Makis E. Warlamis, «Utopien 04». Foto: Makis E. Warlamis / CC BY-SA 3.0 / Wikimedia Commons. Er tysk energipolitikk dypest sett et utslag av utopisk tysk naturromantikk?

Blant de mest prominente kritikerne av den selvskadende klima- og energipolitikken som Europa, fremfor alt Tyskland, har ført i de senere årene, er den tyske økonomiprofessoren Hans-Werner Sinn.

Den mangeårige lederen for Ifo-instituttet for økonomisk forskning har i lang tid veid sine ord og holdt seg nokså strengt til rent økonomiske temaer, men etter hvert som energikrisen er blitt stadig dypere, har Sinn også skjerpet ordbruken.

Energikrisen skyldes en tysk energipolitikk som er en sikkerhetstrussel for hele Vesten, og den er motivert av et «grønt skifte» som ikke hjelper miljøet overhodet, men snarere styrker Europas konkurrenter økonomisk, har Sinn fastslått tidligere.

Det tyske økonomifagets «gudfar» har likevel ikke hatt for vane å se nærmere på det ideologiske bakteppet for uføret Europa er havnet i, men holdt seg nokså strengt innenfor faglige rammer. Sist torsdag gjorde han et unntak i et intervju med den belgiske næringslivsavisen L’Echo.

Intervjuet begynner imidlertid med en diagnose over et Tyskland som har gjort nesten alt feil de siste årene, lenge før utbruddet av Ukraina-krigen. Ved å samtykke til forbudet mot biler med forbrenningsmotor fra 2035, har Tyskland gitt støtet til avindustrialisering, og ved å tilby vindmøller som erstatning for kull- og kjernekraft, er tyskerne blitt prisgitt Russland, som hvis de vil kan ramme Tyskland enda hardere enn nå.

L’Echo: Forklarer dette situasjonen i Tyskland fullt ut?

Hans-Werner Sinn: Hvis Putin kutter gassen – noe han allerede har gjort delvis – vil vi få en resesjon på –3 til –8 prosent, hvilket ville være enormt. Men uavhengig av det hadde den tyske industriproduksjonen allerede falt siden 2018, altså selv før pandemien. Produksjonstallene har gått litt opp siden, men trenden er fallende. Bilen står i sentrum i tysk industri, med så mange leverandører som produserer komponenter. Men bilproduksjonen er nesten blitt halvert siden da.

Tyskland har andre store bransjer: kjemisk, elektronisk og farmasøytisk industri…

Ja visst. Og alt dette vil bli hardt rammet hvis eller når det ikke lenger kommer gass.

Hans-Werner Sinn. Stillbilde: René will Rendite / YouTube.

Bakgrunnen for energisituasjonen er naturligvis «det grønne skiftet», som ikke virker:

Tyskland vil være grønt og ha grønn energi. Landets solceller produserer mer energi enn noen andre i Europa. Men de seks kjernekraftverkene som er blitt nedlagt eller i henhold til planene skal nedlegges i 2022, produserte 20 prosent mer elektrisk energi enn alle solcellene i Tyskland til sammen. Dette viser at Tyskland setter seg selv i vanskeligheter ved å gå bort fra kjernekraften. Dette var en stor tabbe av Merkel for ti år siden. Hun gav etter for press fra De grønne. Siden kom Paris-avtalen og beslutningen om å droppe kull i tillegg.

Sinn mener at bakgrunnen for denne rekken av selvskadende beslutninger er en slags fanatisme:

Alt dette betyr at Tyskland avskjærer seg fra sine energikilder, og kun har svært lite å erstatte dem med. Det er en ideologisk og politisk beslutning, jeg vil også si utopisk.

Utopier trenger løgner. Statistikk som tas til inntekt for at «avkarboniseringen» kan virke, viser da også egentlig at Tyskland avindustrialiseres:

Tyskland har samtykket til å fase ut alle fossile energikilder fullstendig innen 2045. I løpet av de siste 32 årene, siden 1990, har Tyskland lyktes i å redusere CO₂-utslippene med 40 prosent, mer enn andre europeiske land. Men dette skyldtes nedgangen for industrien i Øst-Tyskland. Og nå vil landet fjerne de siste 60 prosentene på bare 23 år. Det er ganske enkelt umulig. Jeg kaller det utopia.

Dette er en særskilt tysk defekt, mener Sinn:

Men som De vet, tyskere liker utopiske ideer, de fant opp sosialismen, lutheranismen osv.

Det er formodentlig av pietetsfølelse overfor hjemlandet at Sinn ikke tilføyer mannen med barten på listen over eksempler.

Uansett vil det gå galt til slutt:

Tyskerne følger utopiene helt til de møter veggen. Det samme vil skje denne gangen.

Sinn håper i det lengste at Tyskland ikke nedlegger kjernekraften helt, men sikker er han ikke:

Det er svært vanskelig for den tyske mentaliteten å akseptere virkeligheten, men landet har fremdeles noen måneder til å jobbe med saken.

Intervjuet inneholder også en rekke betraktninger over hvordan Tyskland bør hanskes med energikrisen, og Sinn fraråder rasjonering («det verste man kan gjøre i en markedsøkonomi») og tilråder at prismekanismen må få anspore til energisparing.

Staten kan kanskje ta noe av regningen for økte energipriser, men kan bare gjøre det ved å låne penger, mener Sinn. Det svarer i praksis til å trykke penger, og siden vareknappheten ikke opphører, vil det uunngåelig øke inflasjonen. Europa trenger i stedet en restriktiv pengepolitikk, mener Sinn, som ikke ser noen gode løsninger i horisonten, men likevel ikke ser ut til å frykte et totalt økonomisk eller pengepolitisk sammenbrudd i Europa.

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!