Stemmer innenfor den svenske venstreside ytret for snart et tiår siden kritikk av den svenske «mangfoldspolitikken».
– Det er kommet en trojansk hest inn i det svenske samfunnet, konkluderte den venstreorienterte sosiologen Göran Adamson i sin bok Svensk mångfaldspolitik – en kritik från vänster.
Det er ikke hverdagskost at venstresiden ser kritisk på den svenske mangfoldspolitikken, spesielt er det sjelden at den serveres fra venstreorienterte universitets- og høyskolemiljøer.
Fikk sparken
Adamson ble, til tross for at han allerede i bokens tittel hadde lagt inn en forsikring om at han var venstreorientert, sparket etter ti år i statlig tjeneste fra stillingen ved Malmö högskola, offisielt på grunn av nedskjæringer.
At han måtte gå var en delikat affære ettersom Adamsons forskning kunne oppfattes som en indirekte kritikk av universitetets strategi. Ifølge Malmö högskolas egen strategiske plattform skulle de fremme mangfold og «arbeta aktivt med rekrytering för mångfald».
Boken tok for seg en undersøkelse som ble bestilt i Göran Perssons tid: Mångfald i högskolan – reflektioner och förslag om social och etnisk mångfald i högskolan.
Bestillingsverk
En av de som var med og skrev rapporten sa til Adamson at mangfoldsbegrepet aldri ble problematisert, skrev samfunnsdebattanten Jan Sjunnesson som har anmeldt boken.
– Da regjeringen ga ordre om en positiv utredning av hva universiteter og høyskoler skulle gjøre, var det bare å adlyde.
Adamson illustrerte det med noen sitater:
– Det er vanskelig å gå imot det regjeringen sier. At etnisitet gir kvalitet var politisk bestemt. Det var et mantra. Jeg har ikke funnet bevis for noen sammenheng mellom etnisitet og kvalitet, ingen statistikk eller noe annet.
Hvordan legitimerer man så at mangfold gir kvalitet? spurte Göran Adamson.
– Det gjør vi ikke.
Boken fikk ikke udelt positiv mottagelse fra venstre. Anmelderen Håkan Arvidsson mente «dette er en ekstremt problematisk og dårlig skrevet tekst. (…) Den bobler av dårlig skjult aggressivitet av denne typen»:
– For ikke lenge siden var stikkordene innenfor venstresiden likhet, like rettigheter, likelønn, likebehandling, likhet for loven. Så ble alt snudd på hodet: likhet ble forskjell. Nå kreves retten til forskjell; og jo mer annerledes desto bedre, rikere, mer frigjort og «mangfoldig». Forskjellen smittet over i hierarkiet. Homofili ble bedre enn hverdagslig heteroseksualitet, etnisk minoritet mer spennende enn intetsigende majoritet, eksotisk religiøsitet overlegen utvannet kristendom.
Det som øker i flerkulturelle samfunn er visuelt mangfold, flere hudfarver, matvarer, klær og kroppstyper, men det betyr ikke at det intellektuelle mangfoldet øker.
Kolonial fascinasjon
Adamson kritiserte regnbuevenstre og det nyliberalistiske høyre for å feire det visuelle mangfold ved å kjøpe eksotiske grønnsaker uten å innse at deres fascinasjon er kolonial.
Multikulturalister erstatter rasisme med fascinasjon og erstatter rasismens avsky med idealisering – uten å inkludere minoriteten i det almindelige liv.
Venstresidens fortropp er erstattet med innvandrere og den radikale middelklasse, og klassekampen er forflyttet til tekst og kultur. Det forklarer en antirasisme-motivert fascinasjon for barnebøker, iskrempapir og bakverk.
Ingen tilregnelig person bryr seg om dette, men kulturmarxister ser symboler overalt.
I sin antirasistiske iver løper forkjemperne for mangfold rett inn i armene på globalistisk finanskapital.
Den globale kapitalismen ønsker å flytte mennesker og fabrikker uten hensyn til kulturell og nasjonal lojalitet. Venstresiden kaller nasjonal tilhørighet og etnisk lojalitet reaksjonært og rasistisk. Hjemløshet er befriende i mangfoldsvenstres og de nyliberales forståelse.
Oppsigelsen av Göran Adamson fra Malmö högskola har neppe motivert andre venstreorienterte intellektuelle til å se kritisk på svensk «mangfoldspolitikk» – til tross for at det skulle være mer enn noen gang aktuelt.