Oslo 19471101. En times strømrasjonering i Oslo etter den tørre sommeren med rekordvarme. Strømutkoplingen er hver formiddag fra kl. 11.30–12.30. Utkoplingen medfører et betydelig avbrekk i arbeidet for de bedrifter som er avhengige av elektrisitet til sine maskiner. Det er Oslo Lysverker som distribuerer strømmen. Her fra restaurant Blom med stearinlys som skaper en koseligere, varmere og intimere stemning.
Foto: Th. Skotaam Aktuell / NTB
Det regjeringsoppnevnte utvalget for å vurdere inntektssystemet for kommunene har lagt frem sin utredning.
Utvalget ble oppnevnt av Solberg-regjeringen og utvalgets konklusjoner er i samsvar med bestillingen: Mer penger skal overføres fra distriktene til kommuner på Østlandet og store bykommuner ellers.
Utvalgets tilrådinger føyer seg inn i rekken av innspill over lengre tid om at kommuner som stiller sine naturressurser til rådighet for industri og energiproduksjon ikke skal ha noe særlig igjen for sine ofre.
Inntektssystemutvalget foreslår at inntekter som kommuner får fra bruken av naturressurser skal regnes som skatteinntekter og dermed legges inn i inntektsutjevningssystemet. Kommunale inntekter fra eiendomsskatt på kraftanlegg, konsesjonsavgift og konsesjonskraft ved kraftutbygging skal ikke lenger tjene vertskommunen, men inngå i en nasjonal inntektsutjevning.
Dette bryter med samfunnskontrakten mellom vertskommuner og storsamfunn. Lovfestede direkteinntekter fra naturinngrep må fortsatt komme de berørte kommunene til gode.
Kommunale inntekter fra kraftutbygging er kompensasjon for å ha stilt naturressurser til rådighet og for ulempene som store naturinngrep har påført natur og økologi. Det skal ikke være gratis å tørrlegge elver eller tappe ned innsjøer. Kommuner som ofrer natur må være sikret evigvarende og forutsigbar kompensasjon. Lokalsamfunnene må ha noe igjen.
NVEs utkast til «nasjonal ramme» for vindkraft ble omgående stedt til hvile av Solberg-regjeringen, som konkluderte med at beslutninger om vindkraft på land må forankres i samtykkende kommuner. Hvis det ikke lenger skal gis vederlag til kommuner som stiller arealer til disposisjon og påtar seg vindkraftens ulemper, vil kommunene mangle motivasjon for å si ja til naturinngripende energiproduksjon.
Det er typisk for utvalgets sentraliseringsiver at kommunale kraftverk ikke berøres av innstillingen. Oslo kommune har milliardinntekter fra de kraftverkene som Oslo Lysverker i sin tid anla i Hallingdal og Aurland, men disse inntektene foreslås ikke omfordelt. Det er det bare distriktskommunenes inntekter som skal.
Hvis utvalget får gjennomslag, vil Suldal kommune miste 14 millioner kroner årlig mens Bærum får 22 millioner hvert år i økt inntekt fra omfordelingen.
Hvis kommuner rundt Oslo ønsker økte inntekter, er det bare å si ja til kraftutbygging. Det er god plass i Nordmarka, Bærum, Asker, Nesodden og på begge sider av Oslofjorden til å bygge vindkraftanlegg. Det blåser jevnt over like mye der som andre steder. Hvor mange Holmenkollrenn er vel ikke vindavlyst?
Det er jo på det alle mest sentrale Østlandet at tilhengerne av vindkraft holder hus og har sine hytter i vindutsatte områder ved Oslofjorden og Skagerak. Hva er mer naturlig at de går inn for å utnytte vindressurser nær seg selv?
Også kommuner i samfunnselitenes nærmiljø bør utnytte sine egne naturressurser fremfor å sikle etter andre kommuners kompensasjoner.
