Finnene kutter ned på sin kjære badstu, tyskerne skrur av belysning ved kirker og landemerker, mens sveitserne stålsetter seg for en vinter med strømbrudd.
Energisparingsplaner er iverksatt i land over hele Europa, både hos myndighetene og hjemme hos folk flest.
Finnene vil bli bedt om å senke termostaten i hjemmet denne vinteren og å ta kortere dusjer. Spareinitiativet kommer etter at Russland kuttet i gassleveranser til Finland og en rekke andre europeiske land.
«En grad lavere» heter den finske energisparekampanjen, som skal rulles ut i oktober. Regjeringen og energimyndighetene har samarbeidet om å utarbeide tiltak.
På listen over forslag er også en henstilling om å kutte ned på tiden i badstu. For finnene er ikke saunaen ansett som luksus, men som en nødvendighet. Det anslås at det finnes over 3 millioner badstuer i landet med en befolkning på 5,5 millioner – noe som tilsvarer én per husholdning.
Den finske badstuen, saunaen, varmes opp til over 100 grader. Badstuer kan være vedfyrte, men det er også vanlig med elektriske ovner. Med skyhøye strømpriser må mange finner droppe eller kutte ned på det kjærkomne – og det mange mener også er helsebringende – badstubadet.
I tillegg vil finnene bli bedt om å bruke mindre tid på underholdningselektronikk, skru av varmen i garasjen og spare drivstoff ved å senke farten på veiene.
– Dette er bare forslag. Vi håper folk vil følge opp frivillig, og at de forstår situasjonen. Vi har en krevende vinter i vente, sier Kati Laakso i det statlige bærekraftsselskapet.
– Kanskje folk ikke trenger å skru på badstuen hver dag. Kanskje det holder med én gang i uka, legger hun til.
Dette er første gang siden oljekrisen på 1970-tallet at Finland har lagt fram en energisparingskampanje.
I mai stanset den russiske energigiganten Gazprom forsyningene til nabolandet Finland etter at Helsingfors nektet å betale regningen i rubler. Dette var noe Moskva hadde krevd i et forsøk på å omgå økonomiske sanksjoner og tvinge europeiske energikunder til å støtte sentralbanken.
I fjor leverte Gazprom omtrent to tredeler av landets gassforbruk, men bare 8 prosent av dets totale energibruk. Gasum, Finlands statseide energiselskap, sa at de ville bruke andre kilder, for eksempel Balticconnector-rørledningen, som forbinder Finland med Estland.
Strømsparing opptar også tyskerne, og nye initiativ kommer fra mange hold. Byen Lübeck har kunngjort at de vil skru av all utendørs belysning ved offentlige bygg fra mandag.
Viktige landemerker, inkludert de to middelaldertårnene som er byens stolthet, samt kirkene i bykjernen, vil ikke lenger bli opplyst, informerte lokale myndigheter fredag.
Hittil har utendørsbelysning vært skrudd på til klokken 1 om natten ved kommunale bygg.
– Det er avgjørende i disse dager å gjøre alt som er mulig, også for kommunen, for å spare energi, sier ordfører Jan Lindenau.
Tyskere flest har allerede begynt å ta grep hjemme for å spare på strømmen, viste en undersøkelse denne uken. I gruppen unge voksne svarer fire av ti at de har satt i verk energisparing. Andelen stiger til over seks av ti for gruppen 65 år og eldre. Mange sier de er bekymret for om de klarer å betale energiregningene sine når vinteren kommer, viser undersøkelsen fra Civey.
Sparebidraget fra husholdningene blir viktig når temperaturene faller, påpeker det føderale forvaltningsorganet for elektrisitet og gass.
– Så smertefullt som de høye prisene og fall i kjøpekraft er, så vil en mangel på gass være enda verre, påpeker Klaus Müller, som leder forvaltningsorganet Bundesnetzagentur.
Også i Spania slår man av lysene for å spare strøm. I en energisparingspakke som ble vedtatt i nasjonalforsamlingen denne uken, er det bestemt at lys skal skrus av på offentlige bygg og i butikker fra klokken 22 om kvelden.
Bruken av klimaanlegg skal reduseres, og temperaturen skal ikke settes lavere enn 27 grader i de varme månedene. Det gjelder ikke klimaanlegg i private hjem, men også vanlige folk oppfordres til å bruke mindre energi.
Innen september skal luftkondisjonerte eller oppvarmede lokaler ha automatisk dørlukkingsmekanismer installert for å unngå energisløsing.
Spania bruker knapt russisk gass, men ved å redusere energibruken håper regjeringen å frigjøre gass som Madrid vanligvis kjøper fra andre land enn Russland for nasjoner som prøver å avvenne seg fra russiske forsyninger.
Det gjelder blant annet Sveits. Et av verdens rikeste land, men det er avhengig av russisk gass og fransk atomkraft – som begge er en mangelvare. Nå forbereder sveitserne seg på strømmangel og til og med strømbrudd i vinter.
Med hundrevis av vannkraftverk spredt rundt om i Alpene produserer Sveits mer enn nok kraft i sommermånedene. Den landlåste nasjonen er imidlertid tvunget til å vende seg til import når kulden setter inn.
Det er vanligvis ikke et problem, men i år truer trusselen om alvorlig kraftmangel. Selv om andre europeiske land også merker krisen, er situasjonen spesielt prekær i Sveits, som mangler egne gasslagringsinstallasjoner.
Forhandlere over hele landet rapporterer om et rush av forbrukere som vil skaffe seg solcellepaneler og generatorer. Bern har advart mot å overdrive risikoen, men regjeringen har erkjent at de forbereder seg på strømmangel. Lederen for den føderale elektrisitetskommisjonen, Werner Luginbuhl, har varslet at det kan gå mot gjentatte, timelange strømbrudd.
Det er fortsatt mulig at det ikke vil skje, ifølge Stephane Genoud, professor i energiledelse ved det sveitsiske HES-SO-universitetet.
– Hvis franskmennene klarer å starte reaktorene sine på nytt, og hvis Putin ikke gjør ting for vanskelig, og hvis det ikke blir for kaldt, kan vi unngå mangel eller blackout, sier han.
Husk å støtte Document også i sommer:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Bestill også:
Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
