John Martin (1789–1854), «Belsassars fest» (1820), etter Daniels bok, kapittel 5. Yale Center for British Art, New Haven. Er også vi i ferd med å bli veid og funnet for lette?

¹⁶ For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. ¹⁷ For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Romerbrevet 1, 16–17

Etter lengre tids diskusjon er det klart: Bønn på linje i Forsvaret er historie. Bønnen vil erstattes med en livssynsåpen seremoni, en såkalt etisk appell.

Nils Terje Lunde, nestkommanderende i Forsvarets tros- og livssynskorps, mener beslutningen er god og i tråd med anbefalingen, og kommenterer det slik overfor Vårt Land:

Bønn på linje er en andakt som skjer når personellet i Forsvaret står oppstilt. Når avdelingssjefen sa: «Feltpresten skal nå holde bønn», var det en formell mulighet for de som ikke ønsket å delta på bønn, til å tre av og marsjere bort. Men det ble opplevd som stigmatiserende og krevde ganske stort mot fra den som aktivt skulle gjøre det:

Han tilføyer at kristendommen ikke er svekket, men bare tilpasser seg en ny tid. Han mener også at den kristne troen vil fortsette å ha en sentral posisjon i militæret.

Under oppstilling skal jeg snakke om hva som kjennetegner etikken i offisersyrket, for eksempel dette med å stå under en høyere kommando og utføre sin tjeneste med etisk grunnlag. Det er budskap som er samlende og som også en feltprest vil kunne gjøre med full integritet.

Problemet er at vi vet at Nils Terje Lunde ikke snakker sant, og at han også bør vite at påstandene han kommer med, ikke henger sammen. Kristendommens posisjon er svekket, og denne svekkelsen har konsekvenser vi ikke liker å snakke om, også politisk. Og interessant nok, i et samfunn preget av en akselererende sekularisering, synes det å være sannheten som først og fremst lider. Vi er blitt et samfunn som skammer seg over evangeliet, og da mister vi også troen på sannheten.

Det er nemlig umulig å forene ulike etiske oppfatninger som de vi finner i kristendom, humanisme og islam. Landets lover kan ikke samtidig ha Gud, Allah, naturalismen eller allmennviljen som utgangspunkt. Det samme gjelder etikken. Det er bare kristendommens Gud som gir mennesket en verdi så høy at Gud selv ville ofre seg for å redde det. Naturalismens etikk er den sterkestes rett, hos Allah er det bare å bøye seg for hans vilje, mens allmennviljen kan vi aldri forutse hvor lander. Det er derfor ikke godt å vite hvilken høyere kommando Nils Terje Lunde vil at hæren skal ta ordre fra når det kommer til etikk.

Men det er ikke bare ikke i hæren sannheten taper terreng.  I løpet av perioden med eksploderende strømpriser er det ikke bare økte priser som skremmer, det er like ille å være vitne til at landets ledelse ikke snakker sant om årsaken til de økte prisene, og at de åpenbart ikke har befolkningens beste som mål. De sier én ting, men gjør noe annet. Bedrifter sliter, lokalbutikker i distriktene truer med å stenge dørene på vinteren. Med lite turister og høye strømpriser går det ikke rundt. I landbruket sier grønnsaksdyrkere at det ikke lønner seg å sette avlingen på kjøleriet.

Vi er i en unik situasjon i landets historie. Vårt lederskap bryr seg ikke om sannheten og prioriterer på stadig flere områder ideologiske tvangstanker og illusjoner framfor det som virker, enten det er energipolitikk, innvandring, religion eller identitetspolitikk. De avviser Gud, og det er åpenbart heller ikke nok for dem å tjene folket. Deres vyer når lenger, og de trenger oss som tjenere og aktører i sine store planer. Rollene er snudd på hodet, og de vil ha makten til å fortelle oss hva vi til enhver tid skal tenke.

Det er som i hæren. Bønnen til Gud er erstattet med budskapet fra den politiske ledelse. Og da er det ikke så farlig med sannheten. Allmennviljen har erstattet Gud, vi ønsker selv å være etikken, fornuften og sannhetens utgangspunkt. Trøsten er at selv det ikke stopper Gud fra å elske oss.