Equinor-ingeniør: – Hvorfor rasere naturen, når det har null effekt på klimaet?

Vindmølleparken på Smøla, et eksempel på såkalt grønt skifte i norsk natur. Foto: Kjell Herskedal / NTB.

Den Equinor-ansatte sivilingeniøren tar et hardt oppgjør med det såkalte grønne skiftet, og mener det fremstår som nærmest meningsløs bruk av enorme pengesummer.

I et innlegg gjengitt i Stavanger Aftenblad stiller sivilingeniør Einar H. Årstad noen svært kritiske spørsmål ved hele grunnlaget for det som kalles grønt skifte. Både Norge og andre land bruker nå helt formidable summer for å gjennomføre et slikt «skifte».

Einar H. Årstad. Foto: Privat.

Ifølge Årstad er denne politikken svært dårlig fundert i realitetenes verden, og er et eksempel på dårlig forvaltning av både penger og naturressurser:

Det grønne skiftet i Norge medfører kraftig nedtapping av våre vannmagasiner, flere nye vindturbiner på land og til havs, flere nye transformatorstasjoner og høyspentlinjer på land, pluss enda høyere strømpriser, skriver han.

Einar H. Årstad har dette å si om resultatene av det hele:

Men dessverre med null effekt på klimaet.

Så gir han en punktvis og tallbasert begrunnelse for hvorfor han mener «det grønne skiftet» er tilnærmet meningsløst:

*Verdens CO₂-utslipp, relatert til forbrenning av olje, kull og gass, økte rekordmessig med 2000 megatonn i 2021 til 36300 megatonn, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Dette er en økning på 6 prosent.

*Norge slapp ut til sammenlikning 32 megatonn, ifølge Statistical Review of World Energy i 2020.

*Norges olje- og gassindustri står for ca. 10 megatonn og det utgjør mindre enn en tredels promille av verdens samlende CO₂-utslipp.

*Parisavtalen har 1990 som referansepunkt og et mål om null utslipp i 2050. Fasiten viser at verden slipper ut tre ganger så mye CO₂ som målkurven i Parisavtalen. Parisavtalen er med andre ord utopisk, hevder Årstad.

Han fortsetter, og påpeker at befolkningsveksten er et sentralt tema som knapt nevnes:

Utslippene vil fortsette å øke så lenge jordens befolkning øker like mye som et nytt Tyskland hvert eneste år, det vil si med mer enn 80 millioner mennesker. Dette er den store elefanten i rommet ingen snakker om.

Kina, som står for 31 prosent av de årlige CO₂-utslippene (mer enn 10.000 megatonn), har sagt at de vil fortsette å øke utslippene frem til 2030.

Ifølge Årstad har Norge allerede gjennomført sitt «grønne skifte», og ligger milevis foran resten av verden. Det er derfor overhodet ingen grunn til at Norge skal haste videre med denne utviklingen:

Norge har en energimiks på 71 prosent fornybar, med vannkraft inkludert. Verden har 13 prosent fornybar energi. Vårt land utklasser omtrent samtlige land i verden.

Til sammenlikning har USA 10 prosent, Nederland 11 prosent, England 18 prosent, Tyskland 19 prosent og Sverige 49 prosent fornybar energi. De som hevder at Norge ikke gjør nok, snur situasjonen fullstendig på hodet, skriver sivilingeniøren.

Han mener norske politikere nå bør stikke fingeren i jorda, og få et mer realistisk syn på vårt lands plass i verden:

Vi er 5,4 millioner mennesker i Norge, og det er dessverre langt utenfor Norges handlingsrom å påvirke klimaet i en verden med over 7,9 milliarder mennesker.

Vi har heller ingen egen atmosfære over Norge. Det vi nordmenn trenger er en solid dose realitetsorientering.

Avslutningsvis kritiserer han den pengebruken alle klimatiltakene representerer:

Jeg skulle ønske at mange av de svært kostbare klimatiltakene, for eksempel elektrifisering av sokkelen, blir skrinlagt, og at disse milliardene heller blir anvendt på rensing av plast i havet og fjorder, eller til gjenoppbygging av Ukraina.

Vår klode har dessverre ingen nytte av de mange velmente klimatiltakene. Det eneste vi oppnår er at våre politikere og bedriftsledere kan sole seg i den grønne glansen, oppsummerer Einar H. Årstad.

Til tross for at hans innlegg er publisert i flere aviser, ser det foreløpig ikke ut til at Årstads synspunkter har fått noe særlig gjennomslag i det politiske miljøet i Norge.

Les også: