Da fascistene hadde overtatt Italia, skrev norske aviser at togene igjen var i rute. Man ville gjerne vise de positive resultatene av svartskjortenes marsj mot Roma. Norske journalister og politikeres forskjønning av Afghanistan under Taliban bærer preg av det samme. Man vil så gjerne se dem i et positivt lys. Husk bruken av ordet «moderat».

Men bildene lyver ikke, dvs. de forteller oss det journalistene vil at vi ikke skal innse.

Da skolene stengte, økte tilstrømmingen til moskeene. Foreldrene ville ikke at en hel generasjon barn skulle stå uten noen som helst utdannelse. Men hva lærer de i moskeene? Vi vet svaret. Hvor mye er løftene om at Afghanistan aldri mer skal bli arnested for terror, verdt hvis en hel generasjon barn går i madrasaer, som i Pakistan?

Vi lukker øynene, for vi vil ikke vite svaret.

Det er nok å se på bildene:

Afghan girls attend a religious school, which remained open since the last year’s Taliban takeover, in Kabul, Afghanistan, Thursday, Aug 11, 2022. For most teenage girls in Afghanistan, it’s been a year since they set foot in a classroom. With no sign the ruling Taliban will allow them back to school, some girls and parents are trying to find ways to keep education from stalling for a generation of young women. (AP Photo/Ebrahim Noroozi)

NRKs korrespondent Wolasmal, selv av afghansk opprinnelse, pekte på et viktig positivt resultat av Talibans maktovertagelse: Afghanistan er blitt trygt. Man kan reise hvor man vil uten at det skjer noe. Taliban har full kontroll.

Det lyder som en merkelig observasjon. Når begynte norske medier å omtale islamistiske diktaturer som trygge? Det er ikke trygt for utildekkede kvinner, noe Wolasmal måtte innrømme. Det er ikke trygt for jenter som vil gå på skole. Det er ikke trygt for sjiaer og hazaraer og ikke for vantro og dissidenter. Det er ikke trygt for musikere. Listen er lang.

Hvordan kan ordet «trygt» gi mening?

Hvorfor står det så dårlig til i Afghanistan hvis landet er blitt trygt? Pga. vestlige sanksjoner. 80 prosent av økonomien bygget på vestlig hjelp. Da den bortfalt, kollapset økonomien.

Det viktigste med Wolasmals rapportering er det han ikke sier: Hvorfor kan ikke rike araberland trå til og bidra til økonomien? Wolasmal tør ikke stille spørsmålet, og det er fordi han vet svaret: De bryr seg ikke om afghanernes lidelser.

Det er kun Vesten som lar seg utpresse, men Taliban gjør det vanskelig for selv de mest bløthjertede å gå all in.

Wolasmal later som om sharia kun gjelder kvinner og skole for jenter. Sharia gjennomsyrer hele samfunnet. For Taliban betyr ikke menneskelig lidelse noen ting. Foreldre må selge sine døtre? So what?

Afghanere insisterer på å gjøre tingene slik de alltid har gjort. Vestlig hjelp bidro til å modernisere landet. Men utover landsbygda vil man fortsette å gjøre ting slik de alltid er gjort. Taliban snakker til denne innstillingen.

Hvor lang tid tar det før afghanerne forstår at de selv må velte regimet? Korrupsjonen er en stor fiende. Den fantes ikke bare på afghansk side. De milliardene USA brukte, gikk tilbake til kontraktører i USA som ble rike på krigen. Da Biden trakk ut proppen, falt regimet sammen som et korthus.

Slik går det når man egentlig ikke bryr seg. Heller ikke om eget land og befolkning. Tyve år med krig som har bidratt til korrupsjonen i USA og millioner av migranter over grensen i sør, åpner døren til at USA vil ligne et tredjeverdenland.

For Biden-regimet kan det ikke gå fort nok.

Bak Wolasmals fremstilling av Afghanistan som trygt ligger en dypere mening: Også Vest-Europa vil bli trygt når islam tar over.