NHO-direktør Ole Erik Almlid. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
De såkalte klimamålene fremstår som lite realistiske for næringslivet. 90 av Norges 100 største bedrifter sier de ikke klarer å innfri målene i Parisavtalen. De prøver heller ikke så fryktelig hardt.
NTB skriver om en fersk klimaindeks fra PwC, der det fremgår hva næringslivet mener om muligheten til å innfri «klimamålene».
Hele seks av ti bedrifter tror målet om å halvere klimagassutslippene innen 2030 ikke blir nådd, viser klimaindeksen for 2022.
Dette skaper en viss forskrekkelse hos lederen i selskapet som har utarbeidet denne indeksen:
– Det er dramatisk at så mange i næringslivet har mistet troen på at vi kommer i mål. Det viser at det er et stort behov for åpenhet og konkrete tall for å sikre at vi faktisk når nasjonale mål, sier direktør Leif Arne Jensen i PwC.
Ifølge Jensen er det «åpenhet» som skal til for å nå disse målene. Andre vil mene at problemet ligger i at målene er direkte urealistiske, mens atter andre vil avskrive både Parisavtalen og «klimamålene » som det reneste nonsens.
NTB skriver at ti av de 100 største bedriftene «styrer mot å nå Parisavtalen». Det er uklart hva det i praksis innebærer å «styre mot» Parisavtalen.
Men det kan uansett oppfattes som bemerkelsesverdig at kun 10 prosent følger myndighetene og pressens ustanselige oppfordringer om å strekke seg etter disse målene. De resterende 90 prosent har med andre ord en annen oppfatning av hvor betydningsfulle målene er.
Ikke minst vil noen se det manglende klima-engasjementet i næringslivet i lys av at NHO-leder Ole Erik Almlid i stor grad fungerer som en ren klima-aktivist, noe Document har omtalt flere ganger. Se lenke under.
Hans innflytelse og tillit i medlemsbedriftene er med andre ord begrenset. De hører ikke på ham.
Tallet ti av hundre bedrifter som tror de kan nå klimamålene, er opp fra fire i 2021, ifølge indeksen. Denne indeksen lanseres nå for tredje år på rad under Arendalsuka.
Den er basert på en spørreundersøkelse sendt til de 100 største bedriftene. 62 av dem svarte. De øvrige lot være.
De ti bedriftene som kutter utslipp i tråd med Parisavtalen, er Adevinta, DNV, Gjensidige, KLP, Lerøy Seafood, Mowi, Møller Mobility Group, Posten Norge, Storebrand og Vygruppen.
Mange vil se denne samlingen av bedrifter som en liste over Norges mest politiske korrekte virksomheter, der fokuset til en viss grad er flyttet fra å bry seg om sine kunder, til å ville innynde seg hos myndigheter og aktivistgrupperinger.
Samtidig sier stadig flere bedrifter at de har en god klimastrategi. I år sier seks av ti bedrifter dette, mot fire av ti i 2021.
Dette utsagnet er imidlertid basert på bedriftenes egen vurdering av hva det betyr å ha en «god klimastrategi», og kan også omfatte meninger som at «ingen klimastrategi er en god klimastrategi».
Tre av ti bedrifter har nå med alle indirekte utslipp i sitt klimaregnskap. Syv av ti har dermed ikke funnet noe slikt nødvendig.
Flertallet av ledere i næringslivet har åpenbart andre og mer reelle problemer og utfordringer å bruke sine krefter på.
I fjor gikk utslippene i Norge ned med marginale 0,3 prosent. I nesten alle industrier var det en økning i utslippene, ifølge PwC.
Næringslivets engasjement i den såkalte klimadugnaden er med andre ord påfallende liten, bortsett fra i en liten håndfull virksomheter.
Les også:
bestill i dag:
Kjøp «Et varslet energisjokk» her!
Fikk du ikke med deg denne? Bestill den nå!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:
Husk å støtte Document:
