Hans Rustad 
Emmanuel Macron har trukket franske soldater ut av Mali. Frankrike har historisk et spesielt ansvar for Vest-Afrika som Macron ikke ser ut til å føle seg bundet av. Det meldes at IS’ innflytelse og makt vokser i det sentrale Afrika. Lovløsheten blomstrer i deres fotspor. Det kan bety økt migrasjon til Europa.
Frankrike har fullført sin varslede militære tilbaketrekning fra Mali, opplyser forsvarsledelsen i Paris.
Frankrike har hatt flere tusen soldater i Mali, der de har bistått regjeringsstyrkene med å bekjempe islamistopprørere.
Landet har opplevd to militærkupp siden 2020 og styres nå av en militærjunta.
I februar kunngjorde Frankrike at de som følge av problemer med militærjuntaen, ville trekke sine soldater ut av landet.
Mandag opplyste den franske forsvarsledelsen at den siste soldaten i den franskledede Barkhane-styrken nå har forlatt landet.
IS har direkte nærvær i tyve land og bruker tyve andre som logistikkområde
Det er bemerkelsesverdig at vestlige land som Frankrike så lett trekker seg ut. Hvis migrasjonen til Europa øker vil en innlysende strategi være å oversvømme Europa og plante egne soldater blant migrantene. Europeiske myndigheter har ikke sjanse til å holde oversikt, langt mindre kontroll. Afrikas problemer blir Europas. Dette er allerede ved å skje.
Trusselen fra den ekstreme islamistgruppa IS i Afrika vokser for hver dag som går, sier en ekspert på sikkerhet i Afrika.
Martin Ewi forklarte seg til FNs sikkerhetsråd om terrorgruppas økende styrke i Afrika tirsdag. Han sier at minst 20 land i Afrika nå rammes direkte av IS-aktivitet, mens gruppa bruker mer enn 20 andre land til logistikk, pengeinnsamling og annet.
– Det er nå regionale knutepunkter som er blitt korridorer for ustabilitet i Afrika, sier Ewi, som er tilknyttet Institute for security studies i sørafrikanske Pretoria og tidligere ledet AUs antiterrorprogram.
Han sier at grenseområdene til Tsjad, Nigeria, Niger og Kamerun er det største området gruppa er aktive i, mens flere områder i Sahel nå er blitt lovløse.
Gruppene som er aktive i de forskjellige regionen opererer uavhengig, men er alle sammen tilknyttet IS.
NTB 10. august
Vi hører svært lite om FN-operasjonen Minusma i Mali, til tross for at Norge deltar. Det er en av de farligste FN har deltatt i. 250 soldater er drept.
23. juli angrep jihadister de militæres største leir rett utenfor hovedstaden Bamako. Det er reell fare for at jihadistene vil ta kontroll over landet.
Malis største militærbase angrepet av jihadister for første gang
Malis største militærbase, som ligger rett utenfor hovedstaden Bamako, har for første gang blitt angrepet av ytterliggående islamister, melder juntaen i landet.
I løpet av det over ti år lange islamistopprøret har Kati-basen vært spart for slike angrep.
Ifølge militæret ble to kjøretøy fulle av eksplosiver sprengt utenfor leiren ved 5-tiden fredag morgen. Få timer senere ble det oppgitt at regjeringsstyrkene hadde drevet angriperne tilbake, og at situasjonen var under kontroll. To angripere skal ha blitt drept.
– Situasjonen er under kontroll, og en opprydding er i gang for å finne gjerningsmennene og deres medsammensvorne, heter det i en kunngjøring fra militæret
Juntaleder Assimi Goïta, som tok makten i et kupp i 2020, oppholder seg ofte på Kati-basen.
En gruppe med koblinger til al-Qaeda har tatt på seg ansvaret for angrepet.
Amerikanere og franskmenn advartTidligere på dagen slo amerikanske myndigheter alarm etter at lokale innbyggere meldte om skyting og eksplosjoner ved basen. Ansatte ved USAs ambassade fikk beskjed om å holde seg i ro inntil ny beskjed ble gitt. Beskjeden ble lagt ut på ambassadens nettsider.
Den franske ambassaden sendte samtidig tekstmeldinger til franske borgere, der det sto at Kati-basen var under angrep, og at folk burde være varsomme.
Det er også meldt at militæret sperret av veiene til basen, som ligger cirka 15 kilometer nordvest for hovedstaden.
Opprøret utvidesInntil nylig var islamistopprøret konsentrert om de nordlige delene av Mali. I det siste har imidlertid opprørerne vendt blikket mot andre deler av landet.
– I likhet med andre land i Sahel-regionen, som Burkina Faso og Niger, har større byer, også hovedstedene, i økende grad blitt omringet av en stadig spredning av islamistiske opprør som utgjør en stadig større risiko, sier Héni Nsaiba, seniorforsker ved The Armed Conflict Location & Event Data Project.
Samtidig har juntaen kommet på kant med Frankrike, som har hatt en større styrke utplassert i landet for å bekjempe islamistene. I februar besluttet Frankrike å trekke styrkene sine ut, ikke minst fordi juntaen har invitert inn det som skal være leiesoldater fra den russiske Wagner-gruppen.
Foten ned for nye FN-soldaterFor en uke siden ga juntaen beskjed om at den setter ned foten for rotasjon av FN-styrken Minusma, som også Norge deltar i. Over 250 FN-soldater er blitt drept i Mali siden 2012, noe som gjør landet til ett av de farligste i verden for FN-styrker.
Det er nå over ti år siden de ytterliggående islamistgruppene al-Qaida og IS startet opprøret i det vestafrikanske landet, som også er preget av politisk uro og har opplevd to kupp de to siste årene.
Her burde alle varsellamper lyse. Dette er som Vietnam som falt til kommunistene. Franskmennene led så store tap at de trakk seg ut etter slaget ved Dien Bien Phu og amerikanerne overtok. Da var det snakk om tusenvis av drepte.
Nå har ikke Vesten mage for å ta tap og liker ikke militærkupp. Men vestlige ledere synes ikke å forstå hvilken fare et destabilisert Sentral-Afrika representerer.
