I dagens USA får vi ofte viktige nyheter som er av interesse for oss ved tilfeldigheter. Passer de ikke inn i den venstrevridde pressens agenda, blir det ofte ikke rapportert. Hat og kriminalitet mot jøder lager ikke alltid like store overskrifter som hat mot andre. I dag hadde Rob Schmitt på Newsmax en reportasje om New York Times: Avisen har ansatt frilansere med en historie med antisemittiske innlegg i sosiale medier.
Jeg fikk bare med meg en del av sendingen, men søkte på nyhetssaken senere og kom over Honest Reporting. Organisasjonens formål er å bekjempe ideologiske fordommer i journalistikk og media, hovedsakelig med tanke på dekningen av Israel. De analyserer historier, artikler, meningsinnlegg og bilder som vises i medias dekning av Israel, og avslører og reagerer på unøyaktigheter eller skjevheter. De omfavner prinsippet om at et sunt demokrati krever et godt informert borgerskap.
11. august rettet Honest Reporting søkelyset på den voldelige og antisemittiske sosiale mediehistorien til Fady Hanona, en frilans videoprodusent som har blitt kreditert av The New York Times i flere artikler publisert denne måneden:
– Jeg godtar ikke en jøde, israeler eller sionist, eller noen andre som snakker hebraisk. Jeg er med på å å drepe dem uansett hvor de er: barn, eldre mennesker og soldater, hadde Hanona sagt og lagt til: – Jødene er sønner av hundene (…) Jeg er for å drepe dem og brenne dem slik Hitler gjorde. Jeg blir så glad.
Etter at Honest Reporting kontaktet New York Times kuttet den en gang så respekterte avisen bånd med Hanona, og det gjorde også BBC, The Guardian, SBS Australia, VICE News og ABC News Australia. Det hadde av en eller annen merkelig grunn gått dem hus forbi at Hanona regelmessig publiserte grove antisemittiske uttalelser på sosiale medier. Et annet spørsmål er hvorfor han ikke ble utestengt fra Twitter og Facebook for alltid?
Og av uforklarige grunner, bare to uker senere avslørte Honest Reporting at ytterligere to frilansere for NYT, begge palestinere, har hyllet Adolf Hitler og palestinsk terrorisme. Korrespondanse mellom NYT og Honest Reporting avdekker at ikke før på mandag så avisen de urovekkende sosiale medieinnleggene til Soliman Hijjy og Hosam Salem.
Mellom 2018 og 2021 jobbet frilansfilmskaper Soliman Hijjy (også stavet Sulaiman Hejji) med flere av The New York Times dokumentarer, som de kaller «visual investigations,» inkludert «Gaza’s Deadly Night: How Israeli Airstrikes Killed 44 People.» Honest Reporting har tidligere kritisert videoen for bias mot Israel, altså ensidig fokus på Israel som syndebukken. Soliman Hijjy ble ansatt av The New York Times selv om hans hat mot jøder og den jødiske staten svekket hans evne til å utføre oppdrag uten partiskhet:
Eksempel: I november 2012 berømmet Hijjy Adolf Hitler på Facebook. «Så flott du er, Hitler,» skrev frilansjournalisten på sosiale medier, og delte en meme med den nazistiske massemorderen. Seks år senere, i 2018, og rundt samme tid han ble ansatt av NYT, publiserte han en tekst og et bilde av seg selv og uttalte at han var i en tilstand av harmoni som Hitler var under Holocaust.
Han publiserte innlegget bare fire dager før Times kjørte «A Day, a Life: When a Medic Was Killed in Gaza, Was It an Accident?», hvor han er krediterert som videograf. Hijjy delte igjen teksten på slutten av 2020, bare måneder før NYT hyret ham på nytt for å rapportere om mai 2021-konflikten mellom Gaza-baserte terrorgrupper og Israel Defense Forces (IDF). I tillegg til sin beundring for nazismen, ser Soliman Hijjy ut til å være et talerør for den USA-utpekte Hamas-terrororganisasjonen som kontrollerer Gazastripen, skriver Honest Reporting. Ved mer enn én anledning har han rettferdiggjort krigsforbrytelser mot israelske sivile ved å beskrive vilkårlige rakettangrep som motstand.
Hosam Salem har jobbet som fotograf for The New York Times siden 2018, sist etter å ha fått i oppdrag av avisen å dokumentere eskalering mellom Israel og den palestinske islamske jihad-terrorgruppen. Mens han jobbet for NYT og andre mainstreammedier, glorifiserte Salem offentlig palestinske terrorangrep som drepte 35 uskyldige jøder, muslimer og kristne. Frilanseren for New York Times har avvist appeller om å få slutt på blodsutgytelsen, mens han eksplisitt avviste enhver mulighet for fred med Israel.
I 2011 priset Salem Jerusalem-bussbombingen der den britiske kristne evangeliske studenten Mary Jane Gardner ble myrdet, og 67 andre ble såret. Medlemmer av Hamas-cellen hadde angivelig planlagt et ekstra angrep, men ble stoppet av israelske sikkerhetsstyrker. Under operasjonen Protective Edge mot Hamas i Gaza i 2014 brukte Salem profilen sin til å hylle terrororganisasjonens drap på IDF-soldaten Oron Shaul. I mer enn åtte år har Hamas holdt på Shauls kropp, og brukt levningene hans som et forhandlingskort for å sikre løslatelsen av palestinske sikkerhetsfanger som er fengslet i Israel.
Omtrent samtidig sørget fotografen over Salam Maher al-Madhoun, en Hamas-agent som ble sendt for å utføre et massedrap i det sørlige israelske samfunnet Nir Am. Al-Madhouns terrorcelle klarte å drepe fire IDF-offiserer og soldater før de ble nøytralisert. Så, 18. november 2014, brukte Hosam Salem igjen Facebook for å uttrykke sin glede over massakren på fire rabbinere og en israelsk-drusisk politimann i en synagoge i Jerusalem-området Har Nof. Han siterte Koranen og oppfordret sine tilhengere til å «brekke nakken» på de vantro, og la til: «[Dette er] sammendraget av Jerusalem-operasjonen [sic] i dag.»
Og i 2015 applauderte Salem to terrorhandlinger; en skyting ved Gush Etzion Junction som drepte en amerikansk tenåring, en israelsk mann og en palestinsk tilskuer; og en knivstikking i Jerusalem som drepte tre. Omtrent tre år senere, etter å ha blitt ansatt av The New York Times, ba Salem om mer vold etter et angrep som drepte to IDF-rekrutter på Vestbredden. «Skyt, drep, trekk tilbake: tre raske operative skritt (…) for å bringe fred til hjertene til triste mennesker som oss,» lød det oppmuntrende innlegget. Til slutt har han gjentatte ganger hyllet Mohammed Salem og Nabil Masoud. De to var ansvarlige for en selvmordsbombe i 2004 som drepte ti arbeidere ved Ashdod-havnen, Israels nest travleste havn.
Etter publiseringen av artikkelen til Honest Reporting uttalte en talsperson for The New York Times på fredag at avisen gjennomgikk disse bekymringene og iverksatte passende tiltak. Mens NYTs raske respons skal berømmes, skriver Honest Reporting, sår hendelsen alvorlig tvil om medias evne til å sjekke sine lokale arbeidere og kilder ordentlig. Tilsynelatende klarte flere nyhetskanaler ikke å legge merke til den antisemittiske fortiden til frilanserne:
– Hanona, Hijjy og Salem er ikke uheldige unntak. Faktisk er de bare de nyeste, forferdelige eksemplene som vi har avdekket i vår rolle som medievakthund. Bare det siste året har Honest Reportings etterforskningsarbeid resultert i at flere journalister har blitt sparket eller ikke lenger brukt av The New York Times, CNN, The Washington Post og BBC, som sparket Tala Halawa etter at vi avslørte at hun tvitret «Hitler hadde rett.»
Honest Reporting oppfordrer sine lesere til å kontakte dem hvis de oppdager anti-israelske skjevheter i media og å dele artiklene deres gjennom sosiale mediekanaler. Dette vil selvfølge ikke gjelde i Norge, hvor mangfold og inkludering står høyest på dagsorden. Eller vil det det?