En voldsom frykt ble spredt i offentligheten for å rettferdiggjøre ekstreme avgjørelser basert på tvilsomme råd. Dette skriver Jonathan Sumption i The Times.

Lord Sumption er en britisk forfatter og historiker. Han satt i Storbritannias høyesterett i perioden 2012-2018. Han er blant annet kjent for å ha skrevet en viktig historisk bok om Hundreårskrigen.

Under Covid-19 har han også blitt kjent for å kritisere britiske myndigheters politikk under pandemien.

I The Times beskriver han nedstengningene som ekstreme, og som tiltak som aldri tidligere hadde vært iverksatt i forbindelse med en epidemisk sykdom. Myndighetene brøt en gylden regel, ved å innføre radikale tiltak. Tragedien er at det er først nå dette er i ferd med å anerkjennes.

Sumption peker på et ferskt intervju av Rishi Sunak i The Spectaor. Sunak er en av to som kjemper om å overta rollen som britenes statsminister etter Boris Johnson. Sunak satt i regjeringen til Johnson da alle avgjørelser i forhold til Covid-19 ble tatt.

Johnson-regjeringen innledet med å være negative til nedstengning. Men så kom rapporten som forandret alt.

This all changed when Neil Ferguson and his team at Imperial College published their famous ‘Report 9’.

Rapport 9 hevdet at hvis ikke Storbritannia ble stengt ned, så ville 500.000 mennesker dø. Men ved å stenge ned samfunnet, kunne man redusere dødeligheten til under 20.000. Politiske myndigheter mistet motet, overså de økonomiske og sosiale konsekvensene, og lyttet til Ferguson.

Ferguson trakk senere tilbake skrekkscenariene. Senere trakk «Professor Lockdown» seg fra sin stilling etter selv å ha brutt nedstengningsreglene ved å besøke sin elskerinne.

Neil Ferguson trekker skrekkscenarier

Sumption peker på flere hovedpunkter Sunak oppgir. For det første var de vitenskapelige rådene mer tvetydige og ikke like konsistente som myndighetene fremstilte de. Premissene for avgjørelsene var dårlig baserte, og flere av disse ble senere avdekket som falske.

Regjeringen spredte massiv frykt for å forsøke å oppnå støtte i befolkningen, et fenomen vi kjenner igjen i mange andre land.

Verst av alt: Regjeringen ikke bare ignorerte hva slags katastrofale følger denne ukjente formen for streng politikk kunne føre til, de var faktisk aktive i å forhindre at slike spekulasjoner ble tatt opp til diskusjon.

Avgjørelsene var basert på WHO og Kinas tidligste utspill, med mål om «zero covid». Men selv om WHO raskt endret sine strategiske råd, fortsatt de fleste europeiske land (med unntak av Sverige) på å gjennomføre de strenge nedstengningene.

Hele forutsetningen til Rapport 9 var at uten nedstengning ville ingen briter gjøre noe som helst for å beskytte seg selv. Og det var viktig at nedstengningene varte lenge, ellers ville britene ved ren idiotisk oppførsel skape en ny, massiv spredning av pandemien.

Men som nevnt: Ingen analyserte konsekvenser, kostnader og kost/nytte-effekten på de radikale tiltakene. Dette var selvsagt ikke vitenskapsmennenes oppgave, men et politisk ansvar.

Konsekvensene ble dramatiske. 460.000 briter forlot arbeidslivet uten å returnere. Myndighetene brukte 400 milliarder pund, nesten et halvt oljefond. Dette utgjør 6000 pund for alle briter, uansett alder.

Folk ble betalt for å ikke jobbe, bedrifter ble betalt for å ikke produsere. Kostnadene for erstatning til de som ble rammet av nedstengningene passerte i en periode det dobbelte av hele utgiften til det nasjonale helsevesenet (NHS).

Gjelden økte til 330 milliarder pund, en ny rekord i fredstid.

Sunak, som var finansminister, forsøkte å ta opp disse sakene til diskusjon i regjeringen. Men viljen var ikke tilstede blant de andre statsrådene, som vanligvis hevdet at de var «following the science».

Mange døde som følge av nedstengningene, av sykdommer som ble nedprioritert som følge av det evinnelige fokuset på Covid-19.

In October 2020, after four months of lockdown, the Office for National Statistics reported more than 25,000 excess deaths at home from conditions such as cancer, heart disease and dementia.

Overdødeligheten på grunn av hovedsakelig andre sykdommer enn Covid-19 er nå på rundt 1000 hver uke. Mentale helseskader har eksplodert, og rammer særlig små barn og fattige mennesker.

Stengningen av skolene hadde svært negative konsekvenser, det samme gjelder for idrettsklubber og andre aktiviteter som ble nedstengt. Nedstengningene var et rent eksperiment på en autoritær opptreden fra myndighetenes side som aldri har blitt opplevd i fredstid i moderne tid. Selv regjeringen ble utestengt fra de viktigste avgjørelsene.

Britenes hysteriske offentlige skremselspropaganda bidro til at britisk økonomi har kommet senere tilbake enn resten av Europa, mener Sunak.

Dette er uten tvil sant, skriver Sumption. Men han mener at utnyttelsen av frykten som våpen var det verste, og et klart eksempel på et autoritært styre.

Det ble tatt avgjørelser som fjernet rettigheter og frihet for hele befolkningen, helt uten grundig begrunnelse. Lojalitet til Staten ble ansett som viktigere en visdom. Man avskaffet moderasjon og tilbakeholdenhet, og erstattet den med en overdreven tillit til en uvitende myndighet.

Lord Sumption avslutter slik:

Ministere og vitenskapsmenn som er ansvarlig for en politikk som har medført lidelse for en hel befolkning nekter naturlig nok å innrømme sine feil.

Men forsøk på å utestenge allmennhetens interesse feiler vanligvis til slutt. Det vil komme flere pinlige avsløringer etter denne. Den offisielle fortellingen begynner å rakne.

Little by little the truth of lockdown is being admitted: it was a disaster 

En liten tur ut av isolasjonen førte til møter med desperate mennesker