Ryszard Legutko, polsk filosof, medlem av Europaparlamentet og medformann for European Conservatives and Reformists Group, har latt seg intervjue av tidsskriftet Remix. 

Han forklarer hvorfor Polen ikke bør forvente at pengene fra gjenopprettingsplanen etter covid, NextGenerationEU, vil komme med det første – og hvorfor Polen bør slutte å gi innrømmelser til EU-kommisjonen.

Vi gjengir deler av intervjuet:

Mer enn halvannet år etter at NextGenerationEU ble vedtatt er det bare Polen og Ungarn som fortsatt ikke har fått en eneste cent fra EU-kommisjonen. Polen signerte et forlik med EU-kommisjonen i begynnelsen av juni. De fikk da vite at midlene trolig ville begynne å komme i september, men nu har Ursula von der Leyen gjennom media stilt nye krav til Warszawa. 

Når kan polakkene regne med å få de 35 milliarder euroene som skal tilfalle Polen gjennom NextGenerationEU?

– EU-kommisjonen gjør hva den kan for å forhale, eventuelt blokkere utbetalingen. Kommisjonen spiller et skittent spill og dens mål er å gjøre livet vanskelig for den polske regjering og aller helst erstatte den. Nyvalg er en ikke utelukket mulighet.

EU-kommisjonen stiller krav den ikke har rett til å stille. Alt oppstyret om rettsstaten er et åpenbart brudd på EU-traktaten. Så snart Polen etterkommer et krav, stilles nye absurde og på ingen måte akseptable krav.

For eksempel stiller EU-kommisjonen krav som om de etterkommes ville lamme det polske rettssystemet og føre til sosial uro. Som et resultat kan det regjerende partiet tape valget. Dette er en klar strategi fra Ursula von der Leyen og EU-kommisjonen. Om den polske regjeringen blir styrtet vil det øke hennes sjanser for en ny periode.

Så det vil ikke ha noen særlig betydning om Polen oppfyller eller ikke oppfyller EU-kommisjonens betingelser?

– Det dreier seg ikke om å hjelpe, men å stikke kjepper i hjulene for den sittende regjeringen i Polen. Man kan meget godt se hvordan kommisjonen arbeider, hvordan parlamentet fungerer, til og med hvordan EU-domstolen fungerer. Det handler om å styrke seg selv overfor konservative regjeringer i Øst-Europa. Da får de støtte fra mainstream, fra institusjonene, de viktigste politiske partiene – og vestlige regjeringer bryr seg ikke, hvorfor skulle de det? Et eller annet sted borte i Øst-Europa blir noen konservative trakassert, det er en bra ting…

Alt dette er et brutalt spill – ikke om europeiske verdier, rettsstaten og gjenopprettingen etter covid. Tanken er først og fremst å styrke Brussel og å styrte eller marginalisere høyreorienterte regjeringer i Øst-Europa.

Betyr det at økonomisk utpressing av Polen og Ungarn har til hensikt å utvide Brussels makt på bekostning av alle EUs medlemsland?

– Ja og nei. EU-kommisjonen vil ikke gå hardt ut mot de store aktørene i Vest-Europa som Frankrike og Tyskland fordi dens makt i stor grad springer ut av disse landene. Tyskland og Frankrike utøver sin politikk gjennom EUs institusjoner. Nu ønsker for eksempel kommisjonen å hjelpe Tyskland med gassforsyningen, mens den ikke ønsket å hjelpe Polen da millioner av ukrainske flyktninger strømmet over grensen.

Det er to maktstrukturer i EU. Det er den som er nedfelt i traktatene – og du kan gjenta så mange ganger du vil at alle medlemsland er likeverdige, men vi vet alle at de ikke er det. Romania på den ene og Tyskland på den andre siden er ikke likeverdige land. En traktatbestemmelse kan ikke styrke Romania utover den styrken landet politisk og økonomisk sett har. Ei heller kan en traktatbestemmelse svekke Tyskland eller Frankrike. Det er den realpolitiske virkeligheten.

Derfor foregår det hele tiden et uhyggelig spill i EU. Holdningen til traktatene er vil jeg si, ganske ubekymret. Det er den svakere delen av EU og det utnytter institusjonene til å utfolde sin makt; de kan blande seg, de kan gi ordrer, de kan true, de kan utpresse. Men de vil ikke gjøre det mot Tyskland, Frankrike og Nederland. 

På slutten av 2020 hadde Polen og Ungarn mulighet til å nedlegge veto mot det flerårige budsjettet. Det later til at det var eneste mulighet de to landene hadde til å forsvare sin suverenitet innad i EU. Muligheten ble ikke benyttet. Var det en feil av Morawiecki og Orbán å trekke seg fra vetoet? Siden muligheten ikke ble benyttet, hva kan gjøres nu?

– Det var nok en feil. Hverken Morawiecki eller Orbán setter pris på EU-institusjonenes besluttsomme kamp mot polske og ungarske myndigheter.

Noe annet er hva konsekvensen av vetoet ville blitt. Som jeg kjenner Den europeiske union ville det sannsynligvis blitt gjort forsøk på å omgå vetoretten, ettersom holdningen til traktater som sagt er ganske ubekymret. De ville trolig ha kommet med en finte som domstolen ville ha blåstemplet. Men det nytter ikke å gråte over spilt melk.

Det er imidlertid mye vanskeligere å svare på hva som nu kan gjøres. Den polske regjering har erklært at nok er nok, «non possumus». Hva det betyr vet jeg ikke, men jeg håper at Polen har kvittet seg med illusjonene. 

Krefter i regjeringspartiet ber Polen trekke seg fra NextGenerationEU og si opp Polens garantier for fellesgjelden på lånedelen. Men økte bidrag til EU-budsjettet for alle medlemsland for å dekke subsidiedelen av NextGenerationEU kompliserer bildet. Tror du det er mulig for Polen å trekke seg?

– Jeg er ingen jurist, men analyser sier at det ikke vil være enkelt. Det ville vært den beste løsningen, men både EU-kommisjonen og andre institusjoner ønsker generelt å frata oss penger. Det handler ikke bare om gjenopprettingsplanen, men også om EU-budsjettet. Det kan fort gå varmgang i tingene.

Du sa til Gazeta Polska Codziennie at det ikke er realistisk å vurdere Polexit på grunn av mangelen på samtykke i den polske offentligheten, men at EU før eller siden vil implodere eller kollapse. Har dette sammenheng med EU-institusjonenes forsøk på å øke sin makt og fremme av visse ideologier? Fører dette til EUs endelikt?

– Den europeiske union sår frøene til sin egen undergang. Antallet mennesker som er kritisk eller endog fiendtlig til EU er betydelig – faktisk enda flere i Vest- enn i Øst-Europa. Men også i øst vokser antallet. Rotet og arrogansen har en effekt.

Foreløbig er det bare to sentral- og østeuropeiske land som ikke vil underkaste seg, og det er tydelig at de forsøker å kvele motstanden for å hindre at ulydigheten smitter.

Men lignende ulydighet er også til stede i partier på høyresiden i Vest-Europa. Hvis disse får innflytelse vil konflikten hardne til. Ved franske valg stemmer en ganske stor andel på kandidater som mildt sagt er lite entusiastisk til unionen. Til og med EU-mannen Michel Barnier har sagt at Frankrike må ta tilbake sin juridiske suverenitet fra EU-domstolen.

Sannheten er at Europaparlamentets entusiastiske flertalls rop om «mer Europa» ikke gjenspeiler Europa som helhet.

PM @MorawieckiM wanted to take part in today's debate in the European Parliament on the situation at #EU borders with #Belarus. However, this request was rejected by @Europarl_EN.@ECRgroup Co-Chairman Prof. Ryszard #Legutko delivered 🇵🇱 PM's speech.

🎦 https://t.co/FVrg4CyIo5 pic.twitter.com/eaKd8f5lbl

— Poland in the EU (@PLPermRepEU) November 23, 2021

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her. Vi har trykket nytt opplag.