Utviklingen i USA vekker bekymring, ikke minst innad. Anerkjente og respekterte journalister og kommentatorer bruker begrep som Stasi og Gestapo-metoder om FBIs oppførsel, og de tenker ikke bare på raidet mot Mar-a-Lago. Dette skiller seg imidlertid ut fordi det er første gang politiet ransaker privatboligen til en tidligere president. Hver gang Demokratene og justismyndighetene går etter Donald Trump, overskrider de grenser som tidligere har ligget fast: En sittende president går ikke etter forgjengeren. Det åpner for en sirkel av vendettaer.

Det finnes ingen parallell i nyere tid til det Demokratene og Biden-regimet har foretatt seg. Det begynte ikke med innsettelsen. Biden var med på å planlegge spioneringen på og overvåkingen av Trumps kampanje med falske bevis. Vi vet nå at rapportene den tidligere britiske agenten Christopher Steele skrev, var rykter og sladder fra mange hold, flere av dem med tilknytning til Kreml. Norske medier vil ikke dekke denne opprullingen, men befolkningen i Amerika vet det.

Det burde bekymre myndighetene at norske medier systematisk har feilrapportert om USA helt siden Trump dukket opp. Over så lang tid vil dette bli et sikkerhetsproblem for Norge. Vi er ute av stand til å forstå hva som skjer hos vår viktigste allierte.

Dette blir ekstra alvorlig når etterretning, PACs stinne av penger, Big Tech, medier og Demokrater går over fra å snakke om desinformasjon til å sende FBI ut for å arrestere folk.

FBI-sjef Christopher Wray satt sist torsdag foran Kongressen og skrøt av at de har tiltalt og/eller arrestert 850 for bråket på Capitol Hill 6. januar 2020.

Amerikanerne bruker ordet «weaponize» om bruken av politi og justismyndigheter mot opposisjonen og Trumps velgere. På norsk kaller vi det politisering, men det er mye svakere.

Representantenes hus vedtok natt til lørdag en pakke som bevilger 80 milliarder dollar til skatteetaten, IRS. Det skal ansettes 87.000 nye folk som skal gå etter skattebetalerne. Biden-regimet sier de skal ta de rike, som utgjør 1 prosent. Man trenger ikke 87.000 nye ansatte til å ta seg av dem. I tillegg skal disse ha rett til å bære våpen og bruke dødelig makt. Skattefuten vil være forberedt på å møte «motstand».

Opposisjonen frykter at skatteetaten vil gå etter America First-bevegelsen, tappe den for folk og ressurser. Amerikansk demokrati kan gå med i dragsuget. I USA mener totredeler av Demokratene ifølge en ny måling at det ikke er likhet for loven. Er norsk UD klar over denne utviklingen? Rapporteres det hjem fra ambassaden?

Under Obama ble nettopp IRS brukt som et våpen mot Tea Party-bevegelsen. Lederen het Lois Lerner. Konservative ble blinket ut og fikk ikke de fradrag de hadde krav på. Fakta ble erkjent, men Lerner slapp unna.

Vårt spørsmål til utenriksministeren er:

Norge regner seg som en humanitær supermakt og overvåker og intervenerer mot overgrep over hele verden. Ser norsk UD noen tegn til at USA bør inngå i overvåkingen? Er det trekke ved myndighetenes politikk som uroer norske myndigheter?

Amerikansk UD har en gruppe som overvåker den politiske utviklingen i Vest-Europa, herunder Norge. Ambassadens folk snakker med NGO-er, som det er mange av. Rapportene har en klar front mot høyresiden. Vi har selv blitt omtalt.

Hvis USA dreier i en repressiv retning, vil det kunne påvirke det norske demokratiet negativt? Daværende PST-sjef Hans Sverre Sjøvold brukte de bevingede ord «anti-statlig» virksomhet på pressekonferansen i vinter. Det er et så upresist begrep at det utløser spørsmål og frykt. Er det et uttrykk for at Norge beveger seg i samme retning som USA?

Kort oppsummert: Gjelder demokratiet bare venstresiden? Vi mener et demokrati uten ytringsfrihet for konservative ikke er noe demokrati.

Har USA slått inn på en repressiv vei som truer det amerikanske demokratiet?

Deler utenriksministeren noe av denne bekymringen? Ser hun noen grunn til den?