Det er det klare budskapet fra leder i Liberalistene Vestland, Arild Hystad. Han mener det såkalte grønne skiftet allerede har ført til økt fattigdom i befolkningen, og at det bare er begynnelsen.
Det er i et innlegg i Bergens Tidende at Arild Hystad, leder i Vestland-laget av partiet Liberalistene, går hardt ut mot «det grønne skiftet» og alt hva det innebærer:
Det grøne skiftet» kjem for fullt. Me skal berga jorda ved å leggja om livsstilen, forkasta mange velprøvde metodar og teknikkar basert på «skittent» drivstoff, og erstatta dei med elektriske løysingar.
Dette skal gjerast ved hjelp av statlege inngrep som straffar bruk av «feil» energikjelde og subsidierer bruk av elektrisk kraft, skriver Hystad.
Han lister opp hva myndighetene tenker å gjøre for å realisere et slikt skifte:
Elektrifisering av sokkelen
CO₂-avgift på bensin og diesel
Elektrifisering av bilparken
Elektrifisering av bilferjer
Elektrifisering av passasjerbåtar
El-sertifikatordninga
Forbod mot bruk av fyringsolje
Nedlegging av kol- og atomkraftverk i Europa
Mye av dette er igangsatt, og Hystad mener befolkningen allerede har begynt å slite med følgene av tiltakene:
Eit av resultata er førebels ekstrem auke i straumprisane, som mange har fått merka, fordi stabil produksjon av elektrisk kraft går ned samstundes som forbruket går opp. Dette går ut over økonomien til både kvart enkeltmenneske og næringslivet.
Politiske omfordelingstiltak, som til dømes straumstøtte, kompenserer ikkje for heile prisauken og gjeld heller ikkje for alle. Det kan dei ikkje, sidan den ønska effekten då vil utebli, skriver han.
Ifølge Hystad gir økte strømpriser en rekke ringvirkninger, slik at hele økonomien rammes:
Auke i straum- og drivstoffprisar vil òg føra til auke i andre prisar, fordi varer skal transporterast og butikkar og lager skal halda rett temperatur.
Det blir altså dyrare å leva. Folk blir i realiteten fattigare, sidan pengane dei tener, ikkje strekk så langt som før. Dei som i utgangspunktet har minst, merkar det hardast. Og dette er berre starten.
Hystad skuer fremover, og kommer med dystre varsler:
Ifølgje måla om kutt i utslepp må dei politiske tiltaka auka kraftig i omfang. Me bør i så fall førebu oss på ein heilt annan levestandard enn den me er vane med.
Han har problemer med å se hva det hele skal være godt for:
Til kva for nytte? Er det verkeleg slik at ved å innføra fattigdom i landet, så endrar me klimaet? Mange ser ut til å meina det, men får ikkje til å forklara korleis ein, kanskje marginal, nedgang i norske utslepp skal bety noko som helst.
Avslutningsvis slår han et slag for sitt eget parti, Liberalistene, som har mener er en motvekt mot den utviklingen han beskriver:
Liberalistene motset seg alle slike øydeleggande statlege inngrep. All erfaring viser at frie individ i samarbeid løyser problem betre, raskare og billigare enn statleg planlegging. «Det grøne skiftet» bør stoppast før det er for seint!
Dessverre for Liberalistene ser det ut til å være et stykke vei å gå før man blir i stand til å gjøre noe med alt dette. Partiet er blant de minste i sekkekategorien «Andre», og er langt unna representasjon i styrende organer.
Slik beskriver magasinet Liberaleren situasjonen etter stortingsvalget sist høst:
Partiet fikk 4520 stemmer, noe som tilsvarer en oppslutning på 0,2%, hvis man bruker én desimal.
Optimismen i Liberalistene var stor før årets valg. Mange snakket om at man skulle oppnå mer enn 0,5% av stemmene. Noen få fantaserte om 1% og representasjon på Stortinget. Sistnevnte syn viser selvsagt manglende vurderingsevne. Selv de av oss som var mer realistiske, regnet med 0,3-0,4%.
NB! Saken er oppdatert/rettet per 19.8: Det ble opprinnelig oppgitt av dette siste sitat er fra partiets hjemmesider, men det er altså fra det uavhengige magasinet Liberaleren.
Bestill i dag:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Fikk du ikke med deg denne? Bestill den nå!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document: