I 2021 vedtok Stortinget at «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» skulle inn i straffeloven paragraf 185 om hatefulle ytringer. Nå er Høyesterett i gang med å finne ut hvor straffenivået skal ligge.

Ifølge Aftenposten ble torsdag en historisk dag, da en ankesak om hatytringer knyttet til kjønnsidentitet ble behandlet.

Det hele startet med en tråd på Facebook. Så sporet det av.

En mann er både i Hordaland tingrett og i Gulating lagmannsrett dømt til 21 dagers fengsel og 15.000 kroner for hatefulle ytringer mot en transperson.

– Grensen mellom det på den ene siden provoserende og ufine, men tillatte, og på den annen side det straffbare, må trekkes på en fornuftig måte, sier advokat Jon Wessel-Aas til Aftenposten. Han representerer den tiltalte i saken.

For at hatytringer skal regnes som straffbare, må de være offentlige. Men siden den personlige krangelen foregikk på Facebook, så hadde de 585 vennene til den fornærmede tilgang til samtalen. Derfor anses saken som offentlig.

Tiltalte og fornærmede var gamle kjenninger, men hadde ikke truffet hverandre etter at den fornærmede skiftet kjønn. De utsagnene som medførte tiltale er blant annet:

• «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.» («Permalaiver» spiller på at fornærmede ifølge tiltalte på permanent basis «laiver» og inntar et «alter ego».)
• «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.»
• «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.»
• «» B» eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Bs sinn.»

Advokat Jon Wessel-Aas representerer den tiltalte, og mener saken egentlig handler om en politisk krangel og generell uenighet. Derfor ble dommen fra tingretten anket.

Mens aktor Rudolf Martin Christoffersen hevdet at skeive personer opplever seg oftere utsatt for hatefulle ytringer, og at dommen derfor burde bli stående. For selv om det er lov å argumentere om biologiske kjønn av politiske hensyn, så er ytringer ment som sjikane fortsatt forbudt.

– Personangrep som er fremsatt med ren sjikane som hensikt, rammes lettere en politiske ytringer som del av en politisk debatt.

Wessel-Aas hevdet at siden man kan velge kjønn, så må det være lov å reagere.

– Hvordan skal man forholde seg til at noen sier at de ikke er mann lenger, men kvinne? Hvordan skal man forholde seg til hvilken garderobe man skal være i? Det er legitime spørsmål. Selv om det er sårende. Slik straffelegger man temaer som må være gjenstand for diskusjon, svarte Wessel-Aas.

Hva Høyesterett mener vil bli klart om noen uker.