Britiske strøm- og gasspriser vil gå rett til værs i oktober når regjeringen øker grensen for hvor mye energiselskapene kan ta seg betalt. Vi har allerede begynt å forberede oss på at strømmen vil bli slått av i perioder. Vedovn er installert og vi er på jakt etter et lite strømaggregat som kan holde liv i kjøleskapet og pc’en. Ekstra batterier og campinglykter er allerede på plass i skuffen. Vi er i ferd med å bli «preppere» enten vi vil eller ikke.

Naboen over veien har nettopp installert solcellepaneler på taket og vi teller på knappene om kanskje ikke en investering på 80.000 kroner vil betale seg selv i løpet av kort tid. Min egen energiregning (gassoppvarmet sentralfyr og elektrisitet) er nokså standard og ligger på rundt 40.000 kroner i året. Den skal opp til 80.000 kroner i oktober blir jeg fortalt. Og deretter skal dette beløpet dobles igjen til 160.000 kroner til våren. Det blir ikke bare tøft for britiske husholdninger med en medianinntekt på 350.000 kroner, det blir plent umulig.

David Cox, administrerende direktør i London Energy Consulting, sa at det sannsynligvis vil bli mangel på elektrisistet i de kommende månedene.

«Vi kan komme til å mangle gass i den grad vi har strømbrudd, vi har ikke nok gass til å forbrenne for å lage elektrisitet, og det er et alvorlig problem som myndighetene ser bort fra for øyeblikket,» sa han til BBC Scotland.

Strømprisen er lenket til gassprisen. Så selv om strømmen i huset kommer fra vindmøllene utenfor kysten her jeg bor, så er det altså gassprisen som avgjør strømprisen. Denne lenken vurderer EU nå å fjerne.

«For tiden dominerer gassprisen på strømmarkedet . . . med disse ublu prisene, må vi koble fra, sa von der Leyen mandag i Berlin.

Men hvorfor bestemmer prisen på gass prisen på elektrisitet?

Dette har med preferanserekkefølgen å gjøre. For å møte etterspørselen må systemet bestemme hvilken teknologi som prioriteres. Fornybar energi alltid velges først når de er tilgjengelige fordi de er billigst i drift. Deretter kommer kjernekraft, kull, gass og til sist olje:

Elektrisitetsprisen for hver halvtimes periode er satt av marginalkostnaden for den siste generasjonsenheten som skal slås av for å møte etterspørselen – som alltid er et gasskraftverk med høye marginalkostnader. Det er altså denne prissettingen som EU nå vurderer å forandre.

Problemet i Storbritannia er at mens fornybar kapasitet har vokst betydelig, er naturgass fortsatt ansvarlig for 38 % av elektrisitetsproduksjonen. Når det for eksempel er perioder med lite vind, vil systemet ofte gå til gassgeneratorer for å fylle etterspørselen. Men det kommer med en høy prislapp, og særlig i det siste med rekordprisene på engrosmarkedet for gass.

Energiselskapene håver inn penger.  

Privatisering av energiselskaper har ikke skapt noen konkurranse på markedet eller noen fordeler for skattebetalerne som også dessverre er kundene. Nå snakkes det høyt om å renasjonalisere selskapene. Det er flertall i alle partiene for dette:

Det snakkes om å fjerne momsen på strøm og gass. Den er på 5 prosent. Det er å håne en befolkning som om få uker må velge mellom mat og varme. 25 prosent sier i en undersøkelse at de ikke vil greie å betale energiregningen selv om du kutter ned på alt annet. 23 prosent sier at de ikke kommer til å ha på varme i huset til vinteren. For barnefamilier var tallet hele 27 prosent. For nordmenn som er vant til mange minusgrader så høres kanskje ikke dette så ille ut, britene har jo ikke vinter som i Norge, men her er det mange uisolerte hus og vi har iskald vind. Britene lever normalt med en lavere innetemperatur enn nordmenn for husoppvarming har alltid vært dyrt. 18-19 grader er ikke uvanlig. Men uten oppvarming går det raskt ned i 10 grader inne om vinteren.

I nyhetene så jeg for noen dager siden et intervju med en tobarnsmor som med en stille og resignert stemme sa: «Barna må ha mat, men jeg må ikke det.» Slike valg skulle ikke noen småbarnsmor i Vesten være i nærheten av å måtte ta. Europas politikere har skapt tredjeverdenstillstander og satt oss tilbake til krigens dager. Vi blir da også stadig minnet på at «det er i krig i Europa». Med det mener de selvsagt at Putin har invadert Ukraina. De vil gi Putin skylden for elendigheten fremfor å innrømme sin egen elendige dømmekraft anført av Merkel som gjorde Europa avhengig av russisk gass parallelt med å påtvinge oss det «grønne skiftet» som ser ut til å ende vår sivilisasjon slik vi kjenner den.

I avisenes kommentarfelt vurderer folk med litt bedre råd å flytte til Spania for vinteren. Det vil koste omtrent like mye som strømregningen. Og været er garantert bedre.

Britiske lokalpolitikere mener at løsningen for de som ikke har råd til å varme opp hjemmene sine må få tilgang til såkalte «varmestuer» i form av kunstgallerier, samfunnshus og biblioteker.

Byrådene i Birmingham, Bristol, Dundee, Glasgow og Aberdeen er blant dem som undersøker muligheter for å bruke offentlige rom som tilfluktsrom for mennesker som ikke har råd til å varme opp hjemmene sine, på samme måte som matbanker er tilgjengelige for de som ikke har råd til mat.

Ordføreren i Bristol, Marvin Rees, sa i juni: «Det høres nesten ut som krigstid, men vi vil jobbe med samfunnsorganisasjoner og partnere rundt om i byen for å sette opp varmestuer som folk kan gå til hvis de trenger det til høsten.»

Kirketjeneren Steve Chalke i London forteller om planene der:

«Vi satte oss ned i mai, da alle visste at denne vinteren kom til å bli tøff, og et lite team begynte å tenke på vår respons på levekostnadskrisen. Det settes opp en ordning kalt «stuer», som skal være oppvarmede rom som også tilbyr andre tjenester. Poenget er at du ikke trenger å melde at du kommer for varmestuen. Du kan komme for poesikkvelden eller fordi det er en boklansering, film eller bingo, sa han. Du trenger ikke si at du ikke har råd til å oppvarming.»

Virkelig? Folk skal late som om de kommer til poesikveld for å få igjen normal kroppstemperatur etter å ha sittet hjemme i iskaldt hus? Og det etter å ha vært innom matbanken for å få gratis mat. Er det ikke nesten likegreit å innføre fattighus igjen? Hvis folk verken har råd til varme eller mat, så er vi omtrent der uansett.

Pubene må stenge på grunn av høye energipriser leser vi i avisene. Kunne man ikke istedet for poesikvelder i samfunnshusene (det er dårlig med kunstgallerier utenfor storbyene) heller ha subsidiert strømprisen til pubene? Slik kunne man ha reddet en hel næring samtidig som folk slipper å late som om de brått er blitt interesserte i poesi der de ankommer med iskalde fingre og tær. En pub er tross alt en public building – et offentlig hus ; )

The Times    Daily Mail

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!