Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under NRKs partilederdebatt i Arendal torsdag kveld. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Den norske staten tjente i andre kvartal 634 milliarder kroner. Det er mer enn noensinne. Finansministeren mener likevel at staten kan få dårlig råd om det brukes for mye på strømstøtteordninger.

Statens inntekter i kvartal 2. i 2022 de høyeste i et kvartal noensinne, melder NTB.

Sammenlignet med andre kvartal i fjor, økte inntektene med 309 milliarder kroner eller 95 prosent. Altså handler det om en nær fordobling.

Dette fremgår av nye tall om Statsregnskapet fra Statistisk sentralbyrå.

Høyere inntekter fra statens olje- og gassvirksomhet er en viktig årsak til at Norges inntekter nå er rekordhøye. Men i tillegg drar nå staten drar inn vesentlig mer enn tidligere fra skatter og avgifter, her kommer avgifter fra strøm og drivstoff inn som avgjørende faktorer.

Slik er hovedtrekkene i dette inntektsbildet:

*Inntektene fra olje- og gassvirksomheten økte med 95 milliarder kroner i andre kvartal i fjor til 122 milliarder i andre kvartal i år.

*Inntektene fra skatter og avgifter økte med hele 181 milliarder kroner fra april til juni i fjor til 385 milliarder kroner i år.

*Hittil i år har statens inntekter vært på nesten 1.161 milliarder kroner.

Dette skjer samtidig med at finansminister Trygve Slagsvold Vedum i partilederdebatten i NRK uttrykker bekymring for at strømtiltak, blant i form av en maksprisordning,  kan gi mindre rom for å løse andre oppgaver staten har. Det kan bli vanskelig å få økonomien til å strekke til.

Spørsmålet om inflasjon vil alltid være aktuelt i en sammenheng der det handler om økt statlig pengebruk, ikke minst om det er snakk om overføringer til befolkningen.

Siden hoveddelen av statens økte inntekter er kommet i form av økte skatter og avgifter, som i praksis er inndratt kjøpekraft fra befolkningen og næringslivet, er det uenighet blant eksperter om hvorvidt rause strømstøttetiltak vil påvirke inflasjonen i særlig grad.

En sentral årsak til inflasjon kan være generelt økt kjøpekraft. Men hvis man først tar penger fra en person, og deretter gir personen disse pengene tilbake, er det tvilsomt om dette vil gi noen slik økning i kjøpekraften.

Inflasjonsargumentet mot statlige strømtiltak er derfor diskutabelt.

Les også: 

Sentralbanken setter opp renta nye 0,75 prosentpoeng

Bestill i dag:

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Fikk du ikke med deg denne? Bestill den nå!

Kjøp Kents bok her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.