Umiddelbart etter raidet mot Mar-a-Lago var det medier som gikk inn for rettssak mot Trump. Ikke overraskende var en CNN-kommentator blant dem. Nå går New York Times inn for rettssak på lederplass. Det er hele redaktørkollegiet som står bak utspillet. Avisen legger sin prestisje i vektskålen. Innsatsen og polariseringen øker.

Redaktørene erkjenner at det vil være et stort skritt: Ingen amerikansk president er blitt stilt for retten etter at de gikk av. Da Gerald Ford overtok for Richard Nixon sørget han for at han ikke ble stilt for retten for Watergate. Det var enighet om at straffeforfølging av en avgått president ville kunne piske opp «dark passions», sterke lidenskaper.

No American president has ever been criminally prosecuted after leaving office. When President Gerald Ford pardoned Richard Nixon, he ensured that Nixon would not be prosecuted for crimes committed during the Watergate scandal; Ford explained this decision with the warning that such a prosecution posed grave risks of rousing “ugly passions” and worsening political polarization.

Likevel velger redaktørene å gå inn for å bryte dette prinsippet. De begrunner det med «demokratiets integritet» og viser til rekken av indisier mot Trump. Men alt er hentet fra Demokratenes og anti-Trump-Republikaneres rustkammer.

De reiser ikke en eneste motforestilling til det propagandashowet 6.januar-komiteen har rullet ut. Hva verre er: Artikkelen har overskriften: No one is above the law. Men hva med føderale etater som deltok i en sammensvergelse mot kandidat og senere president Trump? Det foreligger haugevis av bevis.

Noen er åpenbart hevet over loven.

Men New York Times ser ikke denne problemstillingen. De er besatt av å felle Trump, om det så skal utløse borgerkrig.

Mr. Trump’s unprecedented assault on the integrity of American democracy requires a criminal investigation. The disturbing details of his postelection misfeasance, meticulously assembled by the Jan. 6 committee, leave little doubt that Mr. Trump sought to subvert the Constitution and overturn the will of the American people. The president, defeated at the polls in 2020, tried to enlist federal law enforcement authorities, state officials and administrators of the nation’s electoral system in a furious effort to remain in power. When all else failed, he roused an armed mob that stormed the Capitol and threatened lawmakers.

Mr. Trumps enestående angrep på integriteten til det amerikanske demokratiet krever en kriminell etterforskning. De urovekkende detaljene om hans «mishandling» etter valget, omhyggelig samlet av 6. januar-komiteen, etterlater liten tvil om at Mr. Trump forsøkte å undergrave grunnloven og omstøte det amerikanske folkets vilje. Presidenten, beseiret ved valglokalene i 2020, forsøkte å verve føderale rettshåndhevelsesmyndigheter, statlige tjenestemenn og administratorer av nasjonens valgsystem i et rasende forsøk på å forbli ved makten. Da alt annet mislyktes, vekket han en væpnet mobb som stormet Capitol og truet lovgivere.

Redaktørene er klar over at en rettssak kan vise seg å ha en stor politisk kostnad. Trumps martyrrolle vil bli forsterket. Oppslutningen om ham vil øke. Det kan endatil bli «sivile uroligheter».

Pursuing prosecution of Mr. Trump could further entrench support for him and play into the conspiracy theories he has sought to stoke. It could inflame the bitter partisan divide, even to the point of civil unrest. A trial, if it is viewed as illegitimate, could also further undermine confidence in the rule of law, whatever the eventual outcome.

Å rettsforfølge Trump kan ytterligere befeste støtten til ham og spille inn i konspirasjonsteoriene han har forsøkt å fremme. Det kan oppildne det bitre partisanskillet, til og med til et punkt av sivil uro. En rettssak, hvis den blir sett på som illegitim, kan også ytterligere undergrave tilliten til rettsstaten, uansett utfall.

Dette er alvorlige betenkeligheter. Likevel sier redaktørene at situasjonen krever handling. Hvorfor? Fordi politikere som støtter Trump fosser frem i primærvalgene. Dette skremmer Nytimes.

Meanwhile, dozens of people who believe Mr. Trump’s lies are running for state and national elected office. Many have already won, some of them elevated to positions that give them control over how elections are conducted. In June the Republican Party in Texas approved measures in its platform declaring that Mr. Biden’s election was illegitimate. And Mr. Trump appears prepared to start a bid for a second term as president.

I mellomtiden stiller dusinvis av mennesker som tror på Mr. Trumps løgner, for statlige og nasjonale folkevalgte embeter. Mange har allerede vunnet, noen av dem hevet til stillinger som gir dem kontroll over hvordan valg gjennomføres. I juni godkjente det republikanske partiet i Texas tiltak i sin plattform som erklærte at Mr. Bidens valg var illegitimt. Og Mr. Trump ser ut til å være forberedt på å starte et bud på en ny periode som president.

Hvorfor denne frykten for kandidater som Blake Masters og J.D. Vance? Hvis valget i 2020 virkelig var det sikreste i amerikansk historie ville det ikke være bedre og mer fornuftig å la historien gå sin gang? Sannheten har en egen evne til å synke inn. Kan det at tvilen ikke har lagt seg ha noe å gjøre med at alle innsigelser er blitt møtt med en steinhard avvisning? Kan det tenkes at det er New York Times som forsvarer en løgn? Kan avisen som ble berømt for å ha publisert Pentagon-papirene ha havnet i samme rolle som Pentagon under Vietnam-krigen: Ridd av en frykt for sannheten.

Alt MAGA-siden ønsker er en gjennomgang av valget, f.eks. bruken av poststemmer, hvorfor opptellingen ble stanset i vippestatene og forekomsten av såkalte mules som leverte falske stemmer. Filmen 2.000 mules bygget på geotracking. Justisminister William Barrs latterliggjøring av filmen svekker hans troverdighet, ikke Dinesh d’Souzas.

Det er den Demokratiske siden som har sagt opp den demokratiske samtalen, ikke MAGA.

For New York Times er det en utålelig tanke at Trump-politikere kan få sentrale posisjoner i delstatene og Kongressen. Da vil de fortsette å grave etter skjeletter og det gjelder ikke bare 2020-valget, men alt Biden-regimet har foretatt seg.

Trump er stilt for riksrett to ganger. Men det streifer ikke redaktørkollegiet at det kan være noe å tiltale Biden for. De er tvert imot skremt ved utsikten.

Redaktørene avslører at de gikk inn for utrensing av Trump-medarbeidere fra det politiske liv umiddelbart etter 6. januar. Men rådet ble ikke hørt og nå har Trump-tilhengerne metastasert, et uttrykk fra medisinen om kreft.

This editorial board supported his impeachment and removal from office; we also suggested that the former president and lawmakers who participated in the Jan. 6 plot could be permanently barred from holding office under a provision of the 14th Amendment that applies to any official who has “engaged in insurrection or rebellion” or given “aid or comfort” to those who have done so. But most Republicans in the Senate refused to convict Mr. Trump, and Congress has yet to invoke that section of the 14th Amendment against him. As a result, the threat that Mr. Trump and his most ardent supporters pose to American democracy has metastasized.

Denne redaksjonen støttet riksrett mot ham og fjerning fra embetet; vi foreslo også at den tidligere presidenten og lovgiverne som deltok i komplottet 6. januar kunne bli permanent utestengt fra å inneha verv i henhold til en bestemmelse i det 14. grunnlovstillegget som gjelder enhver tjenestemann som har «engasjert seg i opprør eller opprør» eller gitt «hjelp eller trøst» til de som har gjort det. Men de fleste republikanere i Senatet nektet å dømme Trump, og Kongressen har ennå ikke påberopt seg den delen av det 14. grunnlovstillegget mot ham. Som et resultat har trusselen som Mr. Trump og hans ivrigste støttespillere utgjør for det amerikanske demokratiet metastasert.

Dette er en linje Demokratene og ikke minst rekken av NGO’er og Political Action Comittees med tonnevis av dark money har gått inn for lenge: Politikere som støtter Trump skal utelukkes fra det politiske liv.

Og hvem skal bestemme hvem som skal stå på den listen? Politikere som Liz Cheney, Nancy Peolosi, Chuck Schumer og Mitch McConnell.

Dette minner om proskripsjonslistene i det gamle Roma. Den gangen mistet man livet og gård og grunn. Her mister man sitt politiske liv, men også sitt eksistensgrunnlag. Mange skjebner er allerede knust under FBIs framferd. Politiske mostandere skal elimineres.

Det uhyggelige er at redaktørene mener dette er nødvendig selv om prisen skulle være sivil oppstand og et hat som vil forplante seg i generasjoner:

There is an even more immediate threat of further violence, and it is a possibility that Americans should, sadly, be prepared for.

Det er en enda mer umiddelbar trussel om ytterligere vold, og det er en mulighet som amerikanerne dessverre burde være forberedt på.

Avisen mener at reaksjonene på nettet etter raidet på Mar-a-Lago viser at følelsene som lå bak 6. januar fortsatt finnes der ute. Men avisen stiller ikke spørsmålet hvorfor velgerne er sinte. Det spørsmålet stiller ikke lenger New York Times og derfor er det ikke lenger en liberal avis.

Redaktørene er opptatt av å legitimere hvorfor det er nødvendig å slå ned MAGA-bevegelsen før den blir for sterk.

Om det så skal koste en borgerkrig, synes å være kalkylen som redaktørene er forberedt på.

The risks of political escalation are obvious. The Democratic and Republican parties are already in the thick of a cycle of retribution that could last generations. There is a substantial risk that, if the Justice Department does prosecute Mr. Trump, future presidents — whether Mr. Trump himself or someone of his ilk — could misuse the precedent to punish political rivals. If their party takes a majority in the House of Representatives after the midterm elections, some Republicans have already threatened to impeach President Biden.

Risikoen for politisk eskalering er åpenbar. De demokratiske og republikanske partiene er allerede inne i en syklus av gjengjeldelse som kan vare i generasjoner. Det er en betydelig risiko for at fremtidige presidenter – enten herr Trump selv eller noen av hans like – kan misbruke presedensen til å straffe politiske rivaler hvis justisdepartementet rettsforfølger Trump. Hvis partiet deres tar flertall i Representantenes hus etter midtveisvalget, har noen republikanere allerede truet med å stille president Biden for riksrett.

Derfor må Demokratene slå til nå, mens de har sjansen, synes å være Nytimes anbefaling. Nøling kan være fatalt.

Det er sjelden man ser overgangen fra liberal til noe totalitært demonstrert så tydelig.

New York Times er blitt talerør for den nye fascismen som vokser som reaksjon på bondehæren som reiser seg.

Justisdepartementet har allerede tiltalt 850 for 6. januar og mange sitter i isolat og lider under fryktelige forhold.

Hvis det skal være noen konsekvens må også lederen deres stilles for retten og dømmes, mener avisen og kaller det rettferdighet.

Well-meaning intentions did not shield them from the consequences of their actions. It would be unjust if Mr. Trump, the man who inspired them, faced no consequences.

Velmenende intensjoner skjermet dem ikke fra konsekvensene av deres handlinger. Det ville være urettferdig hvis Mr. Trump, mannen som inspirerte dem, ikke møtte noen konsekvenser.

Hvis meg mannen og jeg skal finne loven han kan dømmes etter, sa Beria til Stalin.

Avisen tror på vitneforklaringen til Cassidy Hutchinson. Hennes forklaring ble skutt ned av Secret Service før den var ferdig. Men Nytimes kjøper den. Avisen tror på at Trump ba sikkerhetsvaktene skru av våpendetektorene.

“They’re not here to hurt me,” he said, according to Ms. Hutchinson. “Let my people in. They can march to the Capitol from here.”

Den eneste som ble skutt den dagen var en veteran fra flyvåpenet, Ashley Babbitt. Av en politimann, Michael Byrd.

More than 850 other Americans have already been charged with crimes for their roles in the Capitol attack. Well-meaning intentions did not shield them from the consequences of their actions. It would be unjust if Mr. Trump, the man who inspired them, faced no consequences.

Mer enn 850 andre amerikanere er allerede siktet for forbrytelser for sine roller i Capitol-angrepet. Velmenende intensjoner skjermet dem ikke fra konsekvensene av deres handlinger. Det ville være urettferdig hvis Mr. Trump, mannen som inspirerte dem, ikke møtte noen konsekvenser.

Nytimes og Demokratene mangler en rykende pistol. Noe som holder i en rettssal. Et bevis for at Trump med viten og vilje forsøkte å omstøte valget. Det har de ikke. Trump ville hjemsende valgmenn i vippestater hvor man kunne reise tvil om utfallet. Det samme har Demokratene gjort utallige ganger.

På grunn av uroen på Capitol Hill ble dette til en «insurrection», en oppstand som retroaktivt brukes mot alt Trump gjorde før 6. januar.

Et legitimt spørsmål er: Var uroen planlagt? Det er mange indikasjoner på det. 6. januar-komiteen avhørte Ray Epps som er blitt symbolet på en plantet agent. Men transkripsjonen er ikke offentliggjort. Avhørene av vitnene har foregått i timer, men de er ikke offentliggjort. Det tyder på at de ikke vil at offentligheten skal kunne se dem i kortene.

New York Times røper seg når de bruker uttrykket:  Trump må ha visst.

The committee hearings make it clear: Mr. Trump must have known he was at the center of a frantic, sprawling and knowingly fraudulent effort that led directly to the Capitol siege. For hours, Mr. Trump refused to call off the mob.

Komiteens høringer gjør det klart: Mr. Trump må ha visst at han var i sentrum av en hektisk, viltvoksende og bevisst uredelig innsats som førte direkte til Capitol-beleiringen. I timevis nektet Trump å avbryte mobben.

Å bevise hva som foregår inne i hodet på folk uten bevis, er ikke lett. Avisen avslører her at de vet det ikke finnes et slikt bevis.

Burde ikke det tilsi en viss varsomhet i hvordan man griper inn i den demokratiske prosessen?

Hvordan vil en rettssak bli oppfattet av Trumps 75 millioner velgere?

En rettssak mot den sterkeste utfordrer til den sittende presidenten vil bli oppfattet som en innblanding i folkets rett til å velge sine egne ledere. Det skjer rett etter at Mark Zuckerberg kom til å røpe at FBI-agenter kom til Facebook og advarte mot at en russisk desinformasjonsdump var nær forestående. FBI drev et aktivt desinformasjonsarbeid mot Kongressen og Big Tech. De satt på laptopen til Hunter Biden og visste den var ekte.