Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen ble offisielt åpnet den 7. januar 2020. Foto: Carina Johansen / NTB.

Samtidig som det pågår en mye debattert politisk prosess i Norge som i heldigste fall kan ende med begrensninger i det nasjonale ranet som er den norske strømeksporten, pågår forberedelsene til et annet ran i samme klasse som ikke får like mye oppmerksomhet, altså elektrifiseringen av den norske sokkelen.

At strømeksporten og elektrifiseringen handler om å frata landet omtrent like mye strøm, går frem av de tørre tall. For nettoeksporten av strøm fra Norge var på 6,7 terawattimer (TWh) i 1. halvår av 2022, som altså ville tilsvare 13,2 Twh i året med samme tempo i 2. halvår, mens strømbehovet ved den planlagte elektrifiseringen av olje- og gassinstallasjonene til havs estimeres til 15 TWh i året.

Disse to samfunnsforbrytelsene vil med andre ord gjøre omtrent like mye skade på det norske strømmarkedet, og i fravær av en full kompensasjon fra staten, som ikke ligger i kortene, blir det norske husholdninger og bedrifter som blir sittende igjen med en dobbel kjemperegning.

Begge forbrytelsene er knyttet til hver sin hellige politiske ku, EØS og «det grønne skiftet», men graden av hellighet er kanskje ikke helt den samme. For der den norske regjeringen tross alt har vist en smule politisk vilje til å risikere irritasjon fra EUs apparatsjiker for å begrense strømeksporten, er det fremdeles ærefrykten som gjelder overfor «klimamålene». Og selv om noen spredte fornuftsrøster har brutt tabuet, vil regjeringen beholde den aller helligste kua.

Den økonomiske makteliten i Norge holder også fast ved at vi må drive menneskeofring for at vårt land skal kunne blidgjøre klimagudene. Sist mandag kunne VG opplyse om at LO, NHO og Offshore Norge holder fast ved planene for elektrifisering av sokkelen selv om det betyr dyrere strøm.

Det er helt nødvendig for at Norge skal nå klimamålene, mener den mektige Konkraft-alliansen, som samler de største aktørene i arbeidslivet, næringslivet og oljebransjen – blant dem NHO-sjefen, LO-sjefen og sjefen i Offshore Norge (inntil nylig Norsk olje og gass).

Hadde du hørt om Konkraft-alliansen? Her har altså mesteparten av den økonomiske makten i Norge et forum som knapt er omtalt i norske medier. Hvorfor er eksistensen av en så mektig lobby overhodet lovlig? Og hvorfor er den knapt gjenstand for kritisk søkelys fra mediebransjen?

Resultatet gir seg selv: Det en slik lobby med sitt påvirkningsapparat måtte bli enig om i fravær av en kritisk offentlighet, vil ikke de udugelighetene som sitter på Stortinget, være i stand til å motsi.

Det rokker ikke ved at elektrifisering av sokkelen er et prosjekt som er samfunnsøkonomisk og moralsk umulig å forsvare. Det ser man lett av de hjelpeløse forsøkene på å rettferdiggjøre prosjektet hos dem som kan tjene på det. Hør på dette:

– Man må klare å ha flere tanker i hodet samtidig. I en kortsiktig debatt om situasjonen med høye strømpriser, må vi også tenke veldig langsiktig. Da er det også viktig å ha med seg olje- og gassektor som kanskje er enda viktigere med den situasjonen vi har i Europa i dag, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til VG.

Det Almlid kaller å ha flere tanker i hodet samtidig, handler i beste fall om evnen til å motsi seg selv uten å reagere. George Orwell kalte fenomenet for dobbelttenkning (doublethink) i sin roman «1984», og det som et eksempel på hvordan mennesker blir mentalt ødelagt i et totalitært system.

Men spørsmålet her er vel snarere om det finnes noe semantisk sammenhengende meningsinnhold i det NHO-sjefen sier. Mener han at folk må straffes på kroppen i det korte løp for at de skal redde en olje- og gassindustri som det i motsatt fall ikke er mulig å «ha med seg»? Siden det er umulig å forstå hva Almlid mener, slipper han også unna å forklare det.

LO-sjefen viser større evne til å formulere setninger med en klar betydning:

– Petroleumssektoren er en av våre aller viktigste næringer, som sysselsetter over 200.000 mennesker. De har vist vilje og evne til å lage en samlet plan for å få klimagassutslippene ned. Da er det utrolig viktig at vi ikke bremser sektorens adgang til å gjøre sin del av jobben, sier LO-sjef Peggy Hessen Følsvik.

Men det gjør ikke situasjonen så mye bedre. Hessen Følsvik snakker nemlig om en petroleumssektor som skal få klimagassutslippene ned. Det er virkelighetsfjernt inntil det rekordartede. Spørsmålet er om hun forstår det selv. La oss ta det med teskje.

For det norsk olje- og gassnæring handler om, er å utvinne kolossale mengder med fossile brensler som for det aller meste eksporteres til andre land, der de blir brent i industrielle prosesser, som drivstoff eller for å produsere elektrisk energi. Et uunngåelig resultat av dette er at verden slipper ut mer klimagasser.

Den største økonomiske sektoren i Norge, som sikrer Norges velstand, er altså en viktig bidragsyter til at konsentrasjonen av karbondioksid (CO₂) øker i atmosfæren.

Det spiller altså ingen rolle for atmosfæren om norske olje- og gassinstallasjoner brenner litt gass i små lokale kraftverk for å produsere strøm til eget bruk, eller om gassen sendes ut av landet for å brennes for andre formål der.

Vi har riktignok sett noen dekke seg bak det intellektuelle fikenbladet at gassen utnyttes mindre effektivt på sokkelen, men det endelige CO₂-regnskapet måtte også ta hensyn til energitapet ved transport og de økte utslippene som følge av utbyggingen elektrifiseringen fører med seg. Enhver person med teknisk innsikt forstår at det ikke er noen global «klimagevinst» ved å elektrifisere norsk sokkel.

Men for den klimamenigheten som er den politiske og økonomiske eliten i Norge, er ikke de globale konsekvensene av interesse. Alt som betyr noe for dem, er at Norge oppfyller sine «klimamål», som om vårt land hadde sin egen atmosfære. Denne karakterbristen er hovedgrunnen til at et så hjernedødt prosjekt som elektrifiseringen av den norske sokkelen ikke er skrinlagt forlengst.

Denne tankegangen, hvis man kan bruke et slikt ord, handler om en alvorlig skavank, som er ønsket om selv å føle seg moralsk til tross for at man ikke bidrar til noen høyere moral i verden. Den norske makteliten vil skryte av at Norge slipper ut lite CO₂ samtidig som Norge tjener grovt på å eksportere fossile brensler som får andre til å slippe ut mye CO₂.

Ingen må tro at denne avskyelige dobbeltmoralen ikke blir lagt merke til utenlands. I det famøse intervjuet som kronprins Haakon gav til Der Spiegel i 2019 – der han uttalte seg om utenlandskabler men ifølge Slottet ikke mente noe om utenlandskabler – ble han konfrontert med saken. Tronarvingen avviste på reporternes spørsmål at Norge var å sammenligne med en pusher som selv vil holde seg nykter.

Men det er ikke til å komme fra at Norge tjener økonomisk på å få andre til å gjøre noe i utlandet som den norske eliten synes er umoralsk å gjøre hjemme. Det er litt som å livnære seg som hallik og samtidig skryte av å være jomfru. Nye jomfruhinner kan kjøpes ved behov, slik man kjenner fra islam. Der har du elitens moral i et nøtteskall.

For mennesker som er ærlige med seg selv, er det vanskelig å leve på den måten. Løsningen blir derfor å lyve for seg selv og andre for å tjene penger. Hva hjelper det om du vinner hele verden men samtidig taper din sjel? spurte mannen fra Nasaret. Svaret fra Over-Norge er uuttalt, men gir seg selv: Til helvete med sjelen.

I dette åndelige mørket lever folk i Norge i 2022. Det er ikke rart mange lengter etter utenlandsreiser eller ut i naturen.

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!