Geir Furuseth 
Espen Barth Eide (Ap) har gitt et intervju med NTB i forbindelse med Arendals-uka. Intervjuet er fullt av selvfølgeligheter, ønskedrømmer og advarsler. Barth Eide er klima- og miljøminister i Norge, men den tidligere direktøren i World Economic Forum (WEF) snakker som om han fortsatt sitter i Davos.
Både Barth Eides utsagn og innpakningen NTBs Bibiana Piene har gitt det, burde bli pensum for journalister, kommunikasjonsrådgivere og politikere. Da som et skrekkens eksempel. Vi begynner med ingressen:
Skyhøye strømpriser, stigende matvarepriser og økende usikkerhet kan være en forsmak på det vi har i vente, mener klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
Dette har vi i Document og hundretusener av ‘vanlige folk’ vært klar over i lang, lang tid. At Barth Eide nå mener dette, er en ikke-nyhet.
I en leilighet i Arendal med utsyn mot et yrende folkeliv tar klimaministeren en pause mellom slagene. Hele 37 ulike arrangementer skal han delta på denne uka. Klima er definitivt den store saken i Arendal i år.
– Vi lever i en veldig, veldig alvorlig tid, sier Barth Eide til NTB.
Ja, Barth Eide, og blant årsakene til krisene vi nå har, finner vi deg, dine venner i World Economic Forum, og hva Norge angår, en ufattelig innflytelsesrik klasse av kunnskapsløse og emosjonelle politikere, byråkrater og journalister.
Bakteppet er et Europa herjet av tørke og nedbrente avlinger. Et Arktis som smelter vekk raskere enn noen har turt å spå. Et India som har lagt lokk på eksporten av hvete. Og krigen i Ukraina som både har bidratt til matkrisen og skapt en energikrise i Europa.
Dette er journalistens verk, og det står til stryk. Bare den siste setningen om at energikrisen ble skapt av krigen i Ukraina er nok til å karakterisere artikkelen som ‘fake news’. Energikrisen har vi varslet om i årevis. Her to artikler fra august og september i fjor:
Advarsel
Dyrere mat og en strømpris som daglig når nye høyder, kan imidlertid bare være en forsmak på det vi har i vente. Samtidig øker ropene om støtteordninger i styrke. Både strømstøtte og privatøkonomi er ventet å bli temaer på partilederdebatten torsdag kveld.
Klimaministeren kommer på sin side med følgende advarsel:
– Jeg tror vi går inn i en periode som er politisk krevende, der veldig mange vil prioritere det umiddelbare framfor det langsiktige. Summen av ønsker av hva staten bør betale for, overstiger det selv verdens rikeste stat kan gjøre.
Barth Eide tror. Vi tror han vet.
Når han sier at «summen av ønsker av hva staten bør betale for, overstiger det selv verdens rikeste stat kan gjøre».
Barth Eide snakker om strømstøtte, og makspriser på strøm, men burde ha snakket om den meningsløse elektrifiseringen av sokkelen og regjeringens bortblåste og kostbare ønskedrømmer om vindkraft.
Så kommer han med en tilslørt trussel som aldri har vært forelagt folket i noe valg:
– Det er riktig at staten skal stille opp i krisesituasjoner, men det er veldig viktig at vi politikere, næringslivsledere, fagforeninger og så videre, er enige om at Norge må være et omstillingssamfunn, ikke et kompensasjonssamfunn, sier Barth Eide.
«Omstillingssamfunn» og «kompensasjonssamfunn». Fine nyord, som Barth Eide sikkert er veldig fornøyd med, men som tilslører at Unionist-partiene i Norge, Høyre og Arbeiderpartiet, i fellesskap har laget verdens mest overadminstrerte stat. Vi som ikke ønsker å være med på den ferden fortelles her at om vi ikke vil, så skal vi.
Kollega Kent Andersen skjønte hvor dette bar for mange år siden. Les:
Et gjennomgående trekk i offentlig sektor er at den stadig vokser, men leverer stadig dårligere. Norge er verdens mest overadministrerte land, og likevel handler nesten alt om konstant brannslukking, krisehåndtering, budjsettsprekker og feilprioriteringer – noe covid-håndteringen, Fornebubanen og den absurde passkrisen er typiske eksempler på.
Offentlige utgifter i Norge utgjør ca. 300.000 kroner pr innbygger. I Sverige er tallet 150.000 kroner. En av tre arbeidsføre jobber nå i offentlig sektor. Offentlig sektor står for to av tre kroner i norsk økonomi, og det øker raskt. Offentlig etterspørsel utgjør 58 prosent i fastlandsøkonomien. Fra 1970 til 2013 ble antall offentlige årsverk tredoblet. I 2021 var statsinntektene på 1242 milliarder, utgiftene på 1515 mrd. Er dette god styring? Og hvordan står det til med resultatene? (Passkrisen avslører det offentlige vanstyret, Document, 05.06.22)
Så forsøker statsviteren Barth Eide seg som økonom. NTB gir velvillig plass.
Ingen gratis lunsj
– Vi kan ikke trylle bort markedskreftene og oppheve sannheten om at hvis det er knapphet på en vare, så går prisen opp. Det er samfunnsøkonomiens første bud. Litt for mye av ordskiftet nå bærer preg av at man bare ønsker å trylle bort problemene og få den gamle verdenen tilbake, føyer han til.
Han mener folk må være forberedt på at omstillingen til et grønnere samfunn vil koste.
– Dette er ingen gratis lunsj. Omstillingen vil koste, det må vi være ærlige på. Men det koster mer å la være. Jo mer klimakrisen utvikler seg, jo mer penger må vi bruke på klimatilpasning. Og det vil bli dyrt, slår Barth Eide fast.
Det Barth Eide her sier, er at vi skal bruke mer penger på det som ikke har virket, ikke virker og ikke vil virke. Koste hva det koste vil. For Barth Eide hopper uelegant bukk over det faktum at han og hans politiske mentorer og kumpaner har skapt energikrisen Europa nå står midt oppe i. Paris-avtalen åpnet for et nytt Great Reset, og det holder de fast ved.
Er det rart vanlige folks tillit til politikerne synker?
Gir større fart
Samtidig tror han ikke fokuset på strømpriser og energikrise bidrar til å overskygge klimakrisen
– Energikrisen vil tvert om gi enda større fart i Europas grønne giv, sier han og peker også på at USAs president Joe Biden nylig fikk gjennom tidenes største klimapakke i den amerikanske Kongressen.
– Vesten gjenoppstår nå mer og mer som en klimaleder. Dette påvirker rammevilkårene for alt vi driver med, mye mer enn de fleste skjønner, sier han og peker på at markedet stiller stadig strengere krav til lave utslipp i produksjonen. Ett eksempel er Audis elbil e-Tron som lages med aluminium fra Høyanger.
– Ikke fordi den er billigst, men fordi den er renest, sier Barth Eide, som sier han er stadig mer optimistisk med tanke på å finne utslippsfrie løsninger.
– Stadig flere investorer, store fond og innovatører går i en veldig tydelig grønnere retning. Og det er fordi det lønner seg.
Spørsmålet er hvem som har råd til å kjøpe seg en Audi e-Tron når priser og renter stiger.
300.000 nordmenn må selge boligen eller andre større verdier dersom renten øker til 4 prosent, ifølge en ny undersøkelse fra Danske Bank. (NTB)
Follow the Money
Når Barth Eide snakker om at ‘det grønne skiftet’ lønner seg, så vet han (og vi) at han selvsagt ikke snakker om stemmekveget, ‘vanlige folk’. Nei, vindkraftbaroner og andre som er flinke til å skaffe seg skattebetalernes penger i form av statlige subsidier, har gode tider med Barth Eides hånd på rattet. Slik som for eksempel Kjell Inge Røkke.
Så gir Barth Eide sine venner i MDG og SV en håndsrekning. Han er sleip nok til å unngå og bruke ord som «strømnasjonalisme», eller åpent støtte SVs CO2-nasjonalisme, som innebærer en dramatisk nedtrapping av oljen som har gjort den norske staten så ufattelig rik. Det lønner seg for noen, men for folk flest vil det koste. Akkurat der har Barth Eide rett. Og verre vil det bli:
50,5 prosent av kuttene igjen
En fersk undersøkelse fra PWC viser imidlertid at blant de 100 største norske bedriftene er det kun 10 som sier de vil greie å oppfylle målene i Parisavtalen.
Norge har som mål å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030. Men i fjor falt utslippene med bare 0,3 prosent, og siden 1990 har nedgangen vært på 4,5 prosent.
– Det er altfor dårlig. Vi må gjøre mer. Men siden 1990 har utslippene i fastlandsindustrien gått ned med 40 prosent, sier Barth Eide.
– Det viser at det er mulig å gjøre noe. Problemet er at andre utslipp har gått opp.
Sant nok. ‘Utslipp’ av Miroplast fra vindturbiner langs kysten, for eksempel?
Si ifra!
Klimaplan og naturregnskap
For første gang skal denne regjeringen levere en klimaplan i høst i forbindelse med statsbudsjettet.
I tillegg er Bath Eides departement i gang med å utarbeide et eget naturregnskap. I juni ble et eget naturrisikoutvalg satt ned. Blant annet skal de vurdere hvor det kan bygges vindkraft på land.
– Vi må bli flinkere til å økonomisere med naturen og prise de ulike naturverdiene. Da kan man ta beslutninger på en rasjonell og ikke en emosjonell måte, sier Barth Eide.
Her prøver statsviteren å fremstå som naturverner. Når han sier ‘naturregnskap‘ i samme åndedrag som ‘vindkraft på land‘ så betyr det kort og godt at Espen, Terje, Erna og Jonas vil berede grunne for å teppebombe fjell og fjord med fuglekvernemaskiner, også kalt vindturbiner.
Hvis du ikke ønsker at Barth Eide og de andre i Unionist-partiene skal la EU og Davos bestemme over deg og over norsk natur, må du si ifra! Det kan du gjøre her:
Fristen går ut mandag 22. august!
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
