Jeg ser overskriften fra Miami Herald og stusser «It’s a dangerous time for African Americans. Florida activists talk to UN panel.» En farlig tid for afroamerikanere i USA? Det høres helt forferdelig ut. Og hva gjør to aktivister som er forbundet med BLM og andre kontroversielle organisasjoner i Genève for å snakke med FNs menneskerettighetsråd?

Mens jeg leser får jeg svaret. De er der for å snakke med panelet om Trumpklonen uten bagasje, Ron DeSantis’ og delstatsloven HB1, som skal bekjempe opptøyer, plyndring, og beskytte politiet. Den ble vedtatt i kjølvannet av BLM-opptøyene. Loven skal holde de som oppfordrer til vold ansvarlig og støtte politiet som risikerer livet hver dag for å holde floridianere trygge. Loven vil også sette en stopper for mobbing og den radikale venstresidens skremselstaktikk med doxing – publisering av private opplysninger som adresse og telefonnummer – og kreve erstatning for skade på minnesmerker og monumenter.

Aktivistene er Ben Frazier og advokat Denise Ghartey fra Community Justice Project. De har snakket med en FN-kommisjon under United Nations Human Rights Council (UNHRC), som er stiftet for å eliminere rasediskriminering. Komiteen, som er sammensatt av menneskerettighetseksperter, samles hvert annet år for å evaluere internasjonal innsats for å utrydde rasemessige fordommer: UN’s Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination (CERD).

Frazier og Gharteys aktivisme mot loven, førte til at HB1 ble tatt opp i komiteen. De mener begge at loven iboende diskriminerer svarte og «brune» demonstranter i kjølvannet av George Floyd protestene. Aktivistene og komiteen påstår at loven er iverksatt for å begrense og kriminalisere protestaktiviteter som et svar på raserettferdighets- og Black Lives Matter-protester. Med andre ord, den er rasistisk.

– Jeg tror ikke vi kan ta lett på det at ytringsfriheten blir truet, sa Ghartey i et intervju med Miami Herald. Frazier la til:  – Vi vil fortsette å presse frem på internasjonalt nivå for å sikre at det er klart at dette ikke bare er noe som skjer i Florida. Det er mer enn 22 stater som vurderer samme type anti-protestlovgivning for å forhindre og krenke vår 1st amendment rett til forsamlingfrihet.

Tre Florida-baserte organisasjoner: Black Collective, Dream Defenders og Community Justice Project, sendte en rapport til FNs CERD, som  listet opp ulike brudd på den internasjonale konvensjonen om avskaffelse av rasediskriminering, en traktat ratifisert av mer enn 180 land:

– Lovforslaget i Florida kommer som svar på at svarte mennesker stilte opp sommeren 2020 og etterpå  for å kjempe for retten til ikke bli myrdet i gatene, sa Ghartey. – En amerikansk regjering prøver å kneble dem. Det er et verdensspørsmål. Håper at saken deres vil bli tatt opp på FN-forumet hvor amerikanske delegater vil ha en mulighet til å svare,  og at HB1 vil være en av de mange problemene som USA må ta tak i.

– Det er en farlig tid for afroamerikanere, sa Frazier i et intervju med Miami Herald, spesielt de som bor i delstaten Florida.

Hvem er organisasjonene som står bak aktivistene

Noen søk på internett viser at en av aktivistene, Denise Ghartey, jobber for Community Justice Project som gir rettshjelp til fargede i lavinntektssamfunn. Det er positivt, men samtidig støtter de BLM som ikke har hjulpet noen av familiene som har vært preget av politivold. Og i 2015 var de med på å styrke den  juridiske strategien til Black Lives Matter-bevegelsen, og marxistene Alicia Garza, Patrisse Cullors og Opal Tometi.

Dream Defenders ønsker å avslutte fengsel og politi og  ble formet etter Trayvon Martins dødsfall. Etter avgjørelsen i Trayvon Martin-saken, da George Zimmerman ble frikjent for Martins drap,  okkuperte Dream Defenders Florida State Capitol-bygningen i 31 dager. De ønsket å øke bevisstheten om  Floridas Stand Your Ground-selvforsvarlov, med sikte på å avslutte den.

Norske Wikipedia skriver at FNs generalforsamling vedtok å opprette UNHRC den 15. mars 2006. Resolusjonen fikk støtte fra 170 av FNs 191 medlemsland, mens Israel, Marshalløyene,Palau og USA stemte i mot. I 2018 varslet USA at landet ville trekke seg fra rådet da de forgjeves ønsket omfattende diplomatiske fremstøt for å forsøke å få til endringer i rådet.

Israel har gjennom årene vært gjenstand for stor oppmerksomhet fra FNs menneskerettighetsråd. Pr. august 2015 hadde landet fått flere fordømmelser enn resten av verden til sammen. Denne trenden har fortsatt, og i mars 2018 kom nye resolusjoner som fordømte Israel.

Mike Pompeo hardt ut mot FN: − Hyklersk, skrev VG i juni 2020:

FNs menneskerettighetsråd bestemte fredag å ta grep mot systematisk rasisme i USA. Vedtaket kommer i kjølvannet av George Floyds død. Pompeo kaller FNs vedtak et hykleri, melder AFP. Han ber dem heller se på land som Cuba, Iran og Kina. Pompeo mener også at menneskerettighetsrådet er en havn for diktatorer og demokratiene som støtter dem, ifølge New York Times.

For et år siden skrev CNN at USA slutter seg igjen offisielt til det kontroversielle FNs menneskerettighetsråd og siterer daværende amerikanske ambassadør, FN Nikki Haley, som anklaget rådet for partiskhet mot Israel mens de unnlot å holde menneskerettighetsovergripere ansvarlige da USA forlot panelet i 2018. Hun anklaget de for politisk skjevhet:

– Menneskerettighetsovergripere fortsetter å tjene i og bli valgt inn i rådet, sa hun. – Verdens mest umenneskelige regimer fortsetter å unnslippe gransking, og rådet fortsetter å politisere og gjøre syndebukker av land med positive menneskerettighetshistorikk i et forsøk på å distrahere fra overgriperne i deres rekker.

Norge gir enorme summer til UNHRC som er anti-Israel

Men det hindrer ikke enorme donasjoner i å strømme inn. Tall fra 2021 viser at de skandinaviske landene er de top fem som har gitt svimlende summer i dollar. Sverige er nummer en, med over 30 millioner dollar. Next runner up er USA med nesten 28 millioner dollar. Nummer 3 er United Nations Trust Fund med over 20 millioner dollar (UN pooled and trust fund funding). Det er vanskelig å finne ut hvem de er, FN kryr av organisasjoner som skal fylles opp av avgåtte politikere.  Men Knut Vollebekk er chair for FNs Trust Fund for Human Security.

Norge ga nesten 20 millioner dollar, mens minstepensjonistene lider og helsevesenet opplever krise etter krise, og strøm er en luksusvare. Lilleputtlandet Kina, eksperter på brudd på menneskerettigheter, har gitt 800.000 dollar, sikkert småpenger av donasjoner de fikk fra Norge. Island er det eneste landet i nord som har vett i skallen og har gitt rundt $150.000. George Soros’ Open Society Foundation har gitt  $80.000, mens  Zuckerberg donerte $50.000.

Etter å ha lest artikkelen i Miami Herald sendte jeg en epost under et pseudonym til CERD-komiteen Jeg spurte om noen i FN-panelet hadde lest Floridas anti-opprørslov HB1 og visste hva som var formålet med den? Videre skrev jeg at nyhetene om at protestene for det meste var fredelige er falske og la til rapporten fra Major Cities Chiefs Association Intelligence Commanders Group som har forsket på de 68 største byene i USA i løpet av bare den første måneden av opprøret. Skadene og overfallet på politiet er svimlende, skrev jeg, og oppfordret de til å ta en titt på rapporten.

Jeg anbefalte de å undersøke Black Lives Matter og skandalene de har vært innblandet i. Spesielt forvalting av donasjoner, kjøp av boliger til millioner og  for ikke å ha hjulpet ofre for politibrutalitet.  Og visste de at tusenvis av svarte og andre minoritetsbedrifter ble ødelagt? Jeg la til en hjerteskærende video fra Kenosha Washington hvor opprørere brente ned en immigrantfamilies amerikanske drøm. Hvem skal hjelpe dem spurte jeg.  Jeg la også til en rapport som viser at flertallet i BLM-protestene var hvite: Minneapolis (85%), Los Angeles (78%), og de samme tallene gikk igjen i nesten alle byene, også Atlanta and New York.

Jeg avsluttet med at ordene i overskriften til Miami Herald er dristige utsagn å komme med, og er det FN-panelets oppfatning om de svartes tilstand i USA? Hva slags anbefalinger og informasjon vil de legge frem når de snakker med den amerikanske delegasjonen?  De har desverre ikke svart meg enda. Jeg er fortsatt ikke overrasket.

Den samme komiteen la også ut en rapport i august hvor de oppfordrer USA til å tilby oppreisning til etterkommere av slaver. Rapporten fremhevet måtene USA fortsetter å opprettholde rasemessig ulikhet gjennom politivold, våpenvold og miljørasisme, og anbefalte en erstatningkommisjon som en strategi for å starte rettsprosessen. Komiteen er bekymret for at den langvarige arven fra kolonialisme og slaveri fortsetter å gi næring til rasisme og rasediskriminering i USA og undergraver den fulle gleden av alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle individer og samfunn.

– Hvis «systemisk rasisme» er ekte, hvorfor ønsker Biden å bringe innvandrere hit? skrev Heather MacDonald som har skrevet boken War on Cops. Hun skriver blant annet at det progressive verdensbilde ignorerer motstridende bevis og insisterer på USAs endemiske rasisme som den eneste tillatte forklaringen på sosioøkonomiske forskjeller:

– Gitt dette verdensbilde, burde administrasjonens tjenestemenn forklare følgende dilemma: Hvorfor ønsker de å øke migrasjonen fra land i den tredje verden, som bare ville kaste nykommerne inn i denne malstrømmen av undertrykkelse? Biden har hevdet at svarte barn står i fare for å bli skutt av politiet hver gang de går utendørs. Hvis dette er tilfelle, ville ikke ikke-amerikanske minoritetsbarn vært tryggere i sine hjemland? Hvis svaret er «vel, ting er verre andre steder», ville den innrømmelsen i det minste utgjøre et babyskritt i retning av en viss realisme om den relative statusen til menneskerettigheter over hele kloden.

Source: MCCA Report on the 2020 Protests and Civil Unrest. Merk: Statistikken er for bare en måned i 68 av USAs største byer.