Nå som eliten er ferdig med å skåle i CO2-rik øl og champis under Arendalsuka, har man et klart bilde av hva samfunnet vårt har i vente fremover: Den grønne bobleøkonomien fortsetter å blåses opp – basert på at offentlige penger overføres til kapitalkrefter, i bytte mot visjonære løfter om å grønn-industrialisere Norge og redde klimaet i år 2100. Det finnes ingen tegn på at de mange faresignalene vekker noen reservasjoner hos myndigheter eller profitører.
Det blir altså full fart fremover – akkurat som under finanskrisen i 2008. Og da dukker samme fundamentale spørsmål opp: Er den grønne bobla drevet av kriminalitet? Eller av dumskap? Eller alt av menneskelige svakheter på en gang? Bli med på et dypdykk ned i en økonomisk samfunssvindel uten sidestykke.
Mangel på virkelighetsorientering driver samfunnet mot stupet
En ting kan vi slå fast etter Arendalsuka: Det er ikke fnugg logikk, fornuft, matematikk, økonomifag eller realitetsorientering og spore hos den politiske eliten i Norge. Fortsatt dyrker man selvbedraget om vindturbiner er «bærekraftige», Merkels «energiwende» er i ferd med å lykkes, forbruket av fossil energi går ned, klimamålene kan nås, alt kan elektrifiseres med batterier, eksplosivt hydrogen er energikilde, og bitte små strømreserver fra Norge er avgjørende viktige for EU.
De som styrer Norge, tror virkelig på at grønn omstilling og industrialisering vil fungere – fordi de som har sugerør i statskassa sier det er sant. Dette er samme feilen som svenske politikere (og våre politikere) gjør med masseinnvandring og islam: Man nekter å ta årsakssammenhengene inn over seg, og dyrker heller sin egen virkelighetsoppfatning uansett hvor åpenbare feilene er. Hvorfor? Fordi alternativet er å miste makt, penger og prestisje. Politikernes viktigste mål er nemlig ikke å redde samfunnet, verden, borgerne eller næringslivet. Det viktigste er å redde sitt eget skinn. Alltid. Stol på det.
Virkeligheten er nemlig stikk motsatt av alt som blir sagt under Arendalsuka: Alarmklokkene for energimangel, rentehevinger, avgiftsøkninger, inflasjon, økonomisk sammenbrudd, offentlig sløsing og ekstreme prisøkninger har ringt seg varme i samtlige vestlige land i flere år. Samtidig økes propagandaen i media om at denne nedsmeltingen ikke skyldes dårlig politikk, feilprioriteringer og inkompetanse. Neinei: Arendalsuka brukes til å sementere løgnen om at problemene skyldes Covid-19, Putin, krig, tørke og uheldige omstendigheter ingen så komme. Men mange har advart, lenge og ofte.
Det ville være ganske enkelt å begrense skadevirkningene av det kommende økonomiske sammenbruddet: Stopp offentlig pengebruk på vanvittige politiske prosjekter som «klimakutt», «energiomstilling», «grønn industrialisering», masseinnvandring for å skape «flerkultur» og offentlige ansettelser for å dekke over den massive arbeidsløsheten som globalismen har skapt gjennom 30 år. Fokuser alle ressurser på å gjøre hverdagen tryggere, enklere og billigere for egne borgere, og ri stormen av. Men nei. Nordmenn og næringsliv er omringet av fiender.
Et samfunnskupp avhengig av medias lydige hjelp
Dette massive velgerbedraget (og selvbedraget) er basert på en nesten ufattelig forutsetning i et demokrati: Alle varslere og kritikere er eliminert, passivisert og marginalisert fra elitens maktnettverk, og pressen og media er er i lomma på maktnettverket de skal overvåke.
Dette er et åpenbart usunt og totalitært trekk ved dagens Norge. Joda: Folk kan si meningen sin, men ikke i fora som teller, og ikke uten å bli beskyldt for «konspirasjonsteorier» og «antistatlige holdninger». Og mange er så redde for å ytre meningene sine at demokratiet måtte oppnevne et ytringsfrihetskommisjon av alle ting – som om det vil gjøre den minste forskjell. EU-elitens makt, løgner, visjoner, posisjoner og ytringshegemoni, er nemlig mye viktigere enn demokratiet og ytringsfrihet. Det står om milliarder. Om ikke billioner.
Derfor kan og vil makthaverne fortsette å lyve og late som om dette snart går over. De hevder å styre mot bedre tider med politikk som virker, for de vet at media hverken kan eller vil avsløre dem eller konfrontere dem med de massive løgnene, paradoksene og alarmklokkene. Slik kan vandalene som har styrt Norge de siste tiårene fortsette å selge seg inn som Norges redningsmenn, fordele maktposisjoner til hverandre, utnevne veskebærere til neste statsminister, og likevel sove godt om natten, vel vitende om at EU og FN venter med stas og stilling. Politikerne vinner. Kapitalkreftene vinner. Vindbaroene vinner. Klima-industrien vinner. EU vinner. WEF vinner. Alle vinner – alle som teller.
Men du taper.
Finanskrisen 2008: Forløperen for klimaboblen. Og Trump
For de som ikke husker finanskrisen i 2008, så la oss ta en kort reminder: Økonomiske rovdyr gikk til angrep på arbeider- og middelklassens drøm om å eie egen bolig, for å få tak i deres sparepenger, pensjoner og andre verdier.
Middelet for å gjennomføre dette var en lov som eliminerte kontrollen med kapitalkreftene og blårussen, samt å tilby lån til mennesker uten betalingsevne, såkalte SubPrime-lån. Dette skapte en boligboble, som igjen genererte stadig flere boliglån, som deretter ble pakket sammen og tradet som CDO‘er, eller collateralized debt obligations. Og den tradingen tok av som tulipanløk i 1622.
Det er viktig å huske på at lånene og CDO’ene som ble tradet, var tilnærmet verdiløse. I en bobleøkonomi blir verdiene regnet ut fra forventet verdi hvis boblen fortsetter å blåses opp – ikke ut fra ekte verdi. Alle kontrollfunksjoner, kvalitetssikring og systemovervåking sviktet. Men til slutt ble fantasiverdiene for høye, pengekilden løp tørr, og ingen ville lenger kjøpe. Da ville alle selge, og boblen kollapset på noen få dager.
Det er vanskelig å få hodet rundt rekkevidden av finanskatastrofen i 2008: Millioner mennesker mistet hjemmene sine, fremtiden, verdigheten, jobbene, tryggheten, sparepengene, pensjonene og håpet. Og katastrofen rammet alle vestlige land, også lille Island som skulle bli «verdens bankhovedstad» i følge de visjonære. Men det stoppet ikke der:
Finansrovdyrene hadde gjort boblen så stor at det truet selve bankvesenet, og derfor måtte skattebetalerne (de som ble svindlet) redde bankene med offentlige penger. Opptil 2.000 milliarder dollar gikk med i sluket bare i USA. Og straffen for finansskurkene? Ingen. Alle beholdt pengene. Det var svært nyttig lærdom for kyniske blåruss uten skrupler eller samvittighet.
Finanskrisen i 2008 er forøvrig en direkte årsak til valget av Trump: Selv om nordmenn har glemt marerittet, så har ikke amerikansk arbeiderklasse og middelklasse glemt noenting. De betaler fortsatt for samfunnskuppet, og var lut lei «sumpen» av elite og skurker i Wasingon og styrerom, samt politikere som gjør livet dyrere og vanskeligere for folket. Trump undervurderte fullstendig makten til dette adelskapet som eier vestlige land nå.
Ulovligheter eller dumskap. Det store spørsmålet.
Filmen «The Big Short» fra 2015 er en sann historie, og handler om de ytterst får meglerne som bestemte seg for å vedde mot boligmarkedet før krakket var et faktum. Den handler også om deres vantro avsløringer av et gjennområttent finanssystem styrt av mennesker som mangler alt unntatt penger – slik det er godt beskrevet i en annen film, nemlig «Wolves of Wall Street» fra 2013. (Ja, det finnes faktisk sånne mennesker, og du finner dem i den internasjonale vindkraftbransjen).
Et av hovedpoengene i filmen er hvorvidt katastrofen skjedde på grunn av kriminalitet eller dumskap. Svaret er antagelig begge deler, fordi de er avhengige av hverandre: Kriminelle finanssvindlere som vil spille monopol uten regler kan ikke operere fritt hvis ikke dumme politikere gir dem lov til det. Dumme politikere som ikke forstår at de hyggelige og samfunnsengasjerte lobbyistene de møter fra næringslivet, hverken er hyggelige, samfunnsengasjerte, ærlige eller venner. De er på jobb, for å tjene mer penger for sine oppdragsgivere. De er «the smartest guys in the room». (Tittelen på en bok som analyserer Enronskandalen i 2001 – hold den tanken) Og det eneste grønne som står i huet på dem, er dollarsedler.
Den 27. januar 2016 besøkte Adam McKay, regissøren av filmen «The Big Short», Washington for en visning av filmen arrangert av Economic Studies på Brookings, under subheaingen «Stupididy might have played a greater role in the Financial crisis than The Big Short suggests». Det sier ikke så rent lite. Man skal nemlig aldri undervurdere menneskelig grådighet og dumskap. I motsetning til hva mange tror er hverken utdannelse eller høy IQ en vaksine mot kolossal dumskap, og til sammen kan de ødelegge et samfunn på forbausende kort tid – og det er nettopp dette boken «Klima Antiklimaks» handler om: Menneskelige svakheter, gruppetenkning og massepsykologi.
Hva har Enronskandalen fra 2001 og finanskrisen fra 2008, med energiskandalen i 2022 å gjøre?
«The Big Short» er en ABC for å forstå systematikken bak, og omfanget av, SubPrime-galskapen, og hvordan alle kontrollfunksjoner ikke bare sviktet fullstendig, men også deltok og bidro til sammenbruddet. Så hva har dette med dagens energiproblemer, grønt skifte og jag etter «sirkulærøkonomi» å gjøre? Altså den økonomiske siden av «grønt skifte» eller «energiomstillingen»? Hva er sammenhengen? Et viktig sitat fra filmen «The Big Short» er følgende:
– The creation of the mortgage bond market, a decade earlier, had extended Wall Street into a place it had never before been: the debts of ordinary Americans.
Forutsetningen for finanskrisen 2008 var et lovverk som tillot å gjøre gjeld til en handelsvare fra et tiår tidligere. Og DER ringer det noen bjeller for vår våkne leserne, ikke sant? For forutsetningen for strømkrisen i 2022 er den nye energiloven fra 1991, som gjorde strøm til en handelsvare. Den samme liberaliseringen (som energi-lobbyistene fikk overtalt dumme politikere til å gjennomføre) skjedde i California i 1995, og vips: I 2001 kom Enron-konkursen som var basert på nettopp energimarkedet. Begynner vi å se et mønster her nå?
Vel, det mønsteret er det bare Document som viser deg, for vi har skrevet kritisk om Merkels merkelige «Energiwende» i mange år, og publisert en rekke artikler rundt klimahysteriet som forklarer hva som vil skje, hvorfor det vil skje, og hvilke faktorer som måtte på plass for å utløse energikollapsen du ser på strømregningen din. Vi er faktisk den eneste riksavisen i Norge som har advart der hvor selv finansavisene har vært tause, og jeg har gjort det i bokform. At vi ikke blir sitert, invitert eller debattert, beviser da også at norske massemedia er medløpere, og slett ikke opptatt av fakta og sannheten. Da ville de ringt og invitert meg for lenge siden.
Klimapolitikken er en atombombe under vestlig økonomi
Nå som du ser sammenhengen mellom legalisert kriminalitet og dumskap, og sammenhengen mellom Enron-kollapsen i 2001, finanskollapsen i 2008, og energikollapsen i 2021, skal jeg bare avslutningsvis forklare forskjellen på tidligere krakk som i 1622, 1929 og 1987 og det kommende «klimakrakket» – og hvorfor det blir enda verre.
Krakkene i 1622, 1929 og 1987 var børsbobler, basert på private penger og kjøp og salg av tulipanløk eller aksjer med forventet verdi, og tid var ikke en nøkkelfaktor. Men private penger er en begrenset ressurs, og aksjer er strengt tatt ikke noe man trenger, og med tiden får folk anledning til å tenke seg om. Det finnes ikke noe livsviktig behov for å eie tulipanløk eller aksjer, bortsett fra at man er grådig og vil tjene mer penger fortere enn å ha dem i banken.
Krakket i 2008 var basert på folks behov for å eie bolig, og det ligger ikke noe grådighet i det. Alle trenger sitt eget, trygge hjem, og bunnsolide finansinstitusjoner formelig dyttet lån i hendene på folk uten kredittverdighet eller penger. Målet var ikke å gi folk bolig. Målet var å blåse opp boligmarkedet, for da gikk verdien på krettidgjelden opp, og det resulterte i høyere og høyere boligpriser og en ekstatisk byggeboom. Helt til lånene skulle betales tilbake. Da var boblen blitt «too big to fail», og ingen ville innrømme krakket. Man fortsatte, fortsatte og fortsatte, helt til situasjonen var så ille, at bankvesenet måtte reddes av offentlige penger. Her ligger nøkkelen til klimakrakket:
Energi er noe vi må ha. Denne gang er boblen drevet av offentlige penger. Og denne gang har vi ikke tid til å tenke oss om eller bygge ut over tid. Alt må gjøres STORT, på en gang, overalt, og alle innsigelser og forsiktighet må elimineres, ellers går jorden under.
Kapitalskurkene har gått ett trinn videre: De har skapt en finansboble verdenshistorien aldri har sett maken til basert på tre faktorer: Energi ingen klarer seg uten. Offentlige penger det finnes «endeløst» av. Og nytt i krakk-sammenheng: Hastverk, ellers blir det katastrofe. Det er utspekulert, spektakulært, komplisert, sleipt, ufattelig, kynisk – og like farlig som å leke med uran.
Slutten er innledet. Ingen vet når det smeller
Klimapolitikken og energisvindelen basert på «grønt skifte» nærmer seg kollapsen. Jeg har lenge tippet 2025, men både kostnader rundt Covid-19, og krigen i Ukraina er med på å avsløre monsteret grønne politikere har skapt: Ekstreme energipriser, ekstrem prisstigning, høy inflasjon og høyere renter er i ferd med å lamme vestlig økonomi og få alt til å gå i stå, mens konkursene sprer seg. Fordi dumskap.
Og fortsatt må folk ha energi. Det holder boblen oppblåst. Energi ER moderne samfunn, men målet er å gjøre det til et luksusgode. Akkurat som kjøtt, bilkjøring og flyging, for da går CO2 utslippene ned, og vi når «klimamålene» som er viktigere enn alt annet – selv om det er helt uviktig. ALT skal bli et luksusgode, du skal eie ingenting, ha ingen penger, ingen frihet, og myndighetene skal gjøre deg lykkelig gjennom å fylle deg med skam fordi du ødelegger planeten. Yeah, the silliness is back.
Dette skredet av alarmerende faresignaler presenterer de skyldige klimapolitikerne og deres logre-media som en GOD ting som «representerer en mulighet for å gjennomføre den grønne omstillingen» gjennom å gjøre enda mer av det som skaper katastrofen. Eller «build back better» som en forvirret president solgte seg inn på med løfter om å bruke ENDA mer penger som gjør de private klimaprofitørene søkkrike. Du vil få regningen
Klima-bobleøkonomien er ei pengemølle uten bremser, stoppknapp eller sikkerhetsfunksjoner. Kjøp, les og del boken «Et Varslet Energisjokk» for å forstå hele svindelen. Pengemølla er laget for å kverne ut mer og mer offentlige penger til private kapitalkrefter, fortere og fortere. Men den vil eksplodere til slutt. Det kvitret også mesterhjernen bak «The Big Short» – finansgerniet Michael J Burry Md forleden, da han sa «The silliness is back». For igjen: Man skal aldri undervurdere menneskelige svakheter som dumskap og grådighet.
Selg nå før det er for sent, og abonner på den eneste riksavisen som har hatt rett hele tiden.
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!