Marerittet fortsetter for Støre: Ny krisemåling

Ny nedtur: Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Nok en gang må statsminister Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet fordøye en elendig meningsmåling. Det meste av Støres statsministertid har vært preget av økende mistillit fra velgerne.

Begge regjeringspartiene går tilbake på Nettavisens augustmåling. Ap får 20,2 prosents oppslutning, mens Sp får 6,9 prosent, melder NTB.

For Arbeiderpartiet er tilbakegangen på markante 2 prosentpoeng fra Sentio-målingen i juni, mens den for Senterpartiet kun er 0,1 prosentpoeng, skriver Nettavisen.

Sammenlignet med valgresultatet i fjor høst, er dagens fasit svært dyster for de to regjeringspartiene. Et uttrykk som krisemåling er neppe noen overdrivelse:

Ap og Sp går tilbake henholdsvis 6,1 og 6,6 prosentpoeng. I norsk politikk er en slik nedgang på under 12 måneder ganske dramatisk. Det vitner om betydelig mistillit fra egne velgere.

Per august 2022, noe under et år etter valget, ønsker befolkningen en annen regjering.

Dersom målingen hadde vært valgresultatet, ville dagens regjering med støtte fra SV ha mistet sitt flertall på Stortinget. De tre får til sammen 67 mandater, mens det kreves 85 mandater for å få flertall.

Erna Solberg ville vært klar for sin tredje periode som statsminister. Så kan det være et tema hvor stor forskjell det ville gjort for befolkning og næringsliv i dagens situasjon. Ville strømprisene og drivstoffprisene vært lavere med Erna? Ville inflasjonen vært noe mindre?

Det eneste som er sikkert, er at kritikken mot regjeringen fra en mer eller mindre samlet presse ville vært betydelig kraftigere. For ikke å snakke om rabalderet fra en Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i opposisjon.

Støre og hans støttespillere i LO ville også slått på stortrommen, og fått massivt med sendetid i NRK for å formidle hvor grusomt og usosialt det er med så høye priser på strøm og drivstoff.

Regjeringens støtteparti SV går også tilbake fra juni, til 8,7 prosent (-0,8). SV-bølgen har tatt en pause, i likhet med oppslutning om MDG (-0,5, til 3,8).

Disse partiene faller i takt med en generell utmatting og fallende velgerinteresse for klimasak og dommedagsdemagogi, noe som bekreftes av at også «klimapartiet» Venstre synker med 0,8 prosentpoeng, til 3,8.

Det diffuse klima-temaet havner i skyggen av inflasjon, energikrise og krig i Europa. Klimasaken virker å være et luksusproblem som engasjerer mest i tider der man ikke har reelle problemer å bekymre seg om.

Både MDG og Venstre ligger dermed under sperregrensen og befinner seg for tiden på sidelinjen i poltikken. Deres meninger er ikke interessante og viktige for velgerne.

Høyre er målingens vinner, med en oppslutning på 28,9 prosent. Det er en framgang på solide 4,3 prosentpoeng fra juni. Ernas kraftige og for mange uforståelige medgang forsetter.

For de øvrige partiene ser målingen slik ut: Fremskrittspartiet 13,4 prosent (-1,2), KrF 4,9 prosent (+1,4), Rødt 5,8 prosent (+0,1) og Miljøpartiet de Grønne (MDG) 3,8 prosent (-0,5).

Igjen utelater NTB kategorien Andre, som denne gangen havner på 3,5 prosent (-0,5). I denne kategorien er det lite representasjon av partier som sympatiserer med den venstresiden de fleste norske journalister befinner seg på.

Her finnes blant annet Demokratene, Industri- og næringspartiet (INP) og Partiet de kristne (PDK), som NTB åpenbart ikke ser behov for å rapportere om.

1.000 personer er spurt i målingen. Feilmarginen ligger mellom 1,3 og 3,3 prosent.

Les også: