonalforsamlingen godta en pakke på 10 milliarder euro som staten kan gi i garantier og lån til energiselskaper.

Sverige varslet fredag lignende garantier verdt flere hundre milliarder kroner. Energikrisen gjør at selv solide selskaper er i fare for å kollapse, advarer svenske og finske eksperter.

– Må vurderes i Norge og

Også i Norge er oppfordringen fra Energi Norge at staten må vurdere å stille med slike garantier hvis det skulle være behov for det.

Kort forklart går garantiene ut på at statene frykter at aktiviteten i det finansielle energimarkedet stopper opp, at kraftselskapene ikke lenger kan eller vil handle på energibørsen fordi kravet til sikkerhet er for stort. Selskapene handler på energibørsen Nasdaq.

– Selv om det for tiden er altfor høye kraftpriser og dermed store inntekter for selskapene, så er det sånn at kapitalkravene som Nasdaq stiller, er i en sånn størrelsesorden på fremtidige forpliktelser at selv meget robuste selskaper får problemer, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, til NTB.

Regjeringen mener imidlertid det ikke er behov for lignende tiltak i det finansielle kraftmarkedet i Norge nå, men sier at dette vurderes fortløpende. De viser til at norske vannkraftprodusenter har høy lønnsomhet.

Finansdepartementet skriver at tiltak i Sverige og Finland bidrar til finansiell stabilitet i hele Norden.

– Finansdepartementet, Olje- og energidepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet følger nøye med på utviklingen. Det vurderes ikke å være behov for norske tiltak nå, skriver departementet i en pressemelding.

Tror norske selskaper er bedre rustet

Kroepelien sier at norske kraftselskaper trolig er litt bedre rustet mot kollaps, ettersom de i større grad enn svenske og finske kolleger har inngått direkteavtaler med andre aktører.

– Vi har hatt nær dialog med medlemmene i lang tid, og særlig de siste dagene, og har lagt til rette for direkterapportering til Olje- og energidepartementet hvis de skulle ha behov for garantiordninger, sier Kroepelien.

– Hva vil konsekvensen være dersom kraftselskapene ikke lenger kan eller tør handle, og aktiviteten stanser opp?

– Det ville medføre at det finansielle kraftmarkedet bryter sammen, og da vil du ikke ha en effektiv måte å håndtere disse framtidige leveransene på. Det er ikke en akuttsituasjon for strømleveransene, men for den finansielle situasjonen i kraftmarkedet på sikt, sier Kroepelien.

Sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea sier at det er stor usikkerhet i markedet og frykt for at gassprisene skal skyte i været mandag. Det skjer etter at Russland i helgen varslet at rørledningen Nord Stream 1 blir stengt på ubestemt tid.

– Det som er det viktige nå, er at man får handlet, og at det ikke blir en stopp i systemene, sier Saltvedt til NTB.

Finanskrisen og snøballeffekt

Det kan dras en parallell til finanskrisen i 2008, som i stor grad ble forverret da banker og finansinstitusjoner kollapset.

– Det er forståelig at statene ønsker å gå inn og hindre en kollaps, det er litt av det vi har lært fra finanskrisen. Der var man sent ute, og da skapte det uro i markedet i seg selv, sier Saltvedt til NTB.

– Man havnet litt bakpå hele veien, og det gjorde at usikkerheten spredte seg. Nå prøver man heller å være litt i forkant og slippe at usikkerheten i markedet skal spre seg, det er jo det som kan skape kriser, sier hun.

Hun påpeker at det er veldig turbulente tider i finansmarkedet, med bedrifter som sier de er nødt til å stenge ned også i Norge. Frykten er at en kollaps i et marked kan få snøballen til å begynne å rulle.

– Det er det man er redd for, at det forstørrer seg så mye at man ikke klarer å kontrollere det. Når snøballen begynner å rulle, vet man ikke hvilken effekt det vil få, sier Saltvedt.