I dag fortsetter opplysningskanalen med å formidle til det norske folket at politiet i USA er systematisk rasister. De sier det ikke direkte, men vi var vitne til endeløs rapportering etter George Floyd drapet i 2020, og måten den ble formidlet på ville få enhver nordmann til å tro at politiet i USA er gjennomsyret av rasisme. Alle 800.000 av dem, hvite, brune, svarte, gule, fra alle nasjonaliteter. Det er jammen ikke lett å være rettshåndhevere i dag, og vi kan gi en stor takk til pressen, politiker, og BLM, et sammensurium kalt venstresiden.

«Skaut afroamerikaner i ryggen – no er politimannen frikjent, skriver Zofia Paszkiewicz for NRK. Strafferamma var dødsstraff, men dei to politimennene som i 2020 arresterte og drap afroamerikanske Rayshard Brooks er no frikjend.»

Rayshard Brooks ble skutt av politiet utenfor Wendys i Atlanta 12 juni 2020. NRK er sparsomme på detaljer og forteller at mannen satt og sov i bilen og blokkerte en «drive-thru». Politiet banket på vinduet og bad om ein alkotest. Brooks stakk av da en av politibetjentene prøvde å sette på han håndjern og arrestere han for fyllekjøring. Utelatt er at de to betjentene prøvde i nesten 40 minutter å få kontroll på Brooks som var overstadig beruset, og visste ikke hvor han var.

«Overvakingskamera på parkeringsplassen viser at 27-åringen tek med seg elektrosjokkvåpenet til politiet og spring unna.» Tok med seg våpenet NRK? Det høres ut som han ble gitt våpenet og ruslet i vei dit han kom fra. Hvorfor så sparsom med detaljer? Sannheten er den at mens de prøvde å ta på ham håndjern trakk Brooks seg unna og begynte å kjempe mot betjentene, og klarte med makt å få begge bort fra seg. Brooks tok tak i en Taser fra en av offiserene og løp. Den andre offiseren prøvde å stoppe Brooks med sin Taser, og en politijakt fulgte. Mens han løp snudde Brooks seg og rettet den stjålne Taseren mot betjenten. Han skjøt deretter Taseren mot betjenten. Sekunder senere skjøt betjenten Brooks.»

NRK fortsetter å fortelle at Garrett Rolfe, den eine av dei to betjentane på staden skyt den flyktande mannen i ryggen to gonger. Den flyktande mannen?:

«Begge desse drapa førte til enorme protestar mot rasisme i politiet. I Atlanta vart restauranten kor politidrapet fann stad tent på av demonstrantar. Over heile USA og i fleire andre land tok tusen til gatene.»

Eg som trudde alle prostestene var fredelige.

NRK gjør ingen innsats på å finne ut hva som skjedde, eller virkelig granske hvorfor de ble frifunnet. For i dagens politiske klima hadde ikke de to betjentene sluppet fri hvis det var bevist at de handlet med overlegg. Men da ville historien forandre seg og NRK kan ikke fortelle oss om bad cop, bad cop.

20/20 etterpåklokskap er ikke en faktor

Men hvorfor skal vi lytte til pressen som jobber overtid med å vanære politiet? En tid etter drapet kontaktet Augusta Chronicle Sheriff Alfonzo Williams, som er svart, og spurte om han kunne skrive en kronikk om skytingen av Rayshard Brooks var rettferdiggjort.  Det skjedde i hans distrikt og «peace officers» som han kaller sine betjenter var hans:

«Det er ikke vanskelig å bestemme rett og galt. Den er fargeløs. Loven må i alle tilfeller forbli konstant for å søke det som er rett, rettferdig, og skjellig; «Doing the right thing» er ikke alltid lett. Da jeg ble spurt av Augusta Chronicle om skytingen av Rayshard Brooks nylig var rettferdiggjort, sa jeg utvilsomt at handlingene til Atlanta Police Department ble støttet av fakta, lov og riktige prosedyrer. Punktum.»

Sheriff Williams er uten tvil ekspert til å uttale seg. Han har tredve års erfaring med rettshåndhevelse, to mastergrader, tjeneste som distriktsadvokatetterforsker; åtte år som etterforsker av voldsforbrytelser; tjeneste som politimester for en kommunal og en offentlig skoleetat; lederskap ved en politiskole; 15 år som adjungtert instruktør for strafferettspleie ved en høyskole; og tjeneste som en valgt fylkeslensmann.

Hans beslutning om at Brooks-skytingen var berettiget er vitenskapelig, basert på ekspertise, bevisbar lov og omfattende standardisert praksis, skriver den karismatiske sheriffen. Konstitusjonelt sett er lovlig bruk av maktbruk forankret i the Fourth Amendment. Graham vs. Connor, (1989) etablerte det som vanligvis refererer til den «objektive rimelige standarden» som alle fredsoffiserer over hele landet styres etter. Hvis betjenten gjorde som alle andre ville ha gjort på stedet da han avsa en dom på et splitsekund under anspente, usikre og raskt utviklende omstendigheter, er «use of force» rimelig.

Dette er en objektiv standard; 20/20 etterpåklokskap er ikke en faktor. Sheriff Williams

Georgia  loven, forteller oss at en fredsoffiser kan bruke dødelig makt for å pågripe en mistenkt forbryter bare når offiseren med rimelighet tror den mistenkte: (1) besitter et dødelig våpen; (2) utgjør en umiddelbar trussel om fysisk vold mot offiseren eller andre; eller (3) har begått en forbrytelse som involverer påføring eller trussel om påføring av alvorlig fysisk skade:

«Dette var metoden jeg fulgte. En grundig gjennomgang av videoopptakene – uten en agenda og på en vitenskapelig måte – førte til en klar konklusjon om at skytingen var berettiget. Det er rett og slett ingen måte å troverdig støtte påtale her.»

Sheriff Williams siterer Reverend Dr. Martin Luther King Jr. som sa: «Det ultimate målet for en mann er ikke hvor han står i øyeblikk av komfort og bekvemmelighet, men hvor han står i tider med utfordringer og kontroverser.» Å være helt stille i en tid som dette ville svikte Dr. King. Det ville sette offiserer rundt i dette landet i fare mens de beskytter uskyldige sivile.

Sherriff Williams tenker først og fremst på ofrene NRK

I stedet for «Han har det ikke så bra.»

«Tenk deg at din intetanende kone, som hadde reist hjemmefra for å gå til nærbutikken rett overfor Wendy’s for å kjøpe en liter melk, og plutselig blir oppsøkt av en flyktende mistenkt i besittelse av en offisers våpen, og han kidnapper henne og krever at hun får ham ut av området for å unngå å bli tatt gissel. Eller forestill deg å bli oppringt klokken 02.00 for å høre at en du er glad i har blitt drept av en beruset sjåfør som senere ble oppdaget å være Rayshard Brooks. Eller en nygift med barn som spent venter på mannens ankomst på slutten av sitt skift, møtt i døren av en dyster løytnant og kapellan som forklarer at mannen hennes ikke overlevde et møte med et dødelig våpen.»

Å være stille inviterer til kaos på gatene, sier Williams. I Brooks-saken sender stillheten en melding om at det er tillatt – eller kanskje til og med oppmuntret – å kjøre beruset, ikke adlyde lovlige kommandoer, angripe politi, avvæpne uniformert politi, flykte etter et grovt overfall og vende seg mot offiserene som avfyrer et våpen, og sette utallige andre på et offentlig sted i fare. Stumhet antyder at ingen som bruker makt mot en offiser bør forvente å bli møtt med et lignende eller høyere nivå av makt.

Offentlig sikkerhet som forkastes for beleilig politikk bør fordømmes og fordømmes. Bestandig.

«Dette betyr ikke at makt alltid er nødvendig, rimelig eller lovlig. George Floyd-saken i Minnesota var forferdelig og ganske foraktelig. Og det har jeg sagt. Da Amaud Arbery-skytingen ble kjent, uttrykte jeg harme over drapet og takknemlighet overfor Georgia Bureau of Investigation for å ha handlet så raskt for å arrestere. Det er behov for forbedringer i politiarbeid over hele landet; Georgia er intet unntak.»

Sheriff Williams avslutter med at det er er fullstendig skammelig at noen som er i posisjoner for å si fra om urettferdighet, forblir tause. Mens mange andre ledere over hele  landet gikk sammen for å fordømme de uberettigede drapene på Arbery og Floyd, er det få som har gjort det samme med den berettiget maktbruken i Brooks-saken. Det samme gjelder politiets skyting av et seks år gammelt autistisk barn i Louisiana, de 41 personene skutt og seks drept på en enkelt dag i Chicago, eller politimennene drept og såret i de siste opptøyene. Stemmer fra rettshåndhevelsen bør også tale mot disse urettferdighetene.

Seksti prosent økning i politidrap i 2021, and nobody cares

I juni rapporterte FBI at 129 politibetjenter ble drept i tjenesten i 2021. Gjennomsnittsalderen var 39 år og gjennomsnittlig tjenestetid  12 år.  Tjuefire betjenter ble ble drept i uprovoserte angrep. Andre omstendigheter var etterforsknings/håndhevelsesaktiviteter (9), overlagt bakholdsangrep (8), politjakt (8), reaksjon på forstyrrelser (7) og taktiske situasjoner (6). Skytevåpen var det vanligste våpenet i 61 av tilfellene.

Tyve drapsmenn var tidligere blitt arrestert. Og dødsfall fra uhell var bemerkelsesverdig i 2021. Trettito betjenter døde på grunn av motorkjøretøyulykker og 20 var fotgjengere truffet av kjøretøy. Fire druknet. Kaldblodig mord på politiet økte med hele 60% i 2021. Det er veldig lite om det i nyhetene og til og med FBIs Christopher Wray sa det får for lite oppmerksomhet.

Kanskje dere kan skrive om denne hjerteskjærende statistikken neste gang NRK?

129 officers killed in line of duty in 2021, FBI report says (police1.com)