Cecilie Lyngby, leder i det bompengekritiske Folkets parti. Foto: Terje Pedersen / NTB

Mens medienes og politikernes fokus er på økende strøm- og drivstoffpriser, er det også en annen kostnad nordmenn merker stadig kraftigere.

De er ikke bare høye priser på strøm og drivstoff som tærer på norske husholdninger økonom i disse dager. Prisene for bompasseringer har tatt helt av.

Dagbladet DinSide  skriver om utviklingen:

Bompengebelastningen for de som bruker bil for å komme seg til jobb, er firedoblet på noen år. Bompenger til jobb er nå en utgift i nesten halvparten av husholdningene, skriver avisen.

Det er ifølge Dagbladet DinSide en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) som viser dette, og tar for seg utviklingen i perioden 2005 til 2019.

For alle som er avhengig av å bruke bil til jobb eller til fritidsreiser, bekrefter rapporten noe som mange bileiere allerede har kjent på lommeboka. Nemlig at prisene bare øker og øker.

Forskerne har fokusert primært på de fire store byområdene Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren (området rundt Stavanger). Dataene viser at takstene har økt, flere bomstasjoner er blitt etablert, og rushtidsavgift, med tidsdifferensierte takster som er høyere i rushtid, er blitt innført, skriver avisen , og fortsetter:

Rapporten, som TØI har laget på oppdrag fra Statens vegvesen, viser at de årlige bompengeinntektene i Norge har økt fra rundt 3 milliarder kroner i 2005 til rundt 11 milliarder i 2018. De utgjør nå 18-19 prosent av de totale inntekter fra bilrelaterte skatter og avgifter. TØIs beregninger viser at en som bruker diesel- eller bensinbil til jobb, har fått mer enn en firedobling i utgifter til bompenger fra 4,4 kroner i 2005 til 19,8 kroner i 2019 i snitt.

Bompengeinnkreving er omstridt blant annet fordi dette er en flat beskatning som folk må betale uavhengig av inntekt. Andelen husholdninger hvor minst en person må betale bompenger for å komme seg til jobb, har gjort et byks. I 2005 var det 28 prosent som måtte betale bompenger, mens det i 2019 var hele 44 prosent.

Bompenger har vært et viktig virkemiddel i Norge, både for å skaffe øremerket finansiering til infrastrukturprosjekter, men også for å regulere trafikk. Forskerne bak rapporten slår fast at dette blant annet ser ut til å ha fungert når det gjelder den politiske målsettingen om å elektrifisere bilparken.

Likevel ser den sterke økningen i bomprisene ut til bare å være begynnelsen. Document har tidligere i år skrevet om  hvordan det i Oslo planlegges en snarlig økning av disse prisene med hele 40 prosent:

For å finansiere pakken vil bompengene i Oslos bomringer bli satt opp i to omganger. De vil først bli satt opp i september i år og deretter i januar 2024. Pakken skal reforhandles i 2024.

Det vil bli en 40 prosents økning av gjennomsnittstakstene, sier kilder til Aftenposten. Også Avisa Oslo erfarer dette.

Det blir aller størst bompengeøkning for elbiler i indre ring utenfor rushtid, og prisen vil i 2024 bli tre ganger høyere enn i dag. Elbiltakstene skrus opp til halvparten av bensintakst, og dette er den største økningen lokale myndigheter kan gjøre uten å kollidere med Stortingets retningslinjer. (NTB)

Det som innføres av slikt i Oslo, blir gjerne førende også for andre kommuner rundt om i landet. Dette vil dermed bli en tilleggsbelastning på allerede anstrengt hverdagsøkonomi for en rekke husholdninger, samt for bedrifter som høy kjøreaktivitet.

De stadig økende bomprisene har også en viss inflasjonsdrivende effekt, på toppen av øvrige prispåslag i samfunnet.

Cecile Lyngby i Folkets parti (Tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger) er naturlig nok blant dem som reagerer sterkest på bomprisgaloppen: