Kanskje det er noen som leser mine innlegg som har merket en underliggende forakt mot norsk media. Det var ikke alltid slik da jeg en gang hadde stor glede av å lese avisene på nett og slukte alt de skrev med søkke og snøre, og grunnen til at jeg lå i fosterstilling med alvorlig Trump Derangement Syndrome natten det ble annonsert at Trump hadde vunnet. Men heldigvis var ikke min diagnose permanent og jeg våknet fort av transen den venstrevridde pressen hadde satt meg i. Dessverre er mange bekjente i Norge fortsatt der, og det er både skremmende og trist å observere hvor indoktrinerende pressen kan være.

Noen dager prøver jeg å unngå å sjekke hva slags propaganda de kommer med om USA, men ofte hører jeg ikke på min indre stemme som forleden da jeg logget meg på pc’n og googlet fort NRK og inn på URIX. Og der møter jeg overskriften «Hvorfor er det nesten bare eldgamle politikere i USA?» Det brygger vist til generasjonskrig i USA. Okay! I fjor var det borgerkrig og grunnen til at et familiemedlem beordret oss til å flytte tilbake til Norge. Fearmonger pressen hadde skremt henne.  Unge føler seg ikke lenger representert i politikken. Hvordan endte landet opp med et gammelmannsstyre spør NRK?

Skal vi endelig få høre sannheten om Average Joe fra statskanalen? Han er for gammel og skrøpelig, styrer USA i senk, og har egentlig vært en middelmådig politiker siden har var med på å signere grunnloven i 1787. Joda, vi får vite at 79 år gamle Joe Biden er den eldste presidenten noensinne. Og ikke bare pusher mange politikere 70 og 80, men gjennomsnittsalderen på senatorer er 64 år. Men seksti er jo det nye førti NRK?  Sofie Høgestøl som er USA ekspert forteller at unge amerikanere ikke føler seg representert, og med alle de eldgamle er du plutselig pur ung som 50-åring. Jeg får da håpe det. Men ut i fra bildet av Høgestøl er hun veldig ung og da er 50 år eldgammelt.

Til informasjon er gjennomsnittsalderen på representantenes hus 57 år, og det foretrekker jeg framfor 32 år gamle Alexandria Ocasio Cortez, som enda ikke er, og aldri vil bli, tørr bak ørene. AOC for president 2024: Stuff that nightmares are made of.

USA-ekspert Deborah Lynn Kitchen-Døderlein, førsteamanuensis i amerikansk historie og kultur ved Universitetet i Oslo kan ikke understreke nok hvor stor fordel de som stiller til gjenvalg har pga navngjenkjennelse og tilgang til penger. Og plutselig går artikkelen om oldingstyre i USA nedenom og hjem, da Trump og republikanerne får resten av oppmerksomheten.  Og som alltid handler det om good democrat vs bad republican. Spedd på med noen løgner og halvsannheter her og der.

Å sørge for at velgerne kjenner navnet ditt er førsteprioritet i amerikansk valgkamp, og USA-eksperten klarer å komme med et usaklig stikk om ignorante og stokk dumme amerikanere, you guessed it, Trump-velgere:

«I USA tror man at dersom man kjenner igjen navnet til noen, er det fordi den kjente personen må være dyktig. Det var en av Trumps store fordeler. Han var en realitykjendis før han gikk inn i politikken.»

Videre: Valgkamp koster tid og penger og de er det lite av for millennial-generasjonene som fikk finanskrisen rett i fanget da de ble ferdig på skolen. Når de endelig kom seg på bena igjen, kom koronaviruset, og mange av dem sliter med enorme studielån som må betales tilbake.

Cry me a river. Kredittkort er den ledende årsaken til gjeld blant millennials og høyere utdanning som koster skjorta er ikke en rettighet.  Det er masse førsteklasses statlige skoler, community college/state college, for en billig penge. Og det er fullt mulig å jobbe ved siden av, som generasjoner før har gjort. Ifølge en Pew Research-undersøkelse fra 2015, er mer enn halvparten av millennials enige om at de er selvopptatte, og nesten like mange innrømmer å være grådige.

NRK forteller at millennials generasjonen har under syv prosent av all velstanden i USA. Babyboomerne på samme alder hadde 22 prosent, men tar ikke med at rikdommen til millennials mer enn doblet seg til over 9 billioner dollar under pandemien, slik Fortune kilden de linker til gjør.

Korona ødela særlig jobbene til unge voksne forteller USA-eksperten, spesielt i utelivsbransjen eller serviceyrker, og i USA hjelper ikke staten deg i like stor grad som her i Norge. En åpenbar løgn og som WSJ skrev i 2020 tjente omtrent halvparten av alle arbeidere mer i dagpenger under koronakrisen enn de gjorde på jobbene sine. Jeg var selv permitert under pandemien og tjente mer på dagpenger fra staten Florida en min vanlige lønn. Vi fikk også støtte fra myndighetene som alle andre amerikanere gjorde, totalt $6,400, skattefritt. Store familier fikk mye mer.

Så kommer en fabel fra Kitchen-Døderlein som påpeker at republikanske politikere gjør alt de kan for å gjøre det vanskelig for unge å stemme og [antichrist] Trump har skylden:

«Republikanerne er helt åpne om at de prøver å gjøre det vanskeligere for både unge og minoriteter å avlegge stemmen sin. De bruker Trumps store løgn om valgfusk som unnskyldning. Da blir det enda vanskeligere for unge å vinne.»

NRK lar altså USA-eksperten komme med ubgrunnede påstander som ikke har noen rot i virkeligheten. Bevis i det minste  anklagene med kilder og data. At republikanere gjør det vanskelig for unge og minoriteter å stemme er løgn fra venstresiden i USA, som blir gjentatt gang etter gang i norsk presse. Fakta er at et flertall støtter lover om velgeridentifikasjon. Samme lover de har i Norge! I en Rasmussen Reports-undersøkelse viser det seg at 69 % av svarte og 82 % av ikke-hvite minoriteter støtter velgerlegitimasjon.

Og flere fremtredende svarte konservative støtter valglover som den som ble vedtatt i Georgia. En av dem er Ken Blackwell.  Han er bekymret for demokratenes lovforslag HR 1 om føderalt valg som de hevder vil eliminere «rasistiske» statslover. Loven vil sabotere velger-ID-krav ved å tvinge delstater til å la hvem som helst stemme, med eller uten ID, hvis de signerer en erklæring som ikke kan verifiseres og som bekrefter deres valgbarhet. «Hva kan gå galt?» spør Blackwell:

«Hver gang republikanere foreslår fornuftige velger-ID-tiltak for å bidra til å sikre våre valg, reagerer liberale med å rope at det er velgerundertrykkelse og Jim Crow 2.0. Disse påstandene er falske, og de distraherer fra de virkelige spørsmålene om å fremme valgintegritet og forhindre svindel.»

Videre får vi en sentimental søtsuppe om den gamle, trygge kandidaten Biden:

«De unge håper at man får ferske kandidater på begge sider. Biden var den gamle, trygge kandidaten som var en overgang fra Trump-tiden. Men han er ikke laget for å fortsette denne kampen. Nå må han gi stafettpinnen videre til en ung og energisk person. Men Biden har drømt om å bli president siden han var tenåring, og det er vanskelig å gi fra seg makt når man først har det.»

Og så forteller de oss i en bisetning at Joe Biden gjør det veldig dårlig på meningsmålinger, og det hviskes på bakrommet om han bør droppe å stille i 2024. Men vi får ikke vite hvorfor han gjør det dårlig og insinuerer at det er alderen. Høgestøl forklarer oss og barna hvorfor:

«En del saker om alderen hans er kommet ut i større liberale tidsskrifter. Det er nok fordi de ikke kan ha en så gammel presidentkandidat. Når han er så upopulær og så gammel, er det ikke rart at krefter i partiet begynner å gå opp terrenget for at han ikke er den naturlige kandidaten.»

Begge ekspertene peker på Pete Buttigieg som en mulig kandidat dersom Biden trekker seg som kandidat etter mellomvalget. Oh Lord. Dermed kan det hende Biden vil føle på presset og ikke stille til gjenvalg, slik at en yngre person kan slippe til. Average Joe, always the good guy.

Og til slutt klarer Kitchen-Døderlein å forsvare Biden ved å vri det til at presidenvervet som er en av verdens mest krevende jobber har sjelden vært mer krevende:

«Inflasjon. Krig i Europa. Masseskytinger. Potensielt en ny pandemi i tillegg til at korona fremdeles ikke er ferdig. Det er enormt mye som må håndteres av presidenten.»

Gud hjelpe oss.